Billingstad - Bilianstaðir

Det er ingen som vet hva det gamle navnet på Billingstad-gården -Bilianstaðir - egentlig betyr. Kanskje det var navnet til han som ryddet gården? Stedet til Bilian? Eller kanskje det kommer fra "billing" som visstnok var et gammelt ord for tvilling?
Uansett har det bodd folk på Billingstad lenge, for det er funnet både en steinalderøks og en eldgammel bronsespenne det.
De eldste stad- gårdene ble visst ryddet allerede på 400-tallet og var store og viktige gårder. Mange stad-gårder ble også ryddet i vikingtiden. Det finnes over 2000 stad-gårder i Norge. Men jeg tror ikke det er andre tvilling-gårder enn Billingstad.

Mon tro om det var mange tvillinger i vikingtiden? Kanskje Hugin og Munin - tanke og minne - ravnene til Odin, var tvillinger? Hver morgen fløy de ut i verden, så alt som skjedde og hørte alt som ble sagt og ingen ting kunne holdes hemmelig for dem. Om kvelden kom de tilbake og satte seg på skuldrene til Odin og fortalte ham alt de hadde sett og hørt. Det var nok på grunn av dem at ravneguden var så klok.

Og kanskje de tennerskjærende bukkene til Tor, Tanngrisner og Tanngnjost, de som dro vogna hans over himmelen når det var tordenvær og som kunne slaktes og spises igjen og igjen og være like levende dagen etter, kanskje de var tvillinger?

Snorre forteller om et par tvillingbrødre som begge het Halfdan. Den ene het Halfdan Svarte Haraldsson og den andre het Halfdan Hvite Haraldsson. Kanskje den ene hadde mørkt hår og den andre lyst hår. Ihvertfall het bestefaren deres også Halvdan Svarte og han var svart i håret.

Det virker litt upraktisk at begge hadde samme fornavn. Eller kanskje det var lurt, for når moren deres Åsa ropte Halvdan så kom begge løpende. Men tenk at begge het Halfdan som betyr "halvt dansk" - når faren deres var selveste Harald Hårfagre, han som ikke ville klippe håret sitt før han hadde fått samlet Norge til ett rike, den første kongen i Norge!

Øverst er Odin, tegnet av islandske Jakob Sigurðsson fra 1700-tallet, via Wikipedia.
Så Tor og bukkene fra Peter Madsens tegneserie Valhall via Dagsavisen.
Nederst er det Harald Hårfagre som mottar kongeriket fra sin fars hånd. Harald er nok han langhårete til høyre. Fra Flateyjarbók fra 1300-tallet via Wikimedia Commons.

Om kvern, korn, kaker og kloke hoder ..... i Vestby!

Ser dere at dette er trollkverna vår, Grotte? Den kan skimtes så vidt, selv om den er pakket inn. Vi er så glade i den, Menja og jeg. Vår flotte granat-glimmer-skifer-hånd-kvern er tung å bære ( det vet alle som har sett forestillingen vår!) men den er det fineste vi har. For det er jo den vi maler alle historiene våre ut av. Og det er den som svarer på alle spørsmål vi lurer på.  Og en ting til: Det er jo den vi kan male korn på også, korn som blir til mel og som vi kan bake brød og deilige kaker av. Som jeg sier til Menja: - Uten mat og drikke, duger helten ikke!

Her ser dere mel som er malt på grottekverna vår. Det er byggmel . For det er nemlig byggkorn Menja og jeg kverner i kvernen vår.  Akkurat sånt korn som vikingene dyrket mye av. Mange av 1. og 2.klassingene på Vestby barneskole smakte på Grottes byggmel i dag,  og jeg tror de likte det.

Men Menja og jeg spiste ikke mel i dag. For på skolen fikk vi både kaffe og kjempegode kaker. Det var litt av en overraskelse!

- Jeg lurer på om de er laget av byggmel? Sa Menja da hun skulle smake på kakene.

Vi kjente fort at de ikke var laget av byggmel. Men det gjorde ikke noe. For det viste seg så være peppernøtter, laget av hvetemel. De smakte veldig godt, ikke sant Menja?

På Vestby barneskole koste vi oss veldig. Ikke bare med kakene, men med alle menneskene der også. Barna var skikkelig nyskjerrige.  De ville så gjerne se på alle tingene som Menja og jeg brukte i forestillingen, de som vi gjemte bak teltet vårt:  Kua Audhumla, Ymer og trollungene, alle gudene og musikkinstrumentene... 

Her er et bilde jeg tok bak teltet etter siste forestilling. Og jeg er helt sikker på at alle som møtte oss i dag vet at på dette bildet, så titter både ravnen Munin og gudene Heimdal og Odin fram. For aldri har vi møtt elever i 1. og 2. klasse som visste mer om vikingtida enn akkurat her på Vestby!

Løkeberg

- Audhumla! Nå må du love å være snill! Ingen slikking eller spising ! Jeg måtte være litt streng med Audhumla før vi reiste til Laukaberg, eller Løkeberg som dere sier her nå.

For Audhumla er så forferdelig glad i å slikke. Spesielt på lærere. Hun klarte ikke å dy seg på Løkeberg heller. Hun klarte faktisk å få slikket på to lærere før jeg fikk sparket henne bak teltet vårt igjen.

Audhumla er kjempeglad i å spise løk også. Heldigvis tror jeg ikke at hun fant noen løker å spise på Løkeberg.

Enda hun sendte ut Odins ravner Hugin Munin for å finne løk. Hugin og Munin ser jo alt som skjer i verden. Så når de ikke fant løk, så er det nok ikke løk på Løkeberg lenger. Det var bra. Vet dere hvorfor? Jo, for hvis Audhumla hadde spist en løk som heter "ramsløk", så hadde den gjort at melken hennes hadde smakt pyton! Og en annen ting:   Når Audhumla spiser løk, da får hun temmelig mye luft i alle de fire magene sine. Og kupromp lukter ille, faktisk enda verre enn svetten til kjempen Ymer...

På Løkeberg skole skulle vi egentlig ha spilt to forestillinger, men det ble bare en.  Det skulle nemlig være en basketballturnering i nabogymsalen, og det hadde kanskje blitt litt bråkete for alle sammen med både turnering og teater. Så da bestemte Anne Helen og de andre lærerne at 2. og 3.klasse skulle få se teater  sammen, alle 160 elevene på en gang. Menja var litt redd for hvordan det skulle gå med så mange barn på likt, men det gikk alldeles strålende. Modige Mette slo til og la armen i Fenris-ulvens gap, og aldri har vi fått større applaus enn på Løkeberg!!

Så det var en fornøyd Menja som pakket sammen teltet da forestillingen var omme.

Hvordan skulle vi få med oss de lange teltstengene helt til Verdens Ende? Det lurte mange av barna på Løkeberg på. Vi lurte på det vi også. Dessuten visste vi ikke helt hvor vi skulle gå for å komme til Verdens Ende. Så jeg slapp ut ravnene Hugin og Munin igjen og sa at de måtte finne det ut. Vikinger har jo bestandig brukt ravner som en slags kompass. Langt til havs har vikinger sluppet løs en ravn eller to for å se hvilken retning de(n) fløy. Vet dere at Island ble oppdaget på den måten? Da den norske vikingen Floke Vilgerdarson slapp løs en ravn langt til havs, fløy den foran båten helt til de havnet på Island. Jeg håper Hugin og Munin er like flinke til å finne veien til Verdens Ende. Vi vinket iallefall farvel til Løkeberg, og satte av sted etter de to skrikende ravnene. Bra at den gamle guden Heimdal  - han som hører ekstra godt - var pakket godt ned i posen sin, for ellers hadde han nok kjeftet på både ravnene og oss....