Gull i haugen

Gullhaug skole - den har vel et flott navn! Gullhaug er den nordøstlige delen av Gommerudfjellet eller Eineåsen. Noen sier at den heter Gullhaug fordi solen skinner så pent på fjellet akkurat der.

Men jeg tror nå heller at det er gull inni den haugen! Og en svartalvsmed som står der inne, svett og svart og sur og gretten, i den mørke varme smia si og smir alle slags kostelige saker.

Omtrent sånn som på tegningen av Ivaldesønnene Brokk og Sindre som holder på å smi hammer til Tor. Loke er der også. Han surrer omkring i flueham som svirrer omkring og prøver å ødelegge for svartalvsmedene. Det ender det med at Loke får sydd igjen munnen sin. Den historien må vi ta en gang, Fenja!


Flinkere smeder enn svartalvene har det aldri vært. De smidde skip som går både til lands og til vanns og som kan puttes i lomma som et lommetørkle! De smidde griser med gullbust som rir gjennom luften og lyser om natten! De smidde gullhår og gullsmykker og en gullring som drypper åtte nye gullringer hver niende natt! Og sånne gullbrakteater som jeg har på kjedet mitt.

En brakteat er en liten gull- eller sølvplate med en hempe eller et hull til å ha i kjede og med et bilde og kanskje med magiske runer preget på den ene siden. Mange vikinger hadde gullbrakteater med runer rundt halsen til beskyttelse. Og litt til pynt. Fenja sier at mine brakteater ikke er av gull. Men de ser da ut som gull, ikke sant?


Den flinkeste svartalvsmeden var han som smidde Gleipnelenken. Tynn som en silketråd, nesten usynlig og så sterk at den holder selveste Fenrisulven bundet! Laget av dameskjegg og kattetramp, fjellrøttter og bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust.


Dameskjegget før i tiden var forresten kjempesterkt. Det var mye sterkere enn manneskjegget, så det var derfor det ble brukt i Fenris-lenken. Alt dameskjegget ble nok brukt, for det er jo ingen damer nå til dags som har har skjegg.

Ivaldesønnene tegnet Arthur Rackham i 1907. Tegningen av Fenris som ligger bundet med sverd i munnen er fra et islandsk 1700-talls Snorre-manuskript, begge fra Wikipedia Commons. Og så er det kjedet mitt med to gullbrakteater på.

Gullhaug

Jeg gledet meg til  å komme til Gullhaug! Kom jeg og Menja til å finne gull der, mon tro?

Nei - det var ingen gullklumper på Gullhaug skole. Men vi fant mye annet fint. For eksempel: For første gang denne høsten fant vi lekeapparater med rim på. Det er ganske vakkert med rim, synes jeg. Dere som går på Gullhaug skole, skjønner sikkert hvor jeg har tatt dette bildet. Se gjennom lekeapparatet, så skimtes faktisk skolebygningen vi spilte forestilling i.

Inne på skolen, nede i kjelleren, i en fin sal, skulle vi spille forestillingen vår. Vi fikk hjelp til å bære inn tingene våre, og så kom kulturkontakten med deilig te og kaffe til oss.

Mmm - det smakte godt....mye  bedre enn tørre gullklumper!

Da elevene på Gullhaug skole kom, så hadde ikke de gull heller. Men det viste seg at de var noen skikkelige "gullunger" - sånne koselige barn som liker teater og vikingverksteder  og rare vikingdamer som oss.

 Vi hadde en flott dag sammen med dere, alle elever i 2. og 3. klasse.

Og en ting til: Alle tredjeklassingene sang og plystret jo så fint på vikingverkstedet - kanskje de har det som vi kaller "gullstruper"?

Så  - EGENTLIG - så fant vi jo gull på Gullhaug likevel, Menja.

 Og den opplevelsen er jammen meg gull verdt!