Ask og eik i Gjerdrum

Gjerdrum het visst Gerðarvin i vikingtiden, en eldgammel gård med navn etter elva Gerð. 

Gerð kommer fra garð som betyr grense eller skille - eller gjerde. Vin betyr eng. 

Gjerdrum, det må vel være enga ved grenseelva? Eller ved gjerdet?  

På kommunevåpenet til Gjerdrum er det ihvertfall et gjerde, en skigard, et tregjerde lagd av vedskier. Sånne skigarder har folk brukt helt fra steinalderen. 

Det har nok bodd folk på Gerðarvin i flere tusen år, for det er funnet saker i jorda fra steinalderen,  gravrøyser fra bronsealderen og mange gravhauger fra jernalderen.

Gjerdrum skole ligger på Ask. Der vokser det nok asketrær. På Fjellstad litt sør for Ask står eventyrfortelleren P C Asbjørnsen sin eik - et digert eldgammelt eiketre. Det er visst 1000 år gammelt! Rart å tenke på at den har stått der helt fra vikingtiden. 

På Gjerdrum og Veståsen skole trenger de ikke værmelding for å finne ut
hvordan været blir i sommerferien. De kan bare se om ask eller eik får blader først. 

Kommer eik før ask blir det plask. Kommer ask før eik blir det steik. 
Jeg satte bildet av ask øverst, for sikkerhets skyld. 

Noen sier verset litt annerledes: 

"Spretter eik før ask,

får sommærn plask.

Spretter ask før eik,

blir sommærn bleik."
Bleik sommer, skal tro om det er bra? 

 

Gjerdrum kommunevåpen fra Wikimedia Commons. 

Ask og eik fra "Bilder ur Nordens Flora" via Prosjekt Runeberg. 

Gøy i Gjerdrum!

Gjerdrum Barneskole 

                         

Menja og jeg tok med trolldomsteltet vårt og reiste til Gjerdrum kommune. Der møtte vi 2. klassingene på Gjerdrum og Veståsen barneskoler, flotte og hjelpsomme kulturverter og omsorgsfulle og flinke kulturkontakter. Takk for all innsatsvilje, kloke spørsmål, smil og latter....

                           

På Veståsen dukket det også opp en journalist som skrev om vikingdagen i Romerikes Blad.

Der kan dere se hvor gøy vi hadde det i Gjerdrum!!

Gjerdrum, hjem med gjerde

I går lærte jeg mye: Jeg lærte at Gjerdrum betyr "heimen med gjerde rund" at det kommer fra en gammel gård som het Gjeri. Gerðarin sa de visst i vikingtiden. "Enga ved grenseelva" kan det kanskje også bety?

Den elva er kanskje Gjermåa? Og det gjerdet som er i kommunevåpenet er nok en skigard.

Sånne skigarder har folk brukt helt fra steinalderen. Så Gjerdi-gården er nok gammel. Det bodde sikkert noen der i vikingtiden. Og kanskje lenge før også, for det er funnet saker i jorda som er helt fra steinalderen! Det er gravrøyser fra bronsealderen og mange gravhauger fra jernalderen i Gjerdrum.

Fenja fortalte at senteret i Gjerdrum kommune heter Ask. Så jeg tenker nok at folk i Gjerdrum har god oversikt over hvordan sommeren blir. De kan bare gå ut og se på trær og se om det er eik eller ask som får blader først om våren. Kommer eik før ask blir det plask, kommer ask før eik blir det stik.
Tenk å ha et kommunesenter oppkalt etter selveste Yggdrasil, verdenstreet med krone i himmelen og røtter under jorda. Fenja tror at jeg liker Ratatosk, det vesle ekornet som farer opp og ned i Yggdrasil med sladder og vondord. Men jeg er da ikke sånn?

Hvis jeg kunne velge ville jeg vært hauken Verfolne som får sitte helt i toppen mellom øynene på en ørn! Eller kanskje den skumle ormen Nidhogg som gnager på roten i Nivilheim. For da trengte jeg ikke være redd for noe! Og ihvertfall ikke ormer.

Finn Stokker har designet kommunevåpenet.
Asken er fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885.
Nidhogg er fra Yggdrasilfrisen som henger på Rådhuset i Oslo og er skåret i tre av Dagfinn Werenskiold.

Skolen vest i åsen...

På Veståsen skole var det først noen veldig blide barn som møtte oss. Var dette kulturvertene, mon tro? Nei, for kulturvertene var ute og gikk på ski denne dagen. Så barna som møtte oss var ikke ordentlige barn. De var malt på veggen utenfor gymsalen der vi skulle spille forestillingen vår.

Det var så fint malt, at jeg nesten skulle tro det var Male-Menja som hadde gjort det. Men Menja og jeg hadde jo ikke vært der før, så det var nok ikke henne.

På Veståsen skulle vi spille en forestilling for 1. og 2 klasse  - samtidig. Men da vi skulle starte, så var det ikke bare kulturvertene som hadde forduftet. Det var ingen 2.klassinger i gymsalen heller. Heldigvis var det mange 1.klassinger på plass som publikum, så vi hadde noen å spille for. De lo og koste seg og svarte riktig på spørsmålene mine om Ymer og hadde mange vanskelige spørsmål som Menja og jeg måtte svare på til slutt. Menja fortalte dem at buksa mi var blå fordi stoffet var farget i tiss ( urin), og det syntes jeg var litt flaut. Men er det så mye bedre å ha en rød bukse farget av ekle, kravlete lus? For det har Menja. Vikingene måtte bruke det de hadde i naturen når de skulle farge ull og stoffer til klær, tepper og seil.  Og jeg synes de var ganske oppfinnsomme. For tenk bare å komme på å prøve å farge noe i tiss.... Potteblått, kaller noen den fargen som det blir da.

Vi var litt lei oss da vi reiste hjem igjen. For det viste seg at 2.klassingene ikke var forsvunnet. De hadde bare trodd at vi skulle spille forestilling for dem seinere på dagen. Så alt var en misforståelse. Vi får håpe vi får møte dem en annen gang, ikke sant Menja?

Ask så Ask på Ask

I dag så eleven Ask trestammen Ask på tettstedet Ask i Gjerdrum kommune. For der var jeg og Menja i dag med askestammen vår og alle de andre rare tingene vi pleier å ha med oss. På Ask, i Gjerdrum kommune, der barna går på denne skolen:

- Så rart, sa Menja da vi kom inn i skolegården. - Det er ikke et eneste aske-tre her! Hun hadde nesten rett i det, men ikke helt. For se på skoleskiltet. Der ser iallefall jeg et tre. Det er sikkert en ask, tenkte jeg, men jeg glemte å spørre Kjersti kulturkontakt om det. Hun viste oss nemlig gymsalen der vi skulle spille forestillingen vår. Og da ble det så mye bæring og sjauing og rigging at vi glemte å lete etter aske-trær, både Menja og jeg.

Men midt i forestillingen kom jeg på det igjen. For da vi viste frem to tørre trær og ville ha elevene i 1. og 2. klassse til å fortelle oss hva de gamle gudene lagde av dem, så gjettet barna fra Ask det med en gang. Og en av elevene fortalte til og med at han het Ask, også, akkurat sånn som det første mennesket som gudene laget av en aske-stamme.

Vikingene var veldig glade i aske-trær. De fortalte hverandre ofte om det store aske-treet i Åsgård, hos gudene. Det treet ble kallt for Yggdrasil, eller Lærad.

Visste dere at flere dyr holder til i det treet? Geita Heidrun spiser av bladene, og de fire hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro tygger på knoppene. Øverst oppe i treet sitter en klok ørn, og mellom øynene på ørnen sitter en hauk som het Verfolne. Noen ganger forteller jeg om det til Menja. Men da må jeg passe meg og ikke nevne den ekle ormen Nidhogg som ligger og gnager på treets rot. Menja er litt redd for ormer. Men hun liker veldig godt ekornet Ratatosk - han som løper opp og ned langs stammen med beskjeder mellom dyrene i treet!