Nes i Akershus 2014

Det var kjempehyggelig å komme tilbake til Nes-skolene igjen! Og enda har vi tre skoler vi skal tilbake til etter vinterferien. Her kommer det vi skrev om Nes i fjor:

"Nes i Akershus - Store Nes som de ofte sa før i tiden - har navn etter en eldgammel gård på neset der hvor de to store elvene Glomma og Vorma møtes. Kommunevåpenet ser ut som en Y laget av tre tømmerstokker. De blir liksom fløtet nedover elvene, gjennom store skoger og over fine grønne frodige jorder, akkurat sånn som det er i Nes.

Vorma kommer av norrønt Varma som betyr "den varme". Det er nok fordi elva ofte er isfri om vinteren. Når det er flom er Vorma den elva i Norge som har mest vann. Glomma kommer fra Gláma. Det kan bety "den blekblå, den som skinner svakt og blekt". Men det kommer nok heller av glaumr som betyr "bråk" - altså "elva som larmer og bråker".

Før ble Nesgården kalt Raumnes. Raumr betyr "dunder og larm". Det var nok Glomma og Vorma som dundret og larmet og ikke de mektige raumarene som bodde på Raumnes og ellers i raumarenes rike,  Raumariki, det som kalles Romerike nå for tiden. På Raumneset lå Disen - gudinne-enga - og Ullershov - Ull sitt hov. Etter vikingtiden, rundt år 1100, ble det bygget kirke der, slik det ofte ble når den nye guden overtok etter de gamle.

Ull var litt av en kar: stor og flott og kjekk og pen og sterk og staut. Han var flink på jakt og i kamp med alle slags våpen og særlig med pil og bue, og i alle slags idretter og tvekamp. Og ingen var bedre enn Ull ski! Han ble kalt skigud, buegud, jaktgud og skjoldgud, og når vikinger skulle i strid var det ofte Ull de ba om hjelp.

Huset til Ull het Ydalir, Barlinddalen. Der vokste det barlind, det aller beste treslaget til å lage buer av. På norrønt betyr ýr både barlind og bue. Barlindrunen YR er den siste i den yngre futharken, runealfabetet som vikingene brukte. Og Eo eller ë er barlindrunen i den eldre futharken fra før vikingtiden.

Jeg  vet ikke om noen av de tre stokkene i Y-en i kommunevåpenet i Nes er barlind. De er vel helst gran, for det er nesten ikke barlind igjen i skogene våre i forhold til hva det var i vikingtiden. Barlind kan bli diger og eldgammel, oppimot 1000 år, og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.    

Ull må ha vært en viktig gud. En gang skal han ha styrt i Åsgård i 10 år mens Odin var borte. Kanskje var han en mye eldre gud enn Odin, fra tiden før vikingtiden, før Odin fikk plassen som den viktigste. Ihvertfall er det mange flere steder i Norge som har navn etter Ull enn etter Odin - sånn som Ullershov."

Bilder: Nes Akershus kommunevåpen. Runer fra Store norske leksikon. Ullr fra islandsk manuskript Olafur Brynjulfsson 1760, via Wikimedia Commons. Barlind fra Flora von Deutchland, Österreich und Schweiz, 1885, Wikimedia Commons.

Nes i Akershus

Nes i Akershus - Store Nes som de ofte sa før i tiden - har navn etter en eldgammel gård på neset der hvor de to store elvene Glomma og Vorma møtes. Kommunevåpenet ser ut som en Y laget av tre tømmerstokker. De blir liksom fløtet nedover elvene, gjennom store skoger og over fine grønne frodige jorder, akkurat sånn som det er i Nes.

  

  

Vorma kommer av norrønt Varma som betyr "den varme". Det er nok fordi elva ofte er isfri om vinteren. Når det er flom er Vorma den elva i Norge som har mest vann.

Glomma kommer fra Gláma. Det kan bety "den blekblå, den som skinner svakt og blekt". Men det kommer nok heller av glaumr som betyr "bråk" - altså "elva som larmer og bråker".

Før ble Nesgården kalt Raumnes. Raumr betyr "dunder og larm". Det var nok Glomma og Vorma som dundret og larmet og ikke de mektige raumarene som bodde på Raumnes og ellers i raumarenes rike,  Raumariki, det som kalles Romerike nå for tiden. På Raumneset lå Disen - gudinne-enga - og Ullershov - Ull sitt hov. Etter vikingtiden, rundt år 1100, ble det bygget kirke der, slik det ofte ble når den nye guden overtok etter de gamle.

Ull var litt av en kar: stor og flott og kjekk og pen og sterk og staut. Han var flink på jakt og i kamp med alle slags våpen og særlig med pil og bue, og i alle slags idretter og tvekamp. Og ingen var bedre enn Ull ski! Han ble kalt skigud, buegud, jaktgud og skjoldgud, og når vikinger skulle i strid var det ofte Ull de ba om hjelp.  

Huset til Ull het Ydalir, Barlinddalen. Der vokste det barlind, det aller beste treslaget til å lage buer av. På norrønt betyr ýr både barlind og bue. Barlindrunen YR er den siste i den yngre futharken, runealfabetet som vikingene brukte. Og Eo eller ë er barlindrunen i den eldre futharken fra før vikingtiden. 

Jeg  vet ikke om noen av de tre stokkene i Y-en i kommunevåpenet i Nes er barlind. De er vel helst gran, for det er nesten ikke barlind igjen i skogene våre i forhold til hva det var i vikingtiden. Barlind kan bli diger og eldgammel, oppimot 1000 år, og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.    
     

Ull må ha vært en viktig gud. En gang skal han ha styrt i Åsgård i 10 år mens Odin var borte. Kanskje var han en mye eldre gud enn Odin, fra tiden før vikingtiden, før Odin fikk plassen som den viktigste. Ihvertfall er det mange flere steder i Norge som har navn etter Ull enn etter Odin - sånn som Ullershov.

Bilder: Nes Akershus kommunevåpen. Runer fra Store norske leksikon. Ullr fra islandsk manuskript Olafur Brynjulfsson 1760, via Wikimedia Commons. Barlind fra Flora von Deutchland, Österreich und Schweiz, 1885, Wikimedia Commons.

Med kvern, runer, musikk og dans i Thiezac

I dag fikk hverken guder, ku, kjempe eller vikingtelt være med oss  - for i dag har Menja og jeg ikke spilt forestilling. Sammen med Pia har vi vært lærere for 7 flotte jenter i den lille byen Thiezac. De hadde meldt seg på de to verkstedene våre. Og nå vet de nok mye mer enn før om kverning av mel, skriving med runer, norske gamle sanger og dansing på lang rekke sånn som vi tror vikingene gjorde.

Egentlig er det ikke så lett å lære bort hvordan vikingene sang, spilte og danset. Ingen bilder eller bøker finnes fra vikingtida som kan fortelle oss akkurat hvordan de gjorde det. Så vi må gjette. Det  er lettest å vite hvilke instrumenter de spilte på. For mange instrumenter er funnet i viking-graver. For eksempel er det funnet beinfløyter, maken til min.

Og hva med sang?  Noen har sagt at vikingene sang så stygt at det hørtes ut som hundehyl! Men det var nok ikke alle som sang sånn.  Du kan lese om vikingenes instrumenter og sang et annet sted her på bloggen: http://fenja-og-menja.blogspot.com/p/vikingmusikken-til-fenja-og-menja.html

Mange tenker seg at vikingene danset langdans, i en stor ring. Med "færøysteg": To skritt frem, og et tilbake. Vi vet at dette er en veldig gammel måte å danse på, mens man synger lange sanger. På Færøyene gjør de det fortsatt når de skal feste og kose seg. I Norge gjør også noen det, men i mange år var det slett ikke vanlig.  Men vi tror at det kunne ha vært sånn vikingene danset i Norge for tusen år siden. Derfor var det langdans vi hadde tenkt å lære barna her i Frankrike. Siden barna i verkstedene våre har vært så små, så har vi sunget og danset i ring, men ikke lært dem færøystegene. Og siden det er oss - Fenja og Menja - som danser med dem, så har vi danset mens vi har sunget kjenningsmelodien vår, "Dam-duri-dam".

Vi vet mye mer om kvernene våre, og hvordan vikingene kvernet korn til mel. Jentene i Thiezac visste ingenting om det på forhånd. Men de likte veldig godt å kverne på både Grotte-kverna vår, og Heime-kverna. Vi har nemlig tatt med den store kverna til Arne Juksemage også. Den ser dere her, på gulvet i fest-salen i Thiezac.

Mammaene til jentene på kurset vårt syntes også det var spennende å male korn på kvernene våre. Og sannelig kom ikke byens borgermester ruslende også, for å se på kverningen. Menja snakket med ham.

-Han likte kvernene våre, men han likte ikke det norske flattbrødet jeg ga ham, sa Menja etterpå.

Jentene på verkstedene våre var ikke som borgermesteren. De ville ha stadig mer flatbrød! De likte kornet vi hadde med også. Noen spiste ganske mye av det. Får håpe de ikke får vondt i magene sine i kveld...

Alle fikk med seg kornposer hjem. Menja viste dem hvordan de kunne lage kornposer med runeskrift inni. Med kull skrev de navnet sitt i runer, og så valgte de seg et par trolldomsruner i tillegg. Heldigvis kunne Pia oversette alt det spennende  Menja sa om runene.

Da verkstedene var over, gikk vi ut av festsalen og til det deilige sommerværet. To mammaer hadde bakt kaker som vi alle fikk smake på.

  Og da vi reiste videre, hørte vi franske jentestemmer synge så fint: Damduridam!