Endelig Engesland!

Endelig, vi er på Engesland! Etter en laaang tur på øde, glatte, snøfylte veier gjennom skogen,  - 20 minutter for seint - var vi endelig på Engesland skole. Herlig! Vi fikk hjelp av raske og snill kulturverter og kulturkontakten på skolen, og vips hadde vi alt utstyret lastet ut av vår rimete bil. Vi klarte å rigge så fort at forestillingen ikke ble så mye som ett minutt forsinket... ikke verst! Men så har vi også rigget veldig mange ganger før. Vi er rett og slett temmelig proffe på rigging av vikingting.

Engesland skole er ikke så stor, og det var bare 28 elever fra 1 - 4 trinn som skulle se forestillingen. Vi hadde gledet oss veldig, for dette var første forestillingen på vår nye Sørlandsturne.  Vi var litt usikre også. Hadde vi husket å ta med alle tingene, og husket vi alt vi skulle si?

Jada,  til begge deler. Vi hadde som vanlig tatt med alt - inkludert nyvaskede "gardiner", tau og bånd som pynter riggen vår. Og alle ordene i teksten hadde vi også med oss, klare til bruk ...

Det eneste som ikke var klart til bruk var den store seljefløyta som jeg bruker til å lokke fram viking-guder med, den sa ikke et pip før jeg hadde vannet den litt. Det er et godt triks for å få lyd i den. Her har den fått et helt vannglass. Det gjorde susen. Før elevene kom, var den blitt klar til innsats den også.

Elevene kom, og de moret seg stort. Det gjorde Menja og jeg også. Modige Emma la armen sin i Fenris-ulvens gap, og det gikk uten at Fenris fikk seg en arm å spise opp, heldigvis. Fenris spiste jo armen til viking-guden Tyr da han skjønte at han ikke ble sluppet løs fra Gleipne-lenken, men Emma var rask og fikk ut armen før noe skjedde.

Etter forestillingen var Menja og jeg raske til å rigge ned, og som belønning fikk vi riktige gode saker vi kunne putte i våre egne gap. Bare se her:

Det var den snille kulturkontakten på skolen som hadde ordnet en deilig lunsj til oss.

Takk for all hjelp, god mat og prat - det var flott å være på Engesland !

Jepp! Fenja og Menja på Jappa!

- Jepp, sa musa.  - Dere er kommet til rett sted. Dette er Jappa skole. Og dere skal spille to forestillinger i gymsalen rett ved siden av meg her...

Det er ikke helt sikkert musa sa det. Men den kunne ha gjort det. For det var sant: Vi spilte våre to siste forestillinger på denne lille turneen på Jappa skole i Grimstad. Hele turen nedover Setesdalen hadde vi spilt på kulturhus, grendehus, musikkrom og små scenerom. Men denne dagen var vi i gymsalen. Det er faktisk det vanligste når vi reiser rundt for skolesekken. Å se et kurvball-stativ bak teltet vårt er faktisk noe vi har sett veeeeeldig mange ganger før...

Gymsaler er bra å spille forestilling i når vi skal ha mange elever på en gang. Det hadde vi på Jappa. Over 200 elever på en dag! Det var mange flere enn vi hadde spilt for tilsammen  i løpet av de første fire dagene på turen vår.  Det ble stor stemning og fullt trøkk.

Selv katten som dvergesmeden kastet opp i lufta da han smidde lenken til Fenris, ser litt fortumlet ut der han ligger. Lydnivået var ganske høyt da katten kom susende over teltstanga og havnet på gulvet sammen med alle de andre tingene som dvergesmeden brukte for å lage den sterke lenken: Kvinneskjegg, fjellrøtter, bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust. Alt samlet inn av elevene på Jappa. Takk skal dere ha!

"Nå skal vi slutte, nå skal vi gå
Takk for at dere, kom hit og hørte på",
sang vi for aller siste gang på turen vår.  Så var det pakking og bæring og hyggelig farvel-prat med elever og lærere før vi satte kursen hjemover igjen.

Vi reiste IKKE hjem på ulver med hogg-ormer til tømmer, slik som jotunkvinnen Hyrokken gjør her.  Det hadde vært en fin avskjed, det.  Men kanskje barna på Jappa hadde blitt litt redde. Kanskje Menja hadde blitt redd også. Hun var jo ikke særlig høy i hatten da hun skulle legge armen sin i gapet på en annen ulv, Fenris, litt tidligere på dagen. Hun var faktisk så redd at hun måtte få hjelp fra lærerne. Godt de var modigere enn henne.

Takk til de som hjalp oss!

Vel blåst i Byglandsfjord

Tuuuuut! 

Menja kan kunsten å blåse i horn. Veldig ofte klarer hun å tute i hornet sitt lenger enn meg. Veldig irriterende! Det skjedde på Byglandsfjord oppvekstsenter også. Foran alle elevene i 1 - 4 klasse.  To ganger. Men alle gode ting er tre, og tredje gangen var det jeg som tutet lengst! 

Dette skjedde idag,  i Årdalshallen: 

Vi fikk stenge scenen i gymsalen, og vips ble det et lite, svart rom vi kunne sette teltet vårt opp i:

e 

, 

Elevene satt på de grønne mattene foran teltet, og det så ut som om de koste seg. De hjalp til også. Med gode råd, og ikke minst med ting som dvergesmeden trengte for å lage lenken til å binde den fæle Fenrisulven med. Her er alle tingene: Kvinneskjegg, kattetramp, fjellets røtter, bjørnens redsel, fuglespytt og fiskepust. Alt dette ble brukt til å lage den usynlige lenken som vikinggudene bandt Fenris med. Derfor finnes de heller ikke mer! 

Etter forestillingen fikk elevene lov til å gå rundt teltet vårt og se alle tingene vi hadde brukt i forestillingen. Det var ganske rotete bak teltet. Det var litt av hvert å rydde opp i før vi kunne komme oss avgårde!

I dag fikk vi heldigvis hjelp av Åse Kristin både før og etter forestillingen. Her er det korn fra Grotte som skal feies opp. 

Takk for hjelpen! 

Holviga skole!

Vi har lagt Arendal kommune bak oss, og nå i dag var vi i en ny kommune: Grimstad. Kommunen har et flott kommunevåpen med en seilskute på, og det passer bra, for her har vi sett mye hav og mange båter. Skolen vi reiste til i morges het Holviga, og Menja og jeg skulle spille i Holvigahallen. Det var en kjempesvær hall, som vi var nødt til å dele opp med en skillevegg for ikke å drukne helt i det store rommet.

Vi ble møtt ved døra av snille Berit, som både viste oss til rette, sørget for å få opp skilleveggen og hentet kaffe til Menja og te til meg ( akkurat det vi ønsket oss).

Sånn så det ut da vi hadde fått opp teltet vårt:

Vi spilte to forestillinger i Holviga, begge to for 1 - 4 klasse. Mellom de to forestillingene hadde vi en ganske lang pause. Været var så fint ute, at vi tok med oss brettet fra Berit og satte oss til ute på en fjellknaus rett utenfor hallen. Det angret vi ikke på! Sola var varm og lufta frisk, og vi fikk nye krefter til dagens siste forestilling.  

Det var noen fine trær utenfor hallen, noe jeg også fortalte smeden fra Svartalvheim om da han kom og spurte etter røtter. Jeg mente at han kunne ta med seg noen røtter fra disse trærne og bruke når han skulle lage lenke til Fenris. Men nei da, det ville han ikke. Han ville bare ha røtter fra fjell, sa han. Mon tro om det er røtter under det fjellet Menja og jeg sitter på? Iallefall hadde elevene fra Holviga funnet fine fjellrøtter som de hadde med seg i lommene sine og kastet til smeden. Heldigvis. Smeden ble glad, og han fikk laget ferdig lenken til Fenris. 

Vi hadde en fin dag på Holviga skole - hjertelig takk for oss! 

Asdal skole!

Asdal skole stod det på et skilt foran noen store bygninger. Jepp! Vi var fremme. Det var her vi skulle spille 2 forestillinger i dag. Vi fikk hjelp til å lesse av og få inn tingene våre, og så var det ikke lenge før teltet vårt stod klart til forestilling.

Sånn så det ut fra høyt oppe i amfiet. Mange elever lurte nok på hvordan det så ut bak teppene våre. Vanligvis får ingen gå bak. Det fikk de ikke i dag heller. Men her er et bilde som viser litt av det som er å finne bak den grå dvergedøren:

Her finner vi blant annet Tor med Hammeren opp ned, og vår nyeste rekvisitt: Fisken Nemo! Han ble kjøpt i Arendal i går, og ligger forventningsfull og spent foran sin aller første forestilling. Egentlig pleier vi å ha med en ekte, stinkende tørrfisk, men tørrfisken vår fikk små, ekle dyr i seg, og vi måtte kaste den i det vi reiste avgårde til Aust-Agder. Vi ville jo gjerne ha med en fisk, så vi har vært på jakt etter en på denne turen. Så ble det altså Nemo som fikk være med. Det han gjør i forestillingen vet alle elevene fra  1- 4 klasse på Asdal skole: Han hopper høyt i været i det dvergesmeden smir lenke til Fenrisulven. Den inneholder jo blant annet fiskepust, og det er derfor fisken skal hoppe over tverrliggeren sammen med kvinneskjegget, fuglene som spytter, fjellets røtter, katten som tramper og bjørnen som har mistet redselen sin.  Elevene på Asdal likte veldig godt at Nemo var med, det hørte vi på kommentarene som kom da de kjente ham igjen. Bra premiere, Nemo!!

Dagen i dag var nok en fantastisk sol-dag på sørlandet, enda det er midten av september. Menja og jeg var ute mens vi ventet på første forestilling, og her er Menja i solskinnet i det hun gjør sine siste forberedelser:

Foran oss, på asfalten, skinte også sola. Faktisk. Ja, bare se her - sånn så det ut i skolegården på Asdal skole:

Jeg er med på bildet jeg også. Ser dere det?

Tusen takk, alle blide elever på Asdal skole, - takk for en hyggelig dag hos dere!

Ask med flere - i Asker

La oss presentere: Selveste Ask, jordens første mann ...

... i  Asker! 

Ja, at han var  i Asker, det vet 4. klassingene fra skolene Blakstad, Heggedal, Hofstad, Solberg og Vardåsen.  I  forrige uke møtte de både Ask og alle de andre som vi har med oss når vi spiller "Si oss hva verden er laget av " inne i det fine lokalet på låven til kulturskolen i Asker.

Det var en stund siden vi hadde hatt opp riggen vår og spilt forestillingen, så det var ekstra morsomt å spille for Asker-elevene. Mange sa etterpå at de likte det de hadde sett, og Menja fikk et håndfast bevis etter en av forestillingene. Se her: En liten blomsterkrans av markblomster! Hun hengte den opp på fanen vår, så alle skulle få se hvor fin den var. Tusen takk til dere som lagde den!




Asker-elevene møtte som sagt Ask, jordens første mann. Mytene sier at gudene laget en menneskemann av en en tørr aske-stamme, og en menneskedame - som de kalte Embla - av en alme-stamme. I forestillingen vår trekker vi også frem andre myter, f.eks. myten om Fenris-ulven. Slik har Menja tegnet hodet hans- merk hoggtennene... ingen melketenner her, nei.

Og hvem er så han som står foran Fenris?  Elevene fra Asker vet det: Dvergen, smeden fra Svartalvheim som laget en magisk lenke som kunne binde ulven. Ikke verst, egentlig, for gudene klarte det ikke selv!
De som ser nøye etter, kan også se hodet mitt ( Fenja) som snakker med dvergen, og tingene som han måtte ha for å kunne lage lenken.

Bildet er slett ikke tatt i Asker, men ute på et vikingmarked i Gudvangen, på Vestlandet. Det er ute på denne måten vi kommer til å spille forestillingen vår nå i sommer. Vi skal til Årnes, Borre, Lofoten, Sørreisa og Harstad.

Ses vi?

Åseral

Veien fra Mandal til Åseral i dag var lang - nesten to timer - men du verden så vakker! Høstfarger, tåke, stille vann..Menja og jeg klager ikke på turen, det er sikkert. 

Åseral skole var vakker den også, der den tronet på toppen av bakken med busker fulle av rim og sølepytter med is på da vi kom dit i morges. Nå nærmer vinteren seg.

Skolen var veldig fin, og denne dagen fikk vi spille i et ekte amfi. Med flotte røde og blå stoler. Hyrokken som henger på teltet vårt ser ut som hun liker dem, hun også...

Her på Åseral dukket Fenrisulven for første gang opp med tunge. Det var faktisk en av elevene som foreslo at han måtte ha det, og da var ikke Menja vanskelig å be, hun tegnet den med en gang, og la til noen blod-dråper også. Hun var litt verre å be når hun skulle legge armen sin i gapet på Fenris, det turte hun faktisk ikke. Godt at lærer Sigrun var mye modigere. Hun turte! Og heldigvis mistet hun ikke armen sin, slik som guden Tyr!



Vi hadde en fin dag med dere alle på Åseral. Takk for all hjelp fra flinke og sterke elever - det gjorde dagen vår mye enklere. "Dette var mye morsommere enn å gjøre matte", sa en gutt da det var slutt. Det synes Menja og jeg også.  Heia Åseral!

Hos Yddir på det hemre neset ved Øgderen

Alt dette har vår venn Arne Juksemage fortalt: Yddir betyr spiss eller odde og var navnet på en elv, Odde-elva - den som lager odder og nes i elveløpet. Yddir ga navn til Øgderen, innsjøen den rant ut av. Ved Øgderen lå det en gård på et nes - det hemre, hemmelige neset - altså Hemnes - som ligger i det store Raumariki hvor raumarene bodde. Nå heter det Romerike. Og Raumr betyr dunder og elvelarm. Jammen er det mye å lære av navn.

Og her vi altså på Hemnes, på vikingmarked hos Yddir vikinglag. Det er midt i teateret og jeg har prøvd å tegne noe som publikum skal gjette hva er.

Det var noen som gjettet på ekorn. Og kanin. Hæ - kanin! Det er jo selve den digre, ville, grusomme, farlige Fenrisulven! Han som er større enn en hest! Og når han åpner gapet så rasper han skyene med tennene sine! Fenja syntes han lignet en liten valp, så da tegnet jeg på noen digre hoggtenner. Men det ble kanskje litt vel mange hoggtenner. Det er jammen ikke lett.

Under her har noen andre prøvd å tegne Fenris, bundet med den magiske Gleipnelenken på holmen Lyngve i sjøen Åmsvartnir, med Tyr sin arm i magen og Tor sitt sverd i kjeften, mens det renner en hel elv av sikkel ut av gapet hans. Vån heter den elva.

Stakkars Fenris, han kunne vel sluppet det sverdet? Kunne de ikke bundet ham sånn?

Øverst: Yddir vikinglag sin logo. Så bilde av oss med Fenris som Malin Rikardsdotter Lagerkranz har tatt. Så en tegning av Fenris fra et gammelt islandsk manuskript fra ca 1680, AM 738 4to via wikimedia commons og nederst min Fenris-tegning.

Kampen på knausen

Navnet Kampen kan visst komme av ordet kamp som betyr fjellknaus. Kampen hørte til gården Bergsløkken. Navnet Kampen kan også komme fra Campement, den militære eksersis- og øvingsplassen på Bergsløkken gård på slutten av 1700-tallet.

Bergsløkken gård het først Berg og ble nok ryddet før vikingtiden. Og at det var folk på Kampen i vikingtiden er sikkert. I 2001, da de skulle lage et nytt sykkelstativ i et borettslag, gravde en mann med gravemaskin opp et vikingsverd fra en vikinggrav. Sverdet var fra rundt år 850, nesten 1200 år gammelt. Og for hundre år siden ble det funnet en vikinggrav. I den var det et sverd, tre økser, to skjoldbuler, en saks og en jernhank fra en gravhaug i Trysilgata. Kanskje det fins enda mer fra vikingtiden i jorda på Kampen!

Sverdet som ble funnet på Kampen var temmelig rustent. Jeg vet ikke hvordan det så ut, men det hadde nok tilhørt en stormann. Skal tro om det lignet på det sverdet Tor satte i munnen på Fenrisulven? Her ligger han bundet på øya Lyngve i sjøen Åmsvartne, med sverdet i munnen og han sikler så mye at det blir til elven Vån. Stakkars Fenris!

Øverst: ting av jern fra yngre jernalder, fra skolehistorie.com. I midten: vikingsverd fra Historiska museet Stockholm via kultur.akershus. Nederst: Fenris bundet med sverdet i munnen, han siklet så mye at det ble til en hel elv som het Vån, tegning fra et islandsk 1700-tallsmanuskript via wikimedia commons.

En skummel dag på Linderud...

Dagen begynte bra. Sola skinte, og jeg kom fram til Linderud skole i god tid. Jeg var så heldig å møte en elev-arrangør som fortalte at jeg hadde kommet til rett plass. Mens jeg ventet på Menja bestemte jeg meg for å ta noen bilder av skolen som lå og badet i sol-lyset....

Men: O gru!! Det skulle jeg visst ikke ha gjort. For plutselig så jeg nesten bare blå himmel.

For nå lå jeg på bakken. Jeg hadde snublet, hadde fått føle skolegården på kroppen, bokstavelig talt. Først trodde jeg det hadde gått bra, men så skjønte jeg at jeg hadde slått meg skikkelig. Faktisk hadde jeg brukket et ribbein. Skumle greier...

I sånne situasjoner er det godt å ikke reise rundt aleine. Heldigvis kom Menja, og hun og elevarrangørene fikk båret inn alle tingene og satt matter og stoler på plass, mens jeg tok det litt ekstra med ro. Og ikke lenge etterpå ble vi servert oppskåret frukt av elevarrangørene,

Den frukten virket jammen bra. Jeg klarte faktisk å gjennomføre forestillingene for 1. og 2.klassingene på Linderud. "An apple a day, keeps the doctor away", lærte jeg da jeg var liten.  Et eple om dagen holder doktoren borte!  Mon tro om det var eplet som var littegranne magisk, akkurat som Idunns magiske epler som var med i forestillingen?

Her ser dere flere av gudene fra forestillingen: Heimdal, Loke, Frøya, Tor og helt til høyre står lille Idunn. Uten eplet sitt. Men det er ikke jeg som har spist det, jeg garanterer! For jeg følte meg VELDIG  gammel da jeg fikk kreket meg hjem etter dagen på Linderud skole.

Om eplet til Idunn er spist, så tror jeg heller det er den skumle Fenrisulven som har spist det. Et lite jafs med hoggtennene bare... og vips var det borte....kanskje? Men i så fall var det ikke særlig lurt av ham. Idunns epler er jo ungdomsepler. De som spiser dem blir yngre i en fei. Det gjelder å ikke ta for mange biter av gangen! Men Fenrisulven er sikkert temmelig grådig. Du skal se at han snart blir så ung og  liten som den lille ulvevalpen som Menja tegnet først. En Fenrisulv med melketenner - det er iallefall ikke særlig skummelt!!