Stovner med stubber

Stovner-navnet kommer ordet stufnar som betyr trestubber. En stofn er en trestubbe på norrønt. Stovnergården ble sikkert ryddet et sted med mange trestubber, kanskje en gang på 1200-tallet.

Men det kan ha bodd vært folk der før den tid. Det er funnet eldgamle gravrøyser i området. Og på Fossumberget like bak Øvre Fossum gård er skålgroper hugget inn i fjellet, fra bronsealderen eller eldre jernalder - lenge før vikingtiden.

Den gamle allfarveien mellom Oslo og Romerike, Tjodgata, gikk over Stovner. Romerike betyr raumarenes rike og der bodde det mektige høvdinger i vikingtiden. Da Norge ble kristnet og pilegrimer begynte å vandre til Olav den helliges grav i Nidaros, var det den vegen mange tok. Oldtidsveien kalles den i dag. Her står det mer om Tjodgata.


På Stovner snakket vi om hvem som var den eldste av gudene. Odin var barnebarnet til Bure som Audhumla slikket frem, så det var nok ham. Bure fikk en sønn som het Bor. Han ble kjærest med Bestla og de ble foreldrene til Odin. Bestla var datteren til jotnen Bortorn, så Odin var egentlig halvt jotne. Det sies at Bestla var søsteren til Mime, han som byttet til seg øyet til Odin mot at Odin fikk drikke av visdomsbrønnen.

Odin hadde to brødre som het Vilje og Ve. Det var de tre brødrene som lagde Ask og Embla, de første menneskene, av to trestokker de fant på en strand. Og det var de tre brødrene som drepte kjempen Ymer og lagde verden av ham. De la kjempen som et lokk over det store tomrommet Ginnungagapet. Blodet hans ble til sjøer og hav. Og skallen hans ble til himmelhvelvingen, holdt oppe av de fire dvergene Nordre, Søndre, Østre og Vestre. Kanskje de står der ennå, en i hver himmelretning - nord, syd, øst og vest?

Bildet øverst: Olaus Magnus' tegning av to pilegrimer med pilgrimsstav, hatt, veske og drikkeflaske, fra Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, via borreminne. Så Audhumla som slikker frem Bure, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Så Odin som vandringsmann av Georg von Rosen 1886, begge via wikimedia commons.

Østensjø skole

Med teltstengene på bilen, satt jeg en halvtime og ventet på Menja etter at jeg hadde ankommet Østensjø skole i dag tidlig. Jeg hadde tenkt å kjøre de siste metrene opp til skolen når klokka ble halv ni, for da var avtalen at vi skulle få hjelp av elev-vertene ved skolen. Men plutselig kom elev-vertene ned til bilen min. For de hadde nok skjønt at en stappfull bil med treplanker på taket måtte ha noe med Fenja og Menja og gjøre. Elev-vertene hjalp oss inn og på plass i gymsalen, kom med te, kaffe, vann og pepperkaker og satte stoler og matter på plass. Takk til dere - Rebecka, Max og Ingrid fra 7.klasse og Daniel, Gard, Marit og Maren fra 6. klasse. Aldri har vi vel fått hjelp av så mange elev-verter på en gang!  Dermed kom alt utstyret raskt på plass, og vi kunne nyte synet av den helt spesielle gymsalen på Østensjø skole.

Se bare her:

Bak vikingteltet vårt var det et stort, flott veggmaleri av Bjarne Næss. Maleriet er fredet, så det er et nett foran det, slik at ikke fotballer og håndballer og basketballer eller andre baller skal ødelegge det.

- Vi får passe ekstra godt på Ymer og Fenris mens vi er her, sa Menja . - Dette maleriet må ikke ødelegges!

Heldigvis gikk det bra. Ymer nøyde seg med å prøve å skremme barn, og Fenrisulven ble bundet takket være god hjelp fra publikummet på Østensjø skole.

- La du merke til hvor mye de kunne om vikingtida?  Menja var imponert da vi reiste hjem igjen. Det var jeg også. Det er så flott å møte elever som vet så mye, og som stiller så kloke spørsmål for å lære enda mer. Vikingene ville nok likt dere, Østensjø-elever! For de søkte etter mer og mer kunnskap, hele tiden. La dere merke til vikingguden Odin, hva han sa om at han bare hadde ett øye? Han sa: Det andre gav jeg bort for å bli klok.  Det er faktisk sant. Vikingene trodde nemlig at Odin en gang kom til en jotun ( et slags troll) som het Mime. Mime voktet en brønn, som var full av visdom. Da Odin ba om å få drikke av brønnen for å bli klok, så sa Mime ja. Men han måtte ha en gave, sa han. Og gaven han ønsket seg fra Odin, det var det ene øyet hans. Odin hadde så lyst til å bli enda klokere enn han var, så han gav bort øyet sitt til Mime. Først da fikk han drikke av Mimes visdomsbrønn.

 - Det ville aldri jeg ha gjort, sa Menja da jeg fortalte henne denne historien.  Og det ville ikke jeg heller. Så viktig er det ikke for oss å vite svaret på alt. Men at kunnskap er bra å ha, det er vi begge enige om!