Nesten-forsvinning på Nes!

Se på dette bildet! Ser det ikke ut som om anda gliser litt i nebbet sitt?  Ikke så rart, kanskje, etter å ha laget stor oppstandelse på Store Nes Viking-og Middelaldermarked. For midt i siste forestilling denne helgen på Årnes, så klarte den å stikke av! Den fløy ikke foran teltet  vårt mot publikum slik den ellers alltid gjør, den lot seg  isteden seile med vinden og rett ned i selveste Glomma. Der lå den og duppet og koste seg slik ender gjør, helt til en modig ekspedisjon med store og små vikinger seilte ut med vikingskipet "Mjøsen Lange" og fisket den opp igjen. Da var den klissvåt  - men som dere ser, blid og fornøyd. Akkurat som alle vi andre...

Takk for innsatsen, alle ande-fugl-reddere! 

 Det var gøy å være med på det aller første markedet som ble arrangert på Årnes. Vi tror ikke det blir det siste, for på Årnes var det mange ivrige folk som sammen sørget for at det ble et flott marked. Selv om anda vår prøvde å stikke av, så likte vi godt at markedet lå så og si i vannkanten. Når Menja og jeg ikke spilte teater, så kunne vi sitte i sola og vinke til "Mjøsen Lange" der det passerte forbi oss, hvis vi så det, da.

Her har Malin Rikardsdotter Ahlin tatt bilde av oss en gang vi ikke så det... Det er hun som har tatt alle de andre fine bildene fra forestillingen vår også. Takk til deg, Malin! 

Se bare hvor fin Idunn var med eplet sitt ( hva Menja har å gjøre bak henne, det skjønner jeg derimot ikke...)

Her har Malin tatt bilde av Ymer som skremmer barn på Nes.  Eh, egentlig ble de ikke redde, men han prøvde iallefall. 

Ymer var iallefall glad for de fine babyene som han svettet ut av armene sine! 

Dette bildet synes jeg - Fenja - er ganske stillig. Jeg tror jeg forteller om at modige Menja snart skal legge hånda si i Fenrisulvens gap ( det ble det forøvrig ingenting av, for Menja turte ikke likevel - typisk!) 

Er det noe rart at jeg blir litt oppgitt noen ganger? 

Men: Egentlig er vi veldig gode venner, Menja og jeg. Og vi koser oss når vi kan vandre rundt fra sted til sted og møte nye og gamle pubklikummere.  I morgen reiser vi igjen - og nå er det Borre-kaupangen som står for tur.  

Håper vi ses der! 

Stovner med stubber

Stovner-navnet kommer ordet stufnar som betyr trestubber. En stofn er en trestubbe på norrønt. Stovnergården ble sikkert ryddet et sted med mange trestubber, kanskje en gang på 1200-tallet.

Men det kan ha bodd vært folk der før den tid. Det er funnet eldgamle gravrøyser i området. Og på Fossumberget like bak Øvre Fossum gård er skålgroper hugget inn i fjellet, fra bronsealderen eller eldre jernalder - lenge før vikingtiden.

Den gamle allfarveien mellom Oslo og Romerike, Tjodgata, gikk over Stovner. Romerike betyr raumarenes rike og der bodde det mektige høvdinger i vikingtiden. Da Norge ble kristnet og pilegrimer begynte å vandre til Olav den helliges grav i Nidaros, var det den vegen mange tok. Oldtidsveien kalles den i dag. Her står det mer om Tjodgata.


På Stovner snakket vi om hvem som var den eldste av gudene. Odin var barnebarnet til Bure som Audhumla slikket frem, så det var nok ham. Bure fikk en sønn som het Bor. Han ble kjærest med Bestla og de ble foreldrene til Odin. Bestla var datteren til jotnen Bortorn, så Odin var egentlig halvt jotne. Det sies at Bestla var søsteren til Mime, han som byttet til seg øyet til Odin mot at Odin fikk drikke av visdomsbrønnen.

Odin hadde to brødre som het Vilje og Ve. Det var de tre brødrene som lagde Ask og Embla, de første menneskene, av to trestokker de fant på en strand. Og det var de tre brødrene som drepte kjempen Ymer og lagde verden av ham. De la kjempen som et lokk over det store tomrommet Ginnungagapet. Blodet hans ble til sjøer og hav. Og skallen hans ble til himmelhvelvingen, holdt oppe av de fire dvergene Nordre, Søndre, Østre og Vestre. Kanskje de står der ennå, en i hver himmelretning - nord, syd, øst og vest?

Bildet øverst: Olaus Magnus' tegning av to pilegrimer med pilgrimsstav, hatt, veske og drikkeflaske, fra Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, via borreminne. Så Audhumla som slikker frem Bure, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Så Odin som vandringsmann av Georg von Rosen 1886, begge via wikimedia commons.

Fenja og Menja i vinden .... i Lofoten

Hui - som det blåste - men hva gjør vel det med litt vind når sola skinner og himmelen er blå? Vikingstien med de fine Menja-tegningene stod iallefall støtt nok under hele Lofotr Vikingfestival.

Fullt så enkelt var det ikke med teltet vårt. Vinden tok tak i guder og gleipnir-ting, og enda verre - den reiste på en måte av gårde med  stemmene våre også.

Uteteater er en utfordring noen ganger, men Menja og jeg  lar oss ikke knekke.  Vi fikk hjelp av to snille vikinger og bar teltet vårt over den lille plassen og til et sted der det var mer ly. Så tjoret vi det fast, og vips - så var alt så mye bedre igjen...

Her ser dere meg mens jeg spiller forestilling utenfor teltet etter at vi har flyttet det. Det var visst vind der også. For bare se på den gule kjolen min! Den snur seg ikke akkurat av seg selv. Men... oops - hva er det for noe mer jeg ser? Er det ikke... jo jammen er det... der ser jeg jo Ymer tittende fram høyt der oppe. Og jeg som trodde at barna bare tøyset med meg. Det derfor jeg ser så morsk ut. For jeg var helt sikker på at de bare ville lure meg til å snu meg, og at alt de sa om at det var troll bak meg bare var noe tull... Ikke hadde jeg Menja å spørre heller, for hun hadde visst tatt seg en tur. Typisk Menja, når sånne skumle ting skjer!

Om kvern, korn, kaker og kloke hoder ..... i Vestby!

Ser dere at dette er trollkverna vår, Grotte? Den kan skimtes så vidt, selv om den er pakket inn. Vi er så glade i den, Menja og jeg. Vår flotte granat-glimmer-skifer-hånd-kvern er tung å bære ( det vet alle som har sett forestillingen vår!) men den er det fineste vi har. For det er jo den vi maler alle historiene våre ut av. Og det er den som svarer på alle spørsmål vi lurer på.  Og en ting til: Det er jo den vi kan male korn på også, korn som blir til mel og som vi kan bake brød og deilige kaker av. Som jeg sier til Menja: - Uten mat og drikke, duger helten ikke!

Her ser dere mel som er malt på grottekverna vår. Det er byggmel . For det er nemlig byggkorn Menja og jeg kverner i kvernen vår.  Akkurat sånt korn som vikingene dyrket mye av. Mange av 1. og 2.klassingene på Vestby barneskole smakte på Grottes byggmel i dag,  og jeg tror de likte det.

Men Menja og jeg spiste ikke mel i dag. For på skolen fikk vi både kaffe og kjempegode kaker. Det var litt av en overraskelse!

- Jeg lurer på om de er laget av byggmel? Sa Menja da hun skulle smake på kakene.

Vi kjente fort at de ikke var laget av byggmel. Men det gjorde ikke noe. For det viste seg så være peppernøtter, laget av hvetemel. De smakte veldig godt, ikke sant Menja?

På Vestby barneskole koste vi oss veldig. Ikke bare med kakene, men med alle menneskene der også. Barna var skikkelig nyskjerrige.  De ville så gjerne se på alle tingene som Menja og jeg brukte i forestillingen, de som vi gjemte bak teltet vårt:  Kua Audhumla, Ymer og trollungene, alle gudene og musikkinstrumentene... 

Her er et bilde jeg tok bak teltet etter siste forestilling. Og jeg er helt sikker på at alle som møtte oss i dag vet at på dette bildet, så titter både ravnen Munin og gudene Heimdal og Odin fram. For aldri har vi møtt elever i 1. og 2. klasse som visste mer om vikingtida enn akkurat her på Vestby!

Skui

Dagen begynte som en skikkelig dårlig dag. For Menja og jeg kom altfor seint til Skui skole! Lærer Unn trodde nesten at vi hadde glemt dem, så seine var vi. Men vi kom da fram til slutt. Og med god hjelp av både lærere og kulturverter så klarte vi også å starte forestillingen for 2. og 3.klasse i tide. Det var i grunnen godt gjort, ikke sant, Menja? For vi har aldri rigget på 1/2 time før!

Jeg likte steinmurene på Skui skole. De røde mursteinsmurene var fine. Men aller mest likte jeg de grå steinmurene. Hva slags stein var det, mon tro?

Kanskje det er det som kalles gråstein. Sånne steiner som trollgubben Lurvelegg har til negler... Ja, for dere kan vel sangen om Lurvelegg?   Første verset er sånn:

Han tar seg frokost på en furustubbe og heter Lurvelegg og er en gubbe.
Med et øye,
og to neser
og tre hoder
og fire bein
og fem føtter
og seks ører
og SJU NEGLER AV GRÅSTEIN

Lurvelegg er akkurat et sånt troll som jeg advarte den lille eple-gudinnen-Idunn mot  i forestillingen vår. Det er faktisk veldig dumt å vifte med et  magisk ungdomseple når sånne troll som Lurvelegg har veldig lyst på akkurat et sånt eple. Men Idunn vil ikke høre, verken på meg eller Frøya...

På Skui skole visste veldig mange elever at steinene på jorda er laget av tennene til kjempen Ymer. Det betyr jo at hele skolen deres er laget av kjempetenner... ikke sant?  Se på dette bildet, for eksempel - her ser dere Unn foran mange rader med "tann-steiner"!!

Og nedenfor her, så ser dere den flinke kulturverten Anine med Grottekverna vår. Den er jo også laget av stein, store steiner, kanskje det var jekslene til Ymer? I hvert fall så er Grotte laget av to veldig fine steiner, og de heter granat-glimmer-skifer.  Sånne steiner passer veldig godt til å lage kverner av.

Alle 3.klassingene fikk prøve å kverne mel på Grotte, og de fleste prøvde hjemmekverna vår, Heime, også.
Både Menja og jeg er enige om at på Skui var de ekstra flinke til å kverne mel til oss, for de brukte god tid og kvernet melet mange ganger.

Tusen takk - både til dere som laget mel til oss, til alle dere som så på forestillingen og til dere snille kulturverter - Anine og Halvor - som hjalp oss med smått og stort gjennom dagen. Dere gjorde en dårlig dag til en riktig god en!