Da vi skulle reise til Trosterud, lurte både Menja og jeg på om vi kom til å få se noen troster der. Trosten er jo en trekkfugl, men den kommer jo tilbake i mars. Så det var absolutt en sjans, trodde vi .-Se, ropte Menja da vi ankom Trosterud skole. - Der er trostereiret!
I et ellers ganske nakent tre, så vi begge et stort reir. Men vi vet ikke så veldig mye om fugler, så vi var ikke helt sikre på at det var et trostereir. Kanskje det bodde en annen type fugl der?
Da vi senere hadde tatt inn sakene våre på skolen, så vi at elevene hadde malt et stort veggmaleri der med mange flotte fugler.
- Her må det da finnes trost, mente Menja, og viste meg en stor, tykk og fargerik fugl.
Det var neppe en svart-trost, så mye kunne vi begge se. Og heller ikke en gulbrun måltrost eller en gråtrost. Både den og de andre fuglene var mye mer fargerike enn som så.
Det var nok ikke troster. Men hva gjorde vel det? Uansett hva slags fugler som var malt på veggen - vi ble iallefall i kjempegodt humør av dem. Vi fikk god hjelp av noen gutter i 7.klasse og vaktmesteren til å sette ut stoler og matter, og satte i gang med riggingen så fort at vi ble ferdige en halvtime før første forestilling.
Begge forestillingene gikk også unna i en fei, enda det var veldig mange barn etterpå som hadde spørsmål til oss om vikinger og vikingtida. Det var så mange spørsmål at vi ikke rakk å svare på alle. Om noen leser bloggen vår og har spørsmål de fortsatt vil ha svar på, så svarer vi gjerne her på bloggen. For det finnes ikke noe verre enn å gå å lure på ting uten å få svar!
Vikingene for tusen år siden, syntes også det. De pleide å fortelle en historie om en mann som het Kvasir, som faktisk ble laget av vikinggudene fordi gudene mente at menneskene lurte på så mange ting. Gudene spytttet alle sammen i en stor gryte, og av det gudspyttet lagde de mannen Kvasir. Han kunne svare på absolutt alt.
I forestillingen vår, fortalte vi ikke den historien. Men den handlet litt om spytt den også, om fuglespytt. For fuglespytt var jo en av de tingene som dvergesmeden trengte når han skulle lage lenke til Fenris. Her ser dere de to fuglene som dvergesmeden kastet opp fra hulen sin da han lagde troll-lenken.. Alt fuglespyttet tok smeden, så de fuglene er nok nå temmelig tørre i munnen begge to...
Om dere lurer på hva slags fugler dette er, så vet vi iallefall at det ikke er troster. Noe særlig mer enn det vet vi ikke. Men kanskje vi kan svare bedre en annen dag? For selv om vi ikke har sett noe til Kvasir som kan svare på alt vi mennesker lurer på, så har jo jeg og Menja noe annet lurt: Grottekverna som kan svare på tre spørsmål hver dag. Det er ikke så verst det heller!
Det er nok skjæra som har bygd reir på Trosterud. Hun er en flink byggmester, som lager reir med tak over. Alt på denne tida har skjærene det travelt med å samle kvist. Det er artig å se som de strever med lange pinner.
SvarSlett«skjære – folketro. Ifølge eldre folketro var skjæra skapt av fanden, noen mente også at det hendte skjærtorsdag og at den hadde fått sitt navn etter det. Skjæra ble regnet for å være synsk og for å tilhøre huldra. Olsok var den hos huldra eller fanden, som beholdt de feteste. Man måtte ikke drepe skjæra eller ødelegge reiret; da hevnet den seg, og man ville miste lykken med buskapen. Skrek den nær huset, satt på taket, hakket i veggene el.l., varslet det fremmedfolk. Skrek den om natten, skulle det bli brann. Satt den på husdyr eller fulgte buskapen om morgenen, var det et dårlig tegn. Bygde den nytt reir, betydde det død. Var skjæra den første fuglen i juleneket, varslet det uår. Skjæra var en sladrefugl; spiste man skjæreegg, eller var skjæra det første levende man så skjærtorsdag morgen, ville man bli sladderaktig. Skjæreegg er prikket; hvis en gravid spiste slike egg, ville barnet bli fregnet. Mange steder ble skjæra imidlertid ansett for å være en lykkefugl. Godt år ble det om den sparket i tørrhøyet eller i gjødselen på åkeren.»
Sitat fra:
skjære. (2012-03-07) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/skjære/folketro
AA