Billingstad - Bilianstaðir

Det er ingen som vet hva det gamle navnet på Billingstad-gården -Bilianstaðir - egentlig betyr. Kanskje det var navnet til han som ryddet gården? Stedet til Bilian? Eller kanskje det kommer fra "billing" som visstnok var et gammelt ord for tvilling?
Uansett har det bodd folk på Billingstad lenge, for det er funnet både en steinalderøks og en eldgammel bronsespenne det.
De eldste stad- gårdene ble visst ryddet allerede på 400-tallet og var store og viktige gårder. Mange stad-gårder ble også ryddet i vikingtiden. Det finnes over 2000 stad-gårder i Norge. Men jeg tror ikke det er andre tvilling-gårder enn Billingstad.

Mon tro om det var mange tvillinger i vikingtiden? Kanskje Hugin og Munin - tanke og minne - ravnene til Odin, var tvillinger? Hver morgen fløy de ut i verden, så alt som skjedde og hørte alt som ble sagt og ingen ting kunne holdes hemmelig for dem. Om kvelden kom de tilbake og satte seg på skuldrene til Odin og fortalte ham alt de hadde sett og hørt. Det var nok på grunn av dem at ravneguden var så klok.

Og kanskje de tennerskjærende bukkene til Tor, Tanngrisner og Tanngnjost, de som dro vogna hans over himmelen når det var tordenvær og som kunne slaktes og spises igjen og igjen og være like levende dagen etter, kanskje de var tvillinger?

Snorre forteller om et par tvillingbrødre som begge het Halfdan. Den ene het Halfdan Svarte Haraldsson og den andre het Halfdan Hvite Haraldsson. Kanskje den ene hadde mørkt hår og den andre lyst hår. Ihvertfall het bestefaren deres også Halvdan Svarte og han var svart i håret.

Det virker litt upraktisk at begge hadde samme fornavn. Eller kanskje det var lurt, for når moren deres Åsa ropte Halvdan så kom begge løpende. Men tenk at begge het Halfdan som betyr "halvt dansk" - når faren deres var selveste Harald Hårfagre, han som ikke ville klippe håret sitt før han hadde fått samlet Norge til ett rike, den første kongen i Norge!

Øverst er Odin, tegnet av islandske Jakob Sigurðsson fra 1700-tallet, via Wikipedia.
Så Tor og bukkene fra Peter Madsens tegneserie Valhall via Dagsavisen.
Nederst er det Harald Hårfagre som mottar kongeriket fra sin fars hånd. Harald er nok han langhårete til høyre. Fra Flateyjarbók fra 1300-tallet via Wikimedia Commons.

Matprat på Billingstad

- Se så fint, ropte Menja da vi kom til Billingstad skole.  De har jo deler av et vikingskip i skolegården sin her!  Det var det store huskestativet hun mente. Jeg så det jeg også.  Snudd opp ned, så kunne det vært starten på byggingen av et vikingskip. Tenk så fint det hadde vært - om skolen kunne ha sitt eget kjempestore skip. Men jeg tror ikke de har tenkt å bygge et. For hvordan skulle de kunne bruke det, når ikke skolen ligger ved vannet ? Uansett var det et fint huskestativ!

På Billingstad spilte vi forestilling for 1, 2 og 3.klasse i gymsalen. Kulturvertene satte frem stoler, benker og matter,  og Menja og jeg satte opp teltet vårt. Etterpå tok vi oss en pust i bakken, og koste oss med te og kaffe som kulturvertene hadde kommet med i store kanner.  Takk skal dere ha, flinke kulturverter!

Jeg drakk te og spiste en banan. Egentlig er det ikke så veldig viking-aktig å spise bananer. Det var nok ingen her i vikingtida som visste hva en banan var for noe en gang. Den eneste frukten de hadde, var nok vill-epler. Ja, dere som så forestillingen, husker nok at selv gudinnen Idunn hadde fine epler! Riktignok magiske, men likevel...

Og så spiste de bær, akkurat som oss. 

Blåbær, jordbær, multer og tyttebær.

Sammen med byggmel kunne de koke tyttebær-

grøt.

Grønnsaker spiste vikingene ikke særlig mye av. Men de hadde en plante som heter kvann, som de brukte mye. Den dyrket de i egne kvanngårder. Løk var også mye brukt, for den ble sett på som symbol på kraft og fruktbarhet. Nepe ble muligens også dyrket.  Alt dette vet jeg, fordi det finnes en bok på nettet som vennen vår, Arne Juksemage har skrevet

om vikingmat. Du kan finne den her:
http://www.limnoan.no/Vikingmat.pdf


Jeg vet forresten noe om hva tordenguden Tor spiste:

I en gammel bok med vikingfortelling som heter Håbardsmål, sier nemlig Tor:  - Jeg er mett nok, jeg har spist sild og havre!  Sild og havre var nok ganske vanlig å spise for menneskene i vikingtiden.  Men at gudene spiste sild og havre, det hadde jeg ikke trodd. - Ikke jeg heller, sa Menja da jeg fortalte henne det. - Jeg må si at jeg foretrekker bananer. Det er jeg enig med henne i.

Etter forestillingen på Billingstad skole, kom det mange spennende spørsmål fra publikum. Et av dem klarte vi ikke å svare på. En gutt spurte: - Hvor mange viking-guder finnes det? Vi lovte å finne ut litt mer. Jeg vet fortsatt ikke helt nøyaktig hvor mange guder vikingene trodde på, men jeg har prøvd å telle igjennom alle jeg har hørt om. Til sammen ble det 25 stykker.

Er det noen som leser denne bloggen,  som klarer å finne navnet på enda flere?  Kanskje du, Menja?