Hosle

Det var tidlig morgen, det var tåke, Menja og jeg var alene ....  Plutselig satt en mann på hest foran oss!   Hvem var det? En viking? Menja ble litt engstelig, men da vi kom nærmere så vi at både hesten og mannen stod helt stille. Det var jo en statue - og slett ikke av en viking. Det var Hosle skoles statue av Henrik Wergeland. Da Menja skjønte det, var hun ikke redd lenger. Hun gikk helt alene inn i skolebygningen  og fant rektor, som kom ut med flott refleksvest og viste oss veien til gymsalen der vi skulle
spille teater.



Men egentlig var dette en litt skummel dag for både Menja og meg. Det startet med at vi kjørte over Idunns eple med tilhengeren vår. Det eplet så ut som det hadde vært tråkket på av et ekte troll fra Jotunheimen. Heldigvis hadde vi med et ekstra eple, så Idunn slapp å være helt tomhendt på de to forestillingene på Hosle.

Hele denne dagen hadde vi  sånne små uhell. Det verste for meg, var da jeg klemte fingeren min i døra på gymsalen. Hadde ikke snille Menja fått opp døra i en fart da, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det var så vidt jeg klarte å spille på den lille får-i-kål-fløyten min etterpå, så vondt var det.

Vi lurte fært på hvordan publikum ville være. Kanskje de var skumle også?  Heldigvis var verken 2. eller 3.klassingene på Hosle det. Vi kunne puste lettet ut. Puh! De var jo kjempegreie, ikke sant Menja?

Jeg tror ikke at vi har svart på så mange spørsmål noen gang som vi gjorde på Hosle. Og enda var det mange som ikke fikk stilt spørsmålet sitt. Det er alltid trist at ikke alle som rekker opp hånden sin  får slippe til. Men kanskje lærerne kan svare på de spørsmålene som var igjen?

Alle som vil kan spørre oss her på denne bloggen også. Hvis ikke jeg vet svaret, så finner nok Menja det ut. Og hvis ikke hun finner det ut - gjett hvem vi spør da?

Hassel-Hosle

Skal tro om det er mange ekorn på Hosle? Jeg tror det. For det eldgamle Hoslenavnet kommer av hassel, akkurat som Haslum og elva Hasla. Og hasselnøtter er det beste ekorn vet.

Det er i grunnen litt rart at ekornet Ratatosk ikke holder til i en hasselbusk. I det store asketreet Yggdrasil, verdenstreet, er det jo ikke noen nøtter.

Ratatosk er en skikkelig sladrehank som smetter opp og ned langs stammen på Yggdrasil mellom alle verdener, mellom is og ild og alt i mellom. Den skravler med alle, både guder og norner og alle de andre som lever i livstreet. Og den farer med sladder og slarv og baksnakking og vonde ord mellom ørnen som sitter i toppen og ormen som gnager på rota.

Ratatoskr heitir ikorni,

er renna skal

at aski Yggdrasils;

arnar orð

hann skal ofan bera

ok segia Niðhöggvi niðr.

Ratatosk heter et ekorn

Han skal springe

på asken Yggdrasil

ord til ørnen skal han bære ovenfra

og si til Nidhogg nedenfor.

I vikingtiden var hasselbusken hellig. Den var tordenguden Tor sitt tre. Når vikingene holdt ting ble tingvollen merket med hasselkvister. Innenfor hasselringen fikk ingen bære våpen og den som brøt ringen ble lyst fredløs.

Vikingene spiste massevis av hasselnøtter. Greinene til hasselen brukte de også. Hasselgreiner er seige og sterke og fine til å flette kurver og fisketeiner av, til gjerder, gjorder og tønnebånd. Og til ønskekvist.

Til ønskekvist trenger du en fin og frisk hasselkvist som ser ut som en Y. Hold kvisten i de to armene og la benet peke rett frem. Sånn går du rundt med pinnen din.

Og så, plutselig, kan det hende at benet på Y-en peker ned helt av seg selv! Det føles rart. Hvis du har sterke hender, kan det være at pinnen vrir seg ut av barken inni hendene på deg. Og der hvor pinnen peker ned mot bakken, kan du finne vann. Eller jern, sånn som på bildet under. Eller sølv. Eller kanskje gull! Jeg fant vann en gang. Men gull har jeg aldri funnet.


Ratatosk er fra et Islandsk manuskript fra 1600-tallet. Herrene som driver med jernutvinning laget Gregorius Agricola og Johann Becher i 1580. Begge via Wikipedia. Hasselen er fra Projekt Runeberg: Bilder ur Nordens Flora 1917–1926. Ratatoskverset er fra Grimnesmål vers 32.