Sulten ulv, sist sett i Asker!

Hjelp! Fenrisulven er så sulten at han vil sluke den dyrebare Grottekverna vår! I alle fall ser det sånn ut ....

At Fenrisulven var grådig sulten, det er det ikke tvil om. Historiene om han forteller om en ulv som krevde stadig mer av gudene når det gjaldt å få stilt sulten sin. Stakkars Tyr, han var den eneste guden som var modig nok til å fore ham etter hvert. Kanskje det var derfor Tyr var den som til slutt turte å legge hånda si i Fenrisulvens gap når de skulle binde ham med Gleipne-lenken? Kanskje Tyr tenkte at ingen biter av den hånda som gir mat? Men den gang ei. Fenris var jo ikke som andre. Og Tyr fikk kjenne akkurat det. Akk ja.

Bildet av Fenris og Grottekverna er tatt i Kulturhuset i Asker. Heldigvis hadde Menja tegnet et sverd i munnen på ham, så han fikk ikke bitt sammen over kverna. Så Grotte er fortsatt i god behold.

Vi var invitert til kulturhuset for å spille forestillingen vår for alle kulturkontaktene ved Askerskolene. I tillegg fikk 1.klassingene på SFO ved Drengsrud skole også se forestillingen. Et hyggelig publikum, - ikke sant, Menja? Selv om de voksne ikke var særlig modige. Det måtte et bursdagsbarn fra SFO til for å få lagt armen i gapet til Fenris! Heller ikke Ymer skremte barna. De hjalp til med å få temmet ham, for plutselig merket Ymer at det trakk i halen hans. Tre barn hadde tatt et godt tak i den, og de slapp ikke så lett, nei. Det hadde aldri Ymer opplevd før....



Etter forestillingen dro barna hjem, mens de voksne hadde møte. Menja og jeg fikk være med på møtet, og fikk frukt og kaffe. Det var godt å puste ut litt før vi skulle pakke ned alle sakene og vandre videre ned de 4 trappene og ut av kulturhuset som var en skikkelig labyrint. Aldri har vi gått så langt og lengre enn langt for å få rigget forestillingen vår.. Heldigvis fikk vi hyggelig hjelp  - og vips var vi på veien igjen.

- Neste stopp Gudvangen!!

Drengsrud - Dreng sin rydningsgård

Det var nok en mann som het Dreng som ryddet Drengsrud-gården. Dreng betyr "en ung og modig mann" og var et ganske vanlig guttenavn i Norge i middelalderen. I Danmark er en dreng en gutt.

Rud kommer fra rydning - det å rydde seg en gård. Mange gårder med navn som ender på -rud ble ryddet i middelalderen. Kanskje DReng var en trell som ble satt fri etter vikingtiden, da Norge ble kristnet, og som brøytet seg en liten rydning i utkanten av en storgård?

Det var en stor jobb å brøyte seg en gård. Du måtte rydde unna trær og busk og kratt, få vekk røtter og stein, pløye jorda og bygge deg hus, med bare nevene, øks, hakke og ard.

Men sagnet sier at Dreng Drengsrud var fryktelig sterk, så det var kanskje ikke svære jobben for ham. Folk kalte ham Drengsrudkjempen og han kunne løfte digre kampesteiner like lett som om de var småstein.

Dreng lå i strid med Tåbe Skauom på Skaugum-gården om hvor grensen mellom gårdene gikk. For å løse det ble de enige om å kaste noen digre steiner fra Drengsrud mot Skaugum. Den steinen som landet lengst unna skulle markere grensen mellom dem.

Hvor den steinen landet vet ikke jeg. Men den ligger der visst den dag i dag. Det sies også at Tåbe druknet i en myr som heter Tåbemyr. Deromkring spøker det har jeg hørt ...


Kanskje både Tåbe og Dreng var i slekt med de store og sterke jotnene fra Utgard? De v ar nok ikke så store som Utgards-Loke, eller Skryme som han også ble kalt - han som hadde en vott hvor Tor overnattet en gang sammen med Loke og menneskebarna Tjalve og Roskva. Du ser ham under her, og på haugen ved siden av ham står Tor og prøver å kakke ham i hodet med hammeren sin. Så store var de nok ikke, nei.

Øverst: Bonde som skjærer rug med sigd, fra The Tacuinum Sanitatis, en helse-håndbok fra middelalderen via wikipedia.
Skautrollet i midten: Th. Kittelsen, det ligner litt på Skaugumsåsen syns jeg.
Og nederst: Digre Utgard-Loke og lille Tor, Ludwig von Maydell 1842 via wikipedia.