Kristiansand

I Kristiansand har det bodd folk helt fra steinalderen. Rundt år 0 var det visst landsby på Oddernes. Det er funnet gravhauger, kokegroper og en runestein i kommunen, i vikingtiden var det kongsgård der og kirke fra rundt 1040.



Ordentlig by ble det ikke før danskekongen Christian IV kom. Han fikk laget et forsvarsanlegg og en sommerresidens på Gammeløya på Flekkerøy. Gammeløya kalte han Christiansø. I 1635 fikk han bygget seg en seg en liten kongsgård på Lund og i 1641 grunnla han en ny by på Sanden, der hvor Otra og Tovdalselva renner ut i havet. Der kunne bygges en god havn for utskipning av tømmer og trelast. Byen kalte han Christians sand.  Her kan du lese mer om tømmeret og havna. På kartutsnittene under fra 1662 kan man se havnen med båter, tømmerfløting og festningsanlegg mot sjørøvere, og selve byen - Kvadraturen - med små hus og snorrette gater. Det er rart å se hvor likt det er i dag.

Det gamle navnet på Tovdalselva var Þofn - elva som sveller når det er flom. Otra har navn etter oteren, otr på gammelnorsk. Det var nok mye fisk i Otra i gammel tid og der hvor det er fisk liker oteren seg. Det gamle norrøne navnet på Oddernes var Otrunes, neset med oter. Danske kong Christian kalte oteren for odder. Det er mange steder oppover dalen med både otr og odder i navnet. 

Oteren er en morsom liten tass. Han elsker fisk, liker å leke i vannet og er god til å svømme. Han kan lukke ørene og neseborene og dykke i 5 minutter av gangen. Han kan svømme 400 m under vann og løpe 10-20 km om dagen på leting etter gode fiskeplasser. Han har svømmehud mellom tærne, stive værhår og vannfast pels med varm underull så han ikke fryser i iskaldt vann. Her er en kråke som prøver å ta en fisk fra en oter.

Volsungsagaen forteller om dvergen Oter som ble drept av Odin, Loke og Høne. Som bot måtte de fylle oterhammen med gull, både inni og utenpå. Uheldigvis glemte de et værhår. Hvordan det gikk kan du se her. 

Det var konger i Kristiansand før Christian Quart. Vikingkongen Harald Hårfagre, han med det lange håret som samlet Norge til ett rike, skal ha bodd på Oddernes. Og hvem vet, kanskje kong Agde, han som var den første kongen i Agder, bodde der også? Både Harald Hårfagre og Kong Agde skal ha vært etterkommer av Kong Nor. Under er Harald med samekvinnen Snøfrid som han var fryktelig forelsket i. 

Kong Nor kom nordfra. Han la under seg hele Norge og ble stamfar til Trond og Agde og de andre kongene som de norske fylkene har navn etter. Han var sønn av Torre Barfrost og bror til jygrene Fonn Snøfonn, Mjoll Snøfokk og Driva Snødrev. Bestefaren hans var Sne den gamle, som var sønn av Froste - eller kanskje det var Jøkul Istapp - som var sønn av Kåre Vindgufs, sønn av Fornjot, den aller aller eldste - ihvertfall hvis vi skal tro Flatøyboka i tåtten "Hversu Noreger bygðist" -  historien om hvordan Norge ble bygd. 

Bilder: Kart og kommunevåpen fra wikipedia. Gammelt kart er herfra og herfra. 

Oteren er herfra. Frimerket er herfra. 

Vennesla

Vennesla-navnet kommer visst fra norrønt Vindislár. Vindil betyr krum. Det er nok fordi Otra - Oterelva - gjør en bøy på seg ved Venneslafjorden. Otra er den største elva i Agder. 245 km lang, fra øverst i Setesdalen og til Kristiansand. 

Det er Otra som bølger tvers over Venneslas kommunevåpen, midt mellom trær og tannhjul. Før var  jorda og skogen det viktigste for bygda. Det var ikke lite tømmer som ble fraktet nedover Otra og videre ut i den store verden, særlig til Holland, før industrien tok over på 1800-tallet. 



De første vendølene var kanskje mest opptatt av laksen i Otra. De eldste gårdene i Vennesla ble ryddet for rundt 2000 år siden - 1000 år før vikingtiden. Det er funnet steinøkser i bygda som er 5000 år gamle. Kanskje var det fangstfolk som fulgte elva innover for å fiske laks ved Vigeland - akkurat som i dag! 



I gamle dager trodde folk at laksen hadde flekker fordi gamle-Eirik hadde spyttet tobakk på den. Vikingene hadde også en historie om laksen: Det var en gang Loke måtte flykte opp på en fjelltopp i Jotunheimen fordi gudene var etter ham. Han bygde et hus med fire dører så han lett kunne rømme. Ofte gjorde han seg om til en laks og gjemte seg i Frånangersfossen like ved.  Da gudene kom hoppet Loke-laksen i fossen. Men gudene lagde et fiskegarn og Tor vasset uti. Loke prøvde å hoppe over garnet, men Tor hogg tak i ham og holdt ham fast bakerst ved halen. Og det var sånn laksen ble så smal bak, sier Snorre. 

 

Bilder: Kart, kommunevåpen, Loke fra et islandsk manuskript, 1765-66, Jakob Sigurdsson, laks U. S. National Oceanic and Atmospheric Administrattion via wikipedia. 

Vest-Agder 2012: Mandal, Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand ved hver sin elv

Vest-Agder fylke er Norges aller sydligste fylke med 15 kommuner. Høsten 2012 spilte vi for 15 store og ørsmå skoler i Mandal, Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommuner. Gjennom hver kommune er det en stor lakseelv som renner ut i havet og blander seg med en utløper av Golfstrømmen. Det er derfor Vest-Agder har det varmeste og mest solrike klima i hele Norge. Gjett om vi hadde en deilig september!   

Navnet Agder kommer fra norrønt Agðir, fra ǫgd som betyr "være skarp" og "utstikker", altså "landet som stikker ut i havet". Eller fra agi som betyr "sjøgang" - altså "landet ved det urolige havet". Fylkesvåpenet og Vest-Agders fylkesblomst er sommereik, Quercus robur på latin. Før var det store eikeskoger i Vest-Agder. Mye ble hugget for eik er bra til mye, for eksempel til båtbygging. Vikingskip ble ofte laget av eik.

Vikingene mente at eika var Tors tre. Når tordenguden kom ramlende og skramlende over himmelen med geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran kjerra, da var det eika lynet oftest slo ned i for den  tålte lynnedslag bedre enn alle andre trær.

Mandal kommune er den sørligste i landet og har fått navn etter elva Marna som også kalles Mandalselva eller Mandalsåni. Navnet kan komme fra norrønt Mǫrn og marr som har med hav og sjø å gjøre. Marna er en god lakseelv og det er nok derfor Mandal har fått laks i kommunevåpenet sitt. I Mandal ligger Hogganviksteinen, Norges eldste runestein, laget av en som kalte seg Jerven for over 1500 år siden.

Det var Loke som oppfant fiskegarnet. Det var den gangen han måtte gjemme seg på et høyt fjell i Jotunheimen, fordi gudene var så sinte på ham. Han bygde et hus med fire dører så han kunne se til alle kanter og lett komme seg unna. Mens han ventet knyttet han nett av lintråd eller skapte seg om til en laks og svømte i Frånangersfossen like ved.

Så kom de rasende gudene. Loke slengte nettet på bålet og hoppet i fossen. Men gudene fant restene og skjønte at det kunne brukes til å fange laksen Loke med. Så knyttet de nytt nett, delte seg i to flokker som holdt i hver sin ende mens Tor vasset ut i fossen. Loke hoppet lett over nettet. Men gudene fant ham likevel og stengte ham inne mellom to steiner på bunnen. Nå måtte Loke enten svømme til havs eller prøve å hoppe over nettet en gang til. Han hoppet. Men Tor fanget ham i luften og holdt ham fast ved halen. Det er etter den gangen at laksen fikk så smal halerot.

Lyngdal kommune har fått navn etter Lyngdalselva eller Lygna. Navnet kommer av norrønt lugn eller logn som betyr "stille", altså "den rolige elva".  Det bodde både folk og fe i Lyngdal i vikingtiden. Bak Lyngdal Gamle kirke er det sju store flotte gravhauger fra eldre jernalder og vikingtiden. I kommunevåpenet til Lyngdal er det en Lyngdalsku.

Lyngdalsfeet en  gammel norsk kurase som kom fra Lyngdal. Kuene var rødbrune og kollet - uten horn - og ikke særlig store, men de ga god og fet melk. Kanskje de lignet  på Audhumla, den aller første kua, hun som ga melk til kjempen Ymer? Noen  mener Auðhumbla betyr "den hornløse, melkerike kua". Det passer bra på Lyngdalsfeet også.

Kvinesdal kommune har fått navn etter elva Kvina. Navnet kommer av norrønt hvína som betyr hvin eller elvebrus, altså "elva som hviner". Kommunevåpenet viser hvordan Kvinesdal ser ut: Rett nord for Liknes deler dalen seg i to, Austerdalen med Litleåna eller Lille-Kvina og Vesterdalen med Storåna eller Store-Kvina.

Det var visst mye ufred i det gamle Kvin i vikingtiden og mange flyttet til Island. En kjent kvinværing var Tjodolf fra Kvine eller Þjóðolfr enn hvinverski som var skald hos Harald Hårfagre. Han diktet skjolddiktet Haustlong som handler om hvordan jotnen Tjatse i ørneham  lurer Odin og Loke og Høne, hvordan han røver Loke og bortfører både Idunn og ungdomseplene og til slutt dør. Kanskje det ble diktet om høsten, når eplene var modne?

Kristiansand kommune ligger også ved elva Otra som også kalles Torridalselva. Otra er Sørlandets største og  Norges åttende lengste elv.  Den har antagelig fått navn etter oteren. Kristiansand her navn etter kong Christian IV av Norge-Danmark. 5. juli 1614 grunnla han byen "Christians sand" på Sanden ved utløpet av Otra. På Oddernes som har navn fra norrønt Otranes eller Otrunes, neset med oter, fikk han bygget seg en kongsgård. Kommunevåpenet er et furutre med Den norske løve, en kongekrone på toppen og kongens og byens valgspråk. 

 

Det skal ha vært kongsgård på Oddernes lenge før Christian Quart, blant annet for Harald Hårfagre.Men det var kanskje en enda eldre kongsgår der også, gården til kong Agde, den aller første kongen i Agder?

Både Harald Hårfagre og Kong Agde skal ha vært etterkommer av Kong Nor. Han kom nordfra og la under seg hele Norge og ble stamfar til Trond og Agde og de andre kongene som de norske fylkene har navn etter. Kong Nor var sønn av Torre Barfrost . Han var bror til jygrene Fonn Snøfonn, Mjoll Snøfokk og Driva Snødrev. Torre var sønn av Sne den gamle, som var sønn av Froste - eller var det Jøkul Istapp - sønn av Kåre Vindgufs, sønn av Fornjot den aller eldste, ihvertfall hvis vi skal tro Flatøyboka i tåtten "Hversu Noreger bygðist" -  historien om hvordan Norge ble bygd.

Skal tro om de ikke  var i slekt med Ull også, han som var gud for vinter, skiløping, ski og skistøvler, jakt, bueskyting og styltegang? Han som hersket i Åsgård i ti år mens Odin var borte, som har et navn som betyr glans og herlighet og som giftet seg med Tjatses datter Skade som jakter på viddene når vintertormene herjer som verst?

Og skal tro om ikke de fire elvene i Vest-Agder, Kvina,  Lygna, Marna og Otra kommer fra Kvergjelme, den brønnen som ligger under Yggdrasils ene rot som det drypper dugg ned i fra hjorten Eiktyrnes horn og hvor ormen Nidhogg ligger og gnager og hvor alt verdens vann og all verdens elver kommer fra -  både Sid, Vid, Søkin, Eikin, Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbul-tul, Rin, Rennende, Gipul, Gopul, Gammel, Geirvimul, Tyn, Vin, Toll, Holl, Gråd, Gunntorinog og hva de heter, alle elvene det står om i Grimnesmål.   


Vest-Agder fylkesvåpen. Mandal,  Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommunevåpen. Tor med hammeren, Loke med fiskegarnet, Audhumla og Ymer, Odin, Loke og Høne som prøver å lage mat og Tjatse i ørneham, og til slutt skiguden Ull fra et islandsk manuskript av Jakob Sigurðsson 1765-1766, SAM 66, via wikipedia.