Endelig Engesland!

Endelig, vi er på Engesland! Etter en laaang tur på øde, glatte, snøfylte veier gjennom skogen,  - 20 minutter for seint - var vi endelig på Engesland skole. Herlig! Vi fikk hjelp av raske og snill kulturverter og kulturkontakten på skolen, og vips hadde vi alt utstyret lastet ut av vår rimete bil. Vi klarte å rigge så fort at forestillingen ikke ble så mye som ett minutt forsinket... ikke verst! Men så har vi også rigget veldig mange ganger før. Vi er rett og slett temmelig proffe på rigging av vikingting.

Engesland skole er ikke så stor, og det var bare 28 elever fra 1 - 4 trinn som skulle se forestillingen. Vi hadde gledet oss veldig, for dette var første forestillingen på vår nye Sørlandsturne.  Vi var litt usikre også. Hadde vi husket å ta med alle tingene, og husket vi alt vi skulle si?

Jada,  til begge deler. Vi hadde som vanlig tatt med alt - inkludert nyvaskede "gardiner", tau og bånd som pynter riggen vår. Og alle ordene i teksten hadde vi også med oss, klare til bruk ...

Det eneste som ikke var klart til bruk var den store seljefløyta som jeg bruker til å lokke fram viking-guder med, den sa ikke et pip før jeg hadde vannet den litt. Det er et godt triks for å få lyd i den. Her har den fått et helt vannglass. Det gjorde susen. Før elevene kom, var den blitt klar til innsats den også.

Elevene kom, og de moret seg stort. Det gjorde Menja og jeg også. Modige Emma la armen sin i Fenris-ulvens gap, og det gikk uten at Fenris fikk seg en arm å spise opp, heldigvis. Fenris spiste jo armen til viking-guden Tyr da han skjønte at han ikke ble sluppet løs fra Gleipne-lenken, men Emma var rask og fikk ut armen før noe skjedde.

Etter forestillingen var Menja og jeg raske til å rigge ned, og som belønning fikk vi riktige gode saker vi kunne putte i våre egne gap. Bare se her:

Det var den snille kulturkontakten på skolen som hadde ordnet en deilig lunsj til oss.

Takk for all hjelp, god mat og prat - det var flott å være på Engesland !

Flekkerøy!

Varelevering og Flekkerøy skole, stod det på skiltet som møtte oss sammen med en haug med sykler da vi ankom skolen i dag tidlig. Vi var litt i tvil om vi kunne kjøre inn der. Var vi varer? Menja og jeg fant ut at det var vi. Og, ja, det gikk helt greit! 

Skolen lå og badet i morgenlyset som et Soria Moria slott. Vi ble tatt i mot av blide kulturverter som bar inn tingene våre på null komma nix. Vi ble ferdige med riggingen så fort at vi rakk å kjede oss litt før 1 og 2 trinn kom - over hundre elever  til sammen.

Forestillingen gikk fint, og etter en liten pause var det på'n igjen med forestilling for 3 trinn.

På Flekkerøy var det to modige lærere - Jorunn og Vidar - som faktisk turte å legge hånda i Fenrisulvens gap. Og de var så raske ut med hånda igjen at de slapp å lide samme skjebne som guden Tyr. Han fikk jo armen spist opp av Fenris-ulven.

På Flekkerøy skole hadde 3. trinn akkurat lært om Tyr, så det var i grunnen greit at vi fikk snakket litt om ham og motet hans i dag. Det var jo ikke akkurat Tyrs-dag ( tirsdag), men faktisk Odins dag ( onsdag ) i dag. De hadde lært om det også, og syntes det var gøy at de fikk "møte" Odin underveis i forestillingen. Her har vi ham - han er lett å kjenne igjen på sitt ene øye og på ravnen som titter opp, er det Hugin eller Munin, mon tro?



Menja og jeg er ganske glade for at høsten her på Sørlandet i år er så mild, slik at vi slipper å kjøre rundt i masse snø og på isete veier. I dag var det høstfarger, sol og veldig vakkert på Flekkerøy. Takk for en fin dag!


   

Kampen på knausen

Navnet Kampen kan visst komme av ordet kamp som betyr fjellknaus. Kampen hørte til gården Bergsløkken. Navnet Kampen kan også komme fra Campement, den militære eksersis- og øvingsplassen på Bergsløkken gård på slutten av 1700-tallet.

Bergsløkken gård het først Berg og ble nok ryddet før vikingtiden. Og at det var folk på Kampen i vikingtiden er sikkert. I 2001, da de skulle lage et nytt sykkelstativ i et borettslag, gravde en mann med gravemaskin opp et vikingsverd fra en vikinggrav. Sverdet var fra rundt år 850, nesten 1200 år gammelt. Og for hundre år siden ble det funnet en vikinggrav. I den var det et sverd, tre økser, to skjoldbuler, en saks og en jernhank fra en gravhaug i Trysilgata. Kanskje det fins enda mer fra vikingtiden i jorda på Kampen!

Sverdet som ble funnet på Kampen var temmelig rustent. Jeg vet ikke hvordan det så ut, men det hadde nok tilhørt en stormann. Skal tro om det lignet på det sverdet Tor satte i munnen på Fenrisulven? Her ligger han bundet på øya Lyngve i sjøen Åmsvartne, med sverdet i munnen og han sikler så mye at det blir til elven Vån. Stakkars Fenris!

Øverst: ting av jern fra yngre jernalder, fra skolehistorie.com. I midten: vikingsverd fra Historiska museet Stockholm via kultur.akershus. Nederst: Fenris bundet med sverdet i munnen, han siklet så mye at det ble til en hel elv som het Vån, tegning fra et islandsk 1700-tallsmanuskript via wikimedia commons.

Disen i gråvær...

I Disen skoles skolegård står det noen flotte, gamle epletrær. Eller - kanskje det er riktigere å si at i den gamle eplehagen på Sanatoriet på Grefsen så har det kommet en hel skole blant epletrærne.....

Da vi ankom skolen, var været litt trist og grått. Men vi ble motatt med varme og omsorg. På denne skolen har de nemlig noen veldig flinke elevarrangører, som tok i mot oss og gav oss varm drikke i vakre Disen-krus.  Og sannelig var det ikke epler fra eplehagen på kruset også....

Det var ikke vanskelig å se at Emil, Tomas og Fredrik var elevarrangører. Se så fine skilt de hadde!

Assisterende vaktmester Einar hjalp også til med riggingen da vi kom. Han hjalp forresten til under forestillingen også - for gjett hvem som turte å legge hånden i Fenrisulvens gap på siste forestilling?  Svaret var nok Einar,ja. Sterk og modig, det var det han var. - Han ville nok ha passet godt i vikingtida, sa Menja etterpå. Ja, det tror jeg også. Styrke og mot var virkelig noe vikingene satte pris på. Derfor hadde de også en vikinggud som var ekstra sterk.  Han dukket opp i forestillingen også, det var denne karen her:

 Tor med hammeren!

Den modigste guden, så vi ikke noe til i forestillingen. Men jeg fortalte om ham, ikke sant? Det var Tyr. Vikingene mente også at han var veldig klok.  -Men var det så klokt å legge hånda si i Fenrisulvens gap, mon tro? På ordentlig?

Akkurat det tenkte jeg på, da jeg og Menja reiste fra Disen skole etter to forestillinger på skolen. Det er alltid mye å tenke på etter å ha møtt elever med mange kloke spørsmål.

Takk for at vi fikk møte dere, Disen-elever og voksne hjelpere. Når vi møter sånne som dere, så gjør det ingenting at dagen er grå....

Sulten ulv, sist sett i Asker!

Hjelp! Fenrisulven er så sulten at han vil sluke den dyrebare Grottekverna vår! I alle fall ser det sånn ut ....

At Fenrisulven var grådig sulten, det er det ikke tvil om. Historiene om han forteller om en ulv som krevde stadig mer av gudene når det gjaldt å få stilt sulten sin. Stakkars Tyr, han var den eneste guden som var modig nok til å fore ham etter hvert. Kanskje det var derfor Tyr var den som til slutt turte å legge hånda si i Fenrisulvens gap når de skulle binde ham med Gleipne-lenken? Kanskje Tyr tenkte at ingen biter av den hånda som gir mat? Men den gang ei. Fenris var jo ikke som andre. Og Tyr fikk kjenne akkurat det. Akk ja.

Bildet av Fenris og Grottekverna er tatt i Kulturhuset i Asker. Heldigvis hadde Menja tegnet et sverd i munnen på ham, så han fikk ikke bitt sammen over kverna. Så Grotte er fortsatt i god behold.

Vi var invitert til kulturhuset for å spille forestillingen vår for alle kulturkontaktene ved Askerskolene. I tillegg fikk 1.klassingene på SFO ved Drengsrud skole også se forestillingen. Et hyggelig publikum, - ikke sant, Menja? Selv om de voksne ikke var særlig modige. Det måtte et bursdagsbarn fra SFO til for å få lagt armen i gapet til Fenris! Heller ikke Ymer skremte barna. De hjalp til med å få temmet ham, for plutselig merket Ymer at det trakk i halen hans. Tre barn hadde tatt et godt tak i den, og de slapp ikke så lett, nei. Det hadde aldri Ymer opplevd før....



Etter forestillingen dro barna hjem, mens de voksne hadde møte. Menja og jeg fikk være med på møtet, og fikk frukt og kaffe. Det var godt å puste ut litt før vi skulle pakke ned alle sakene og vandre videre ned de 4 trappene og ut av kulturhuset som var en skikkelig labyrint. Aldri har vi gått så langt og lengre enn langt for å få rigget forestillingen vår.. Heldigvis fikk vi hyggelig hjelp  - og vips var vi på veien igjen.

- Neste stopp Gudvangen!!

Tyrs dag på Veståsen

I dag på Tyrs dag tirsdag var vi på Veståsen skole i Gjerdrum. Veståsen - det må vel bety den åsen som ligger i vest?
Det er nok en sånn ås som Vestre står på. Han er den ene av de fire dvergene som holder skallen til Ymer oppe - den som gudene brukte til å lage himmelhvelvingen av da de drepte Ymer. De andre dvergene heter Nordre, Søndre og Østre - en i hvert verdenshjørne - nord, syd, øst og vest.

Dvergene var flinke smeder, i hvertfall de som bodde i Svartalvheim. De smidde alle skattene til gudene.


Og så smidde de jo Gleipne, den lenken som bandt Fenrisulven. Gleipne var tynn som en silketråd, sterk som stål og nesten usynlig.

Den ble laget av slikt som ikke fins mer: Dameskjegg, lyden av katteposter, fjellrøtter, bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust.

Jeg tenker det ble brukt i Gleipne ,alt sammen både skjegget og trampingen og røttene og redselen og spyttet og pusten. Jeg har ihvertfall ikke sett noe av det på en stund.

Vestråsen skole er like ved almenningene på Raumariket, det eldgamle navnet på Romerike hvor raumerne bodde i vikingtiden. I almenningen går kuer og sauer fritt på beite om sommeren. Det gammelnorske ordet almenningr kommer fra almennr og betyr alle menn. Det var nok derfor Audhumla ble ganske yr i dag. Og det godt å være ved en almenning på Tyrs dag, for Tyr var gud for krig - og kuer. Heldigvis at han turte å legge armen sin i gapet på Fenris, ellers hadde det kanskje gått galt. Så nå står Fenris bundet på en holme i sjøen Amsvartner, til evig tid!

Dvergen som smir skatter til gudene er tegnet av E. Boyd Smith i 1902. Fenris som blir bundet er tegnet av Dorothy Hardy i 1909. Tyr er fra et islandsk manuskript fra attenhundretallet.