Hammerbakken på Leikvin

Hammerbakken var en liten husmannsplass under Løkengården. Like ved plassen var det en spikerhammer, en smie, som hørte til Bærums Jernverk, som Hammerbakkenplassen fikk navn etter. Bærums Verk er bare 400 år. Men Løken - eller Leikvin - er nok ryddet i jernalderen. Leikvin kommer fra lek og eng. Kanskje det var et eldgammelt kultsted på Leikvin, hvor folk samlet seg til leker og konkurranser og religiøse fester. Nesten som en slags eldgammel idrettsplass.

Vikingtiden er helt på slutten av jernalderen. Da var folk blitt flinke til å lage ting av jern. Smedene som kunne kunsten å smi redskaper og våpen var viktige folk. Og litt farlige. De var store og sterke og folk mente de kunne trolldomskunster.

For smedene var herre over luft og ild, jord og vann og forvandlet svart stein fra myra til skinnende blanke og sylskarpe sverd!




Myrmalm ble smeltet med trekull i en jordgrop eller blesterovn med leirevegger. En blåsebelg gjorde ovnen ekstra varm.

Det smeltete jernet samlet seg som en klump i bunnen av ovnen. Klumpen ble tatt ut av gropa med en tang og hamret ut med slegge, sånn at avfallsstoffene, slagget, ble skilt fra. Så ble jernet varmet opp enda en gang og smidd til hjelmer og ringbrynjer, pilspisser, spydspisser og sverd.



Men smedene lagde viktigere ting enn sverd. De lagde redskaper som gjorde det lettere å dyrke jorda og gå på jakt og skaffe mat til sultne munner. De lagde jernbeslag til plog og spader så de ble mye bedre enn de gamle trespadene og trearden. De lagde skarpe sigder og orver som skar kornet så lett som ingenting. De lagde lauvkniver som gjorde det lett å sanke kvister til vintermat til kuer og sauer og geiter. Og de lagde skarpe pilespisser og spydspisser som gjorde det lettere å treffe byttedyr på jakt.

Regin Smed var nok en av de aller beste smedene, både blant mennesker og svartalver. Det var han som lagde sverdet til Sigurd Fåvnesbane, det som drepte den fryktelige dragen Fåvne. Historien ser du over her, omtrent sånn som den ble hugget i stein for rundt 1000 år siden. Den historien må vi ta en gang, Fenja!

Øverst ser du Regin og Sigurd som smir, fra Hylestad stavkirke. Sigurdritningen nederst er fra Ramsundberget, begge vie Wikipedia Commons. Vikingvåpnene er fra Gamle Naboer.

Hammerbakken

Ser dere hvor fin linkjolen min er blitt? Det er Menja som har brodert den fine ørnen til meg. Jeg ble veldig glad for den. I går - på "skummeldagen" da det skjedde så mange små ulykker - fikk jeg et stort hull i kjolen min. Men i natt satte jeg med ned og sydde på ørnelappen, og nå er jeg blitt enda finere enn jeg var før.

Det er jo heller ikke en hvilken som helst ørn som er på lappen. Menja har brodert trollet Tjafse, forkledd som en ørn. Det var sånn Tjafse en gang klarte å røve både Idunn og eplene, for hun skjønte ikke at Tjafse hadde ørneham på seg. Ikke sant at Idunn skulle ha hørt på både Frøya og meg, og passet bedre på eplene sine? Nå som jeg har Tjafse på kjolen min, skal jeg jammen meg vise den frem til Idunn neste gang jeg ser henne. Så kanskje hun lærer snart...

Det var barna på Hammerbakken skole som var de første som fikk se kjolen med Tjafse på. Det passet jo veldig bra at jeg hadde pyntet meg så fint, for der var det et ekte bursdagsbarn i dag: Amanda. Hun fikk spille ekstra mye på trommen min på vikingverkstedet etter forestillingen, fordi hun hadde bursdag. Det var jo flaks at Amanda går i 3.klasse, for det var tredjeklassingene som fikk ha vikingverksted med oss. De i andre og i fjerde fikk bare se forestillingen denne gangen. Men egentlig hadde fjerdeklassingene litt flaks de også, for de fikk se teater selv om det egentlig bare var planlagt for 2. og 3. klasse. Det lønner seg å gå på Bærums minste skole, for da blir det plass til alle fjerdeklassinger i salen når vi spiller også!

Vi fikk god hjelp av mange elever både når vi kom og når vi var ferdig med å spille teater. Se hvordan en av tredjeklassingene la guden Heimdal oppå guden Tor - det ser ut som om Heimdal har fått langt hår.

- Ojjsann, nå har visst Heimdal tatt seg en skikkelig bit av Idunns epler, lo Menja, da hun fikk se ham.

Vi hadde en flott dag på Hammerbakken. Nå skal vi bruke helgen til å finne ut hvordan vi kommer oss best til Verdens Ende. Det var veldig hyggelig at noen av dere hadde lyst til å bli med oss , men vi tror nok det er best at vi går alene dit. Man vet jo aldri hvordan det blir å møte Fenrisulven der. Menja som er redd for ulver, gruer seg nok litt allerede....