Ingen hvile i Vestby!

Plutselig var tiden kommet til en ny runde med "Fenja og Menjas trolldomstelt". Vi pakket og dro av sted til Vestby kommune. Der besøkte vi tre barneskoler på rekke og rad:

Første skolen denne uka: Vestby

Så var det Brevik sin tur: Som dere ser, så kom vi til paradis..

Men hvor i all verden er dette?

 

Svar: Vestbyhallen!  Ved Bjørlien skole.

Det var gøy å komme tilbake igjen til Vestby, det var vi begge enige om. For vi har vært her før, og vi vet at her blir vi alltid godt tatt i mot. Denne gangen har vi møtt 1. klassinger og 2. klassinger som ble med og
" lekte viking"  med oss. Grønne, brune og hvite kappekledde barn hørte fortelling, sang og spilte vikingmusikk, risset runer og malte korn til mel.

Takk til alle vi har møtt - både små og store vikinger. Spesiell takk til lærerne på Bjørlien skole som hjalp oss litt ekstra med å få på plass alt utstyret vårt da Menja sitt tog ble skikkelig forsinket, og alt så temmelig mørkt ut en stund. Men med deres hjelp ble vi ferdig rigget i tide, og elevene rakk alt de skulle gjennom før skolebussen gikk. Det var litt ekstra pes, men vi klarte det. Vi er ikke Fenja og Menja for ingenting!

Ja, for vi er vant til å slite litt.  Dere husker nok fortellingen vi fortalte, der hadde vi jo også mye pes mens vi var hos kong Frode.  Kong Frode var ikke den som lot Fenja og Menja hvile lenge av gangen, nei : Bare en liten hvil mens leir-gjøken gol, og så en enda mindre hvil mens han sang en sang. Skikkelig dårlig gjort... 

- Denne turneen er ikke akkurat noe hvilehjem , sa Menja da  vi stod utenfor Vestbyhallen klare til å dra videre. Og det hadde hun rett i. Men elevene på Vestby skole, Brevik skole og Bjørlien skole gav oss så mange fine opplevelser, at det er nok de ivrige elevene vi kommer til å huske når vi tenker tilbake på denne uka.  Og på det fine vinterværet. Se, så fin snøen fortsatt ligger i Vestby, med solskinn på: 

Vi så forresten en kjempefin sol inne et sted også, en "Munch-sol" , på Vestby skole:


En sånn sol ønsker vi oss i neste uke - for da har vi påskefri!
Takk for oss, Vestby, vi kommer gjerne igjen til dere....

Siste stopp: Brevik

Dagen på Brevik begynte litt dumt. Først kjørte vi oss vill. Heldigvis traff vi en snill dame som fortalte hvor Brevik skole var.  Men da vi kom dit, så fant vi ikke kulturvertene. Enda vi visste at de skulle møte oss. Hvor i alle verden var de? Vi lette. Utenfor gymsalen, på parkeringsplassen og rundt omkring. Menja gikk til og med inn i skolehuset og fant kontoret, men der var det ingen å spørre. 

Det endte med at vi bar inn alt ustyret selv. Da plutselig var de der: Vegar, Anna og Ingrid fra 7.klasse.Så flott at vi fant hverandre til slutt! For de hadde med te til meg og kaffe til Menja ( akkurat sånn som vi liker det), og de satte fram matter og benker som 1. og 2.klassingene skulle sitte på under forestillingen. De hjalp oss etter forestillingen også, med å rydde og ordne og bære ut tingene våre. Så kjære kulturverter på Brevik skole: Tusen takk for all hjelp i dag. Den satte vi veldig pris på.

Dette var den siste forestillingen på årets turne for den kulturelle skolesekken i Akershus. Det  var litt vemodig å tenke på det. - Men vi har iallefall mange gode minner fra skolene i Gjerdrum og Vestby, trøstet Menja meg etterpå. - Tenk på alle de kloke spørsmålene vi har fått..  Og så mange hyggelige elever vi har møtt.  Og det er så gøy å høre at de ler av oss! Menja måtte le da hun tenkte på det. Ja, dere har vel lagt merke til at Menja elsker når publikum ler. Men så er hun også "Morsomme- Menja"! Jeg er veldig glad for akkurat det. Selv om hun er litt rampete. Noen barn har fortalt meg at hun ikke en gang klarer å gå pent når vi to går med Grottekverna.

På Brevik ble vi vinket farvel av mange blide barn - de hadde stilt seg opp i snøkanten i sola for å ta farvel med oss.  En gutt spurte oss:  - Skal dere kjøre til Verdens Ende og se om Fenrisulven sitter der? Det var et passende spørsmål. For Menja og jeg skal reise langt nå.  - Vi  skal  iallefall holde god utkikk etter Fenrisulven på veien, lovte vi barna på Brevik.

Jeg startet med å speide gjennom et bildekk som hang i en liten skog ved Brevik skole. Der var det iallefall ingen Fenrisulv. Eller ... ?  

Fra Brevik i den brede viken

Tenk om vi hadde hatt et vikingskip, Fenja! Da kunne vi pakket teltet vårt og alle sakene oppi det. Og flatbrød og tørket kjøtt og tørrfisken vår, så vi hadde mat, og kanskje en ku, så vi fikk melk, sånn som vikingene. Og et kart. Vikingene hadde ikke kart. Men de var flinke til å navigere etter sol og stjerner. Noen ganger kom de feil, men på den måten fant de nytt land. Som for eksempel da Naddodd kom ut av kurs på veg til Færøyene og fant Island.

Men vi måtte nok hatt et kart. Kanskje et sånt som dette, selv om det ble tegnet mer enn 500 år etter vikingtiden. Men det har ihvertfall mange sjømonstre, og det er alltid godt å vite hvor de er hen. Hvis du klikker på kartet b lir det større og da kan du kanskje se noen sjømonstre.

Tenk om vi kunne seilt avgårde i dag! Fra Brevik i den brede viken og rett ut fjorden til det store åpne havet og helt til Frankrike! Der måtte vi seilt opp en lang, lang elv. Og på slutten av den elven måtte vi nok båret skipet vårt et stykke.

Før eller siden hadde vi vel kommet oss til Aurillac i Frankrike, der hvor alle Saler- kuene venter på oss. De blir nok veldig glade når vi forteller dem at det aller første vesenet i verden var en slektning av dem som het Audhumla!

Og så kunne vi jo svippet innom verdens ende på veien, sånn som vi lovet Brevik-barna, og sett om Fenrisulven fortsatt sitter på holmen Lyngve i sjøen Åmsvartnir, bundet med lenken Gleipne og med sverdet til Tor i munnen sin. Stakkars Fenris! Jeg syns det er dumt med sverdet. Det er ille nok å være bundet bestandig. Derfor har jeg tegnet ham uten sverd, jeg!

Kartet er tegnet av Olaus Magnus sitt Carta Marina fra 1539. Audhumla som slikker fram Bure er fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Og Fenris er en Menja-tegning.