Nygård skole

- Se så vakkert det er her!  Kan dette være skolen vi skal til, mon tro? Menja lurte. Men ikke lenge. For der hvor alle bilene stod parkert, der var skiltingen tydelig:  Vi var  fremme, ja. Ingen tvil .

     Vi var litt tidlig ute, denne siste dagen på turneen vår. Sola skinte, men det var kaldt om morgenen, så vi fortet oss inn i skolen for å se om vi kunne finne kulturkontakten, Tore.  Det første vi så inne på skolen, var fine katteplakater med månedens sosiale kompetansemål for små og store:



 

Vi fant snart Tore også. Han stod og ventet på oss ved gymsalen der vi skulle spille forestillingene. Han sa "Hei" og så på oss med et stort smil -  ikke ulikt katten på plakatene!



Gymsalen var en stor hall, en av de største vi har spilt i. Vi satte opp riggen vår på kortsiden, foran et av håndballmålene.  Så spilte vi to forestillinger. Mellom forestillingene fikk vi deilige påsmurte  rundstykker på lærerværelset.

Det var litt vemodig da den aller siste forestillingen på Vest-Agder-turneen vår var slutt. Det var så rart å pakke sammen, for nå visste vi at det blir lenge til vi skal møte blide skolebarn igjen.

Men oops - da så vi plutselig en som var havnet i garnet i håndball-målet:




Loke! Noen barn har fortalt oss at de synes han ligner på Michael Jackson. Andre synes han ligner på en vampyr. Det er kanskje ikke så rart, for det er mange historier fra vikingtida som forteller om hvordan Loke er en mester til å skape seg om. En gang var han en flue. En gang en sel. En annen gang en fugl.  Han har skapt seg om til en hest også, det gjorde han den gangen han fikk føllet Sleipner, hesten med 8 bein.
- Når jeg ser ham liggende i garnet her på Nygård, så tenker jeg på den gangen han skapte seg om til en laks, sa Menja. Akkurat det tenkte jeg på også.

Historien er sånn: De andre gudene var så sinte på Loke, at de hadde bestemt seg for å fange ham. Da de forstod at han hadde skapt seg om til en laks, så prøvde de å fange ham i et fiskegarn.
Loke gjemte seg mellom to stener på bunnen, men da gudene dro garnet over ham, kjente de at de kom borti noe levende. De gav derfor ikke opp. Gudene bandt søkker i garnet, sånn  at Loke ikke skulle komme seg under en gang til. Loke svømte foran garnet, og da han så at det ikke var langt igjen til havet, sprang han over garnet og kom seg opp i en foss.  Gudene sprang opp til fossen og delte seg i to flokker. Tor vasset ut i elven. Så dro de garnet. Loke forsto at han hadde valget mellom å springe på sjøen eller å sprette over nettet en gang til. Også denne gangen forsøkte han å sprette over, men nå grep Tor tak i ham. Fisken gled i hånden hans, men han fikk fast tak ved sporen. Det er derfor laksen smalner bak, heter det.

- Hva skjedde egentlig med Loke etterpå? Spurte Menja. Jeg var ikke helt sikkert. Så vi bestemte oss for å spørre Grotte om det en gang. På Nygård skole var det jo umulig å få svar. For Grotte var  stum som en østers etter å ha svart på de tre spørsmålene han hadde fått.. "Hånda må hvile, kverna må stå ", sa Menja og jeg til hverandre og pakket Grotte inn i bilen.

Da vi snudde oss og tok et siste overblikk over skolegården før vi skulle dra, så vi jammen meg enda mere garn.  På bildet jeg tok så det jo nesten ut som hele skolen var havnet i garnet!



Fullt så ille var det ikke.  Det var bare et klatrestativ jeg hadde tatt bilde gjennom.  Jeg tok et bilde til også.. For på Nygård skole var det malt så mange vakre bilder på ytterveggen. Jeg likte fiskebildet aller best. Vakre, frie fisker - som jeg håper aldri havner i noe garn.

Takk for oss, Nygård skole  - og alle hyggelige barn og voksne som vi møtte på Sørlandsturen vår!

Langenes skole

Inni denne røde boksen spilte Menja og jeg to forestillinger i dag. Denne dagen som har vært så utrolig våt! Men det synes ikke på bildet her. For da vi kom til Langenes om morgenen, så var det oppholdsvær en bitteliten stund. Jeg så mitt snitt til å ta et par bilder, mens Menja fant rektor som låste opp den røde boksen, det vil si gymsalen.

Mens jeg stod og ventet ved bilen med alt ustyret vårt, kom det en gutt og fortalte at jeg gjorde noe veldig ulovlig. Og det hadde han jo rett i.  " Langenes skole - Forbudt for motorvogn" stod det, svart på hvitt.

Men siden vi hadde så mye med oss, så fikk vi lov av rektor å kjøre inn likevel. Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg ikke hadde hatt den tillatelsen? Kanskje jeg hadde fått kjeft? Eller kanskje jeg måtte ha betalt en bot?

- Tenk om vi hadde levd i vikingtida, sa Menja da vi snakket om det etterpå.  - Å gjøre noe ulovlig, var ikke særlig lurt på den tiden. Hvis man gjorde noe riktig galt, så kunne man for eksempel bli lyst fredløs. Da fikk man ikke være sammen med familien sin eller noen andre, man måtte bo for seg selv i skogen eller på fjellet uten noen til å hjelpe seg.  - Da var det nok bedre med holmgang, sa jeg til Menja.  Hvis to menn var sinte på hverandre og ikke klarte å bli enige, så kunne de utfordre hverandre til holmgang. Det var en slags duell. Den foregikk på en holme, og da slåss de som var sinte på hverandre med sverd og skjold. Begge hadde med seg en hjelper - en skjoldsvein - som holdt skjoldet for ham. Vinneren av kampen fikk retten på sin side. Egentlig var det temmelig ille det også. Godt vi ikke har det sånn lenger!

Heldigvis var ingen sinte på oss på Langenes. De var rett og slett veldig blide! Både voksne og barn så ut til å trives i vårt selskap.  Og mens regnskurene kom i rykk og napp, så hadde vi det godt og lunt i den røde boksen som var gymsalen.  

Takk for oss !

Søgne og Ny-Hellesund og Hellig Olav

Søgne kommune har navn etter en elv, Søgneelva. Songdalselva kalles den også. Vikingene kalte elva for Sygna. Noen mener det betyr "elva som synger".



Kommunevåpenet i Søgne forestiller to varder. De står på på toppen av Helgøya - eller Helligøya - og det var visst vikingkongen Olav Haraldsson II Digre - selveste Olav den Hellige - som bygget dem.




En gang, ved Ny-Hellesund, eller Helligsund som det het før, ble Hellig Olav forfulgt av fiender. Da slo kongen sverdet sitt mot fjellet så det åpnet seg til et sund han fikk reddet seg igjennom.


Olavssund heter det og går mellom Kapelløya og Helgøya. Kabelø og Helleø står det på kartet. Som takk for redningen reiste kongen et kapell på Kapelløya . Enda kan man se ansiktet hans i fjellet i den trangeste delen av sundet. Det var en trollkjerring som satte det der fordi hun ikke ville slippe ham gjennom. Men Hellig Olav gjorde gygra til stein. Og der ligger hun den dag i dag, som skjæret Trollkjerringa.

På Søgne Gamle Prestegård står det forresten en runestein fra vikingtiden. Nesten 1000 år gammel er den. Der står det "auintr : risti : stin : þina aftir : kunuat : sun sn" - Øyvind reiste denne steinen etter Gunnvald, sønnen sin. Skal tro hvem de var, Øyvind og Gunnvald?

Øverst: Søgne kommunevåpen. Så kart fra Statens kartverk - Sjøkartverket. Nederst innskriften på Søgnesteinen fra Arild Hauges runer.

Lunde skole

Ridning forbudt? Tenk om vi hadde kommet med hest, sånn som mange vikinger sikkert ville gjort!
Da måtte vi ha satt fra oss hesten utenfor Lunde skole, det er sikkert.

Det er visst sånn med sykler også. Se bare her!

 Menja og jeg hadde så mye bære på, at vi verken hadde sykkel eller hest, men bil. Og vi fikk kjøre bilen helt inn til gymsaldøra, takk og pris. Der ble vi møtt av rektor og flere hyggelig lærere. En av dem var Kjersti Østmoe. Her ser dere Kjersti ønske oss velkommen:

På Lunde skole spilte vi 2 forestillinger, for 1, 2 og 3 klassingene. Det var gøy! For nå var det en hel måned siden vi hadde spilt teater. Heldigvis hadde vi ikke glemt det. Uansett var det likevel godt å få litt hjelp underveis. Både til å lokke frem kua Audhumla og dvergen, til å svare Grotte-kverna og til å hjelpe dvergen med å finne frem alt han trengte for å lage Fenrislenken. En av elevene kunne til og med fortelle om hvorfor det var logisk at det var røtter under fjell. Dvergen var helt enig med ham, og joda, røttene de ble funnet og brukt i lenken til Fenris. Og godt var det - så ble det beistet endelig bundet! Med hoggtenner og alt....

Da vi skulle reise hjem igjen, så klarte vi ikke la være å stoppe og ta bilder, for det var så fint på Lunde, syntes vi. Vakre hus, båter, og blomster...

Det var faktisk akkurat sånn på Sørlandet som vi hadde drømt om, Menja og jeg. Vi gleder oss til fortsettelsen!