Lesterud, rydning med lest

Lesterud var en liten husmannsplass som hørte til Skollerud. Skolli er den lille lure røde reven, så Skollerud betyr en rydning eller gård med mye rev.

I vikingtiden var det bare skog rundt Lesterud. Både Skollerud og Gro sin gård Grorud ble ryddet etter vikingetiden. Men på Helgi sin gård Helset bodde det folk.


Det kan ha bodd en skomaker på Lesterud en gang, for en skomaker bruker en lest når han lager sko. Men jeg lurer nå på om ikke Lesterudnavnet har med kølabrenning å gjøre.

For kull - eller køl som de sa i gamle dager - ble målt i lester. En lest er det samme 18 tønner eller 2 m³ kull. Jeg vet ikke om Povel Dominicusen som var husmann på Lesterud på 1700-tallet var skomaker eller kølabrenner. Like ved Lesterudplassen lå husmannsplassen Kølabånn eller Kullebunn. Der ble det ihvertfall brent kull. Og alle bønder og husmenn i Bærum hadde plikt til å hugge tømmer i skogen og brenne kull til Bærumsverket mens det var i drift.


Selve kølbrenningen foregikk i ei kølmile midt på svarte vinteren. Det var vanskelig og hardt arbeid å reise og brenne ei mile. Først reiste du "kongen", en stor stokk i midten av mila. Rundt kongen reiste du mileveden, 4 alen eller 2,5 m lang, stående litt på skrå. Langs "kongen" måtte det være en tennkanal. Når mileveden var på plass måtte mila dekkes med granbar - "bares"- og jord - "jordes" - og tennes. Mange kølabrennere "pjutret" litt på mila, leste fra Bibelen eller Svarteboka før de tente så mila skulle bli god.

Så måtte mila stå og ulme i 2-3 uker. I den tiden måtte kølabrenneren passe på som en smed, så varmen var helt riktig, ikke for varm og ikke for kald. Når tre varmes opp til 150 grader fordamper vann og sevje. Mellom 150 og 275 grader blir treet til kull uten å brenne opp, men blir temperaturen over 280 grader brenner alt opp.

En vanlig kølmile ga mellom 40 og 70 lester ved som det tok 120 dagsverk å lage og som Bærums Verk brente opp i masovene på et døgn. Det gikk med uhorvelige mengder skog og køl til å smelte jernet i den store masovnen på Verket! Du kan lese mer om kølabrenning her og her.

Og hvis du vil lære å lage dine egne kullstifter, sånne som vi skrev runer med, kan du klikke her eller her.


I vikingtidens skog var det et slags tre som nesten er borte nå. Det var barlind. Barlinden kan bli nesten 1000 år gammel og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.

Men barlind er utmerket til alle slags redskaper. Særlig godt er det til å lage buer av. Det er nok derfor barlind er treet til Ull, den beste bueskyteren av alle gudene i Åsgård. Han er den beste skiløperen og jegeren også og v isstnok en reser til å gå på stylter.


Ull bor i Ydalir. Barlinddalene betyr det. Det er en gård nord for Burudvann som heter Barlinddalen hvor det enda fins barlind og hvor det visst har vært seter i riktig gammel tid. Skal tro om Ull var der?


Jeg har forresten hørt at Ull giftet seg med skigudinnen Skade, etter at hun skilte seg fra havguden Njord. De har det nok fint nå, Ull og Skade, når de farer gjennom vinterskogen på skiene sine!





Vinterskogen har Th. kittelsen laget. Kullmile er fra Flesberg, foto fra Buskerud fylkesfotoarkiv. Barlinden er fra Deutschlands Flora in Abbildungen, 1796 og Ull er kommunevåpen for Ullensaker kommune.

Emma Hjorth på Tokas rydning

Er ikke Toka et rart navn? Det var et vanlig jentenavn i vikingtiden, og Toki var et vanlig guttenavn. Navnet kommer kanskje fra Tor, selveste tordenguden. Den første som ryddet gård der hvor Emma Hjorth ligger nå, var nok en som het Toki, og det var derfor gården fikk navnet Tokerud, som betyr Tokes rydning. Eller kanskje det var en husfrue der som het Toka?


Ingen vet når Tokes gård ble ryddet. Det kan ha vært i vikingtiden. Eller i middelalderen som kom etterpå. Men det har vært folk i på Emma Hjorth helt fra steinalderen. I hvertfall var det en steinaldermann som glemte igjen skafthulløksen sin.


Jeg vet ikke om det var epler på Emma Hjorth i steinalderen, men i vikingtiden vokste det villepler der. Vikingene var glade i epler. Epler var jo gudenes frukt. Noen av eplene hadde til og med magisk kraft. Ihvertfall de som Idunn passet på, de som holdt gudene unge og som jotnene i Jotunheimen så veldig gjerne ville ha tak i.


I Danmark på 900-tallet skjedde det noe med en viking som også het Toke og et eple.

Egentlig het han Palnatoke og var Jomsviking. Han var sterk og modig og flink med pil og bue.

Men en gang han hadde drukket litt for mye mjød, begynte han å skryte av hvor lett han kunne skyte et eple ned fra en stokk.


Da ba kongen Palnatoke skyte ned et eple - ikke fra en stokk - men fra hodet på Palnatokes egen sønn!

Palnatoke måtte gjøre som kongen sa. Han satte et eple på hodet til sønnen, ba ham stå musestille og tok fram tre piler. Med den ene skjøt han eplet fra hodet på sønnen, lett som bare det, og alle klappet og ropte.

"Men hva skulle du med de to andre pilene?" spurte kongen. "De to pilene" sa Palnatoke "de var ment for deg, konge, hvis jeg hadde bommet og det hadde skjedd noe galt med sønnen min!"

Kongen var Harald Blåtann og historien sier at Palnatoke senere fikk hevnet seg. Han skjøt kongen i baken, så ille at det ble kongens bane.

Syns du historien om Palnatoke virker kjent? Den ligner historien om Wilhelm Tell som kom rundt 450 år senere. Historien henger jammen sammen!

Epletegningen, fra Köhler's Medizinal-Pflanzen 1897 og skafthulløksen er fra Wikipedia.

Eik i lia - Tors tre

Er det fremdeles eiketrær på Eikeli? Det må ha vært mange der før, en hel li med eik. Og i den eikelia lå husmannsplassen Eikeli som hørte til Grav gård.

Jeg syns ikke jeg så noen eiketrær, forresten. Ihvertfall ikke noen sånne store gamle hule krokete eikestammer som har stått der i 1000 år, helt siden vikingtiden, kanskje med en skatt inni seg.

Det kan nemlig være skatter gjemt i slike hule eiketrær. Det er visst en stor eik et sted i Bærum hvor mestertyven Ole Høiland gjemte en skatt, kanskje den store skatten fra Norges Bank. Det hadde vært noe, å finne den!

Men den er kanskje borte nå. Veldig mange eiker er hugget ned og brukt til skipsbygging. Det kunne visst gå med opptil 200 eiketrær til bare ett skip. Vikingskip ble ofte bygd av eik for eikeveden er sterk og hard og tåler mye, til og med lynnedslag. Her er Fenja og jeg i et vikingskip på Lofotr, det er temmelig stort som du skjønner.


Det er nok på grunn av det med lynnedslagene at eiken er treet til selveste Tor med Hammeren! For når tordenguden kommer ramlende og skramlende over himmelen med geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran kjerra og det lyner og tordner som verst, da er det eiketrær lynene hans oftest slår ned i. Og eiketrærne er så sterke at de tåler lynene til Tor mye bedre enn alle andre trær.


Eikebildet er fra Wikipedia og vikingskipblidet er fra John Vedde. Det flotte frimerket med Tor er fra Færøyene.