Men jeg tror nå heller at det er gull inni den haugen! Og en svartalvsmed som står der inne, svett og svart og sur og gretten, i den mørke varme smia si og smir alle slags kostelige saker.
Omtrent sånn som på tegningen av Ivaldesønnene Brokk og Sindre som holder på å smi hammer til Tor. Loke er der også. Han surrer omkring i flueham som svirrer omkring og prøver å ødelegge for svartalvsmedene. Det ender det med at Loke får sydd igjen munnen sin. Den historien må vi ta en gang, Fenja!
_by_Arthur_Rackham.jpg)
Flinkere smeder enn svartalvene har det aldri vært. De smidde skip som går både til lands og til vanns og som kan puttes i lomma som et lommetørkle! De smidde griser med gullbust som rir gjennom luften og lyser om natten! De smidde gullhår og gullsmykker og en gullring som drypper åtte nye gullringer hver niende natt! Og sånne gullbrakteater som jeg har på kjedet mitt.
En brakteat er en liten gull- eller sølvplate med en hempe eller et hull til å ha i kjede og med et bilde og kanskje med magiske runer preget på den ene siden. Mange vikinger hadde gullbrakteater med runer rundt halsen til beskyttelse. Og litt til pynt. Fenja sier at mine brakteater ikke er av gull. Men de ser da ut som gull, ikke sant?
Den flinkeste svartalvsmeden var han som smidde Gleipnelenken. Tynn som en silketråd, nesten usynlig og så sterk at den holder selveste Fenrisulven bundet! Laget av dameskjegg og kattetramp, fjellrøttter og bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust.
Dameskjegget før i tiden var forresten kjempesterkt. Det var mye sterkere enn manneskjegget, så det var derfor det ble brukt i Fenris-lenken. Alt dameskjegget ble nok brukt, for det er jo ingen damer nå til dags som har har skjegg.
Ivaldesønnene tegnet Arthur Rackham i 1907. Tegningen av Fenris som ligger bundet med sverd i munnen er fra et islandsk 1700-talls Snorre-manuskript, begge fra Wikipedia Commons. Og så er det kjedet mitt med to gullbrakteater på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar