Rykkinnplassen er ikke gammel. Den fikk navnet sitt for den lå så lagelig plassert på på veien til eller fra Bærumsverket. På Rykkind kunne folk rykke inn og ta seg en hvil.
Men Bergergården er gammel, kanskje helt fra eldre jernalder eller før det. Berger - eller Bergar som den het før - betyr gården ved bergene. Hvorfor skjønner du hvis du titter opp på Eineåsen.
Det var mye arbeid å få seg brød i vikingtiden! På Bergar dyrket de bygg og havre. Om våren spente Bergarbonden oksen for arden - plogen - og sådde byggkorn i plogfårene. Så var det å vente til høsten før byggkorn ble modent og kunne slås med sigd.
Så ble det endelig til mat: sodd og velling kokt i jerngryte, eller brødleiver og flatbrød stekt på takke. Men skulle det bli brød, måtte kornet først males til mel på en steinkvern, akkurat sånn som Fenja og jeg har. Det var tungt arbeid, for kornet måtte males flere ganger for å bli brukbart mel.
Fattigfolk tok gjerne med både aks, agner, snerpe og halm. Og var det lite korn, ble det blandet med bark. Fra kverna kunne det løsne ørsmå steiner. De kom også med i melet. Skikkelig grovbakstmel som gikk hardt ut over tanngarden!
Kverner hugges ut av fjell. Det beste steinslaget heter granatglimmerskifer. Grottekverna vår kommer fra
Hyllestad. Der drev de med produksjon og storeksport av kverner fra vikingtiden. Lignende kverner har vært brukt fra steinalderen og over hele verden!
Bygg fra Naturbildebasen, Fenja og jeg og store-kverna har John Vedde tatt.
