Bryn på enga ved broa

Bryn kommer av Bruvin, bro og vin - gården på enga ved broa som gikk over elven Løxa. Nå for tiden kalles elva for Lomma. Bryn-gården ble ryddet en gang i eldre jernalder, lenge før vikingtiden.

Når den Bryn-broa ble bygget er umulig å vite. Den eneste norske broen vi vet helt sikkert om fra vikingtiden var på Borg i Lofoten. Den var 90 meter lang og det seile båter gjennom hvis litt av brodekket ble fjernet. Bra laget, syns jeg.

En veldig kjent bro fra vikingtiden er Stamford bridge. Der var det et stort slag i 1066 hvor den norske kong Harald Hardråde ble drept, etter å ha invadert England. Mange mener at akkurat dette var slutten på hele vikingtiden.


Forresten - den aller mest kjente vikingbroa er nok Bifrost, broa mellom gudenes og menneskenes riker. Den ene enden av Bifrost er festet i himmelberget Himinbjorg, et stort fjell i utkanten av Åsgård hvor gudene bor.

Den andre enden flytter seg rundt i menneskenes rike Midgard. Gudene bruker Bifrost når de skal fra Åsgard til Midgard. Men ingen mennesker kan komme seg over til gudenes rike, for Bifrost-broen er magisk - den er selve regnbuen, og det røde i broen er brennende ild!


Kan du fargene i regnbuen? Ganske lett å huske. Det er ROGGBIF: rød, orange, gul, grønn, blå, indigo, fiolett.

Bifrost har gull i begge ender. Ved den ene enden som ligger ved Himinbjorg bor Heimdall.

Noen kaller ham for Gullinntanne. For Heimdall har tenner av det pureste gull!

I den andre enden av Bifrost, den som ligger i menneskenes verden, er det visstnok en skatt, en gryte med gullpenger, har jeg hørt.

Fenja, kan vi ikke lete etter den skatten?

Heimdall er den perfekte vaktmann. Han sover mindre enn en fugl, han kan se 50 mil avgårde både natt og dag, høre gresset gro på engene og ullen vokse på sauene.Ingen greier å komme seg forbi ham, og det var derfor han ble valgte til å vokte broen, så ingen jotner skulle komme over. Når det er fare blåser Heimdall i hornet sitt Gjallarhorn så gudene kan komme og slå jotnene tilbake.

Men det må ha vært noen jotner som snek seg forbi likevel, for hvordan kan det ellers ha seg at det er tusser og troll i fjell og under jord den dag i dag?

Visste du forresten at Heimdall har ni mammaer! Noen sier at det var ni jotunsøstre ved jordens rand i tidens opphav. Og noen sier at de var døtrene til havguden Ægir og konen hans Rån - de ni bølgene Himinglæva, Dúfa, Blódughadda, Hefring, Unn, Hrönn, Bylgja, Dröfn og Kólga.
Jeg lurer veldig på hva de bølgenavnene egentlig betyr, igrunnen.

Slaget ved Stamford broen: Fra et 1300-talls manus om den engleske kongen, senere St. Edward the confessorim. Heimdall er fra et islandsk manus av Jakob Sigurðsson, 1765-1766. Heimdalls fødsel er laget av W. G. Collingwood (1854 - 1932). Regnbue fra Storm, alt via Wikimedia Commons.

Bryn

Hva skulle vi gjort uten Justo, vaktmesteren på Bryn skole? Vi hadde iallefall ikke fått spilt forestilling for 2. og 3. klasse, og heller ikke fått laget vikingverksted. For da vi kom til Bryn skole var det meste låst... Først porten som dere ser på bildet. Vi måtte gjennom den for å komme til gymsalen der vi skulle være. Heldigvis klarte Justo å åpne den,  -  selv om låsen hadde frosset fast. Så låste han oss inn i gymsalen. Se hvor glad Menja var da!  Utover dagen var hun ikke like glad, for det viste seg at mange elever og lærere ikke hadde fått beskjed om at vi skulle være i gymsalen denne dagen. Både Menja og jeg syntes det var leit når de kom og ville bruke gymsalen, og vi måtte si at den var opptatt. Men sånn kan det bli når kulturkontakten er syk - vi har virkelig skjønt at kulturkontaktene på skolene gjør en kjempeviktig jobb for oss som reiser rundt i den kulturelle skolesekken...

Uansett:  Vi likte veldig godt å møte 2. og 3.klasseelevene på Bryn, for de var skikkelig lattermilde da vi spilte teater for dem. Jeg la også merke til at mange var veldig glade i å synge. Både på vikingverkstedet og i skolegården. - Syng sangen deres! ropte de til Menja og meg. Og vi sang "damduridam, damduridam", om igjen og om igjen. Det var faktisk veldig lurt. For vi hadde skikkelige problemer da vi skulle dra.

Dette var nemlig dagen for frosne låser: Vår egen tilhengerlås var også frosset!  Og når vi ikke fikk den opp, så kunne vi ikke få kjørt tingene våre hjem. Hva skulle vi gjøre? Kanskje la alle tingene våre stå igjen i skolegården?

Vi hadde nesten gitt opp å få opp tilhengerlåsen, der vi satt mismodige og sang "damduridam" og prøvde igjen og igjen å få låst den opp. Men vips: Så var den oppe! Kanskje "damduridam" var en trylleformel?

De gamle vikinggudene hadde også problemer med låser en gang i blant, det er det flere historier om. Husker du den historien, Menja, om da Loke gjorde seg om til en flue og fløy inn gjennom nøkkelhullet til Frøya, enda hun hadde låst døra? Den sleipingen, han klarte til og med å stjele det fine smykket hun hadde rundt halsen sin mens hun sov...Han er litt av en luring, den Loke. Det er egentlig bra at tordenguden Tor får ham til å forsvinne ganske fort når han viser seg i forestillingen vår. Hvem vet hva han ellers ville ha funnet på?  

Vi var veldig glade da vi endelig fikk pakket tilhengeren og kommet oss av gårde. Det var jo en kald dag, og vi hadde blitt ganske frosne mens vi prøvde å tine låsen som ikke ville opp. - Brrr, sa Menja, nå skal det jammen bli godt å komme seg inn og få seg litt varm te og noe godt å spise foran peisbålet....Gjett om vi gledet oss til nettopp det!