Med kvern, runer, musikk og dans i Thiezac

I dag fikk hverken guder, ku, kjempe eller vikingtelt være med oss  - for i dag har Menja og jeg ikke spilt forestilling. Sammen med Pia har vi vært lærere for 7 flotte jenter i den lille byen Thiezac. De hadde meldt seg på de to verkstedene våre. Og nå vet de nok mye mer enn før om kverning av mel, skriving med runer, norske gamle sanger og dansing på lang rekke sånn som vi tror vikingene gjorde.

Egentlig er det ikke så lett å lære bort hvordan vikingene sang, spilte og danset. Ingen bilder eller bøker finnes fra vikingtida som kan fortelle oss akkurat hvordan de gjorde det. Så vi må gjette. Det  er lettest å vite hvilke instrumenter de spilte på. For mange instrumenter er funnet i viking-graver. For eksempel er det funnet beinfløyter, maken til min.

Og hva med sang?  Noen har sagt at vikingene sang så stygt at det hørtes ut som hundehyl! Men det var nok ikke alle som sang sånn.  Du kan lese om vikingenes instrumenter og sang et annet sted her på bloggen: http://fenja-og-menja.blogspot.com/p/vikingmusikken-til-fenja-og-menja.html

Mange tenker seg at vikingene danset langdans, i en stor ring. Med "færøysteg": To skritt frem, og et tilbake. Vi vet at dette er en veldig gammel måte å danse på, mens man synger lange sanger. På Færøyene gjør de det fortsatt når de skal feste og kose seg. I Norge gjør også noen det, men i mange år var det slett ikke vanlig.  Men vi tror at det kunne ha vært sånn vikingene danset i Norge for tusen år siden. Derfor var det langdans vi hadde tenkt å lære barna her i Frankrike. Siden barna i verkstedene våre har vært så små, så har vi sunget og danset i ring, men ikke lært dem færøystegene. Og siden det er oss - Fenja og Menja - som danser med dem, så har vi danset mens vi har sunget kjenningsmelodien vår, "Dam-duri-dam".

Vi vet mye mer om kvernene våre, og hvordan vikingene kvernet korn til mel. Jentene i Thiezac visste ingenting om det på forhånd. Men de likte veldig godt å kverne på både Grotte-kverna vår, og Heime-kverna. Vi har nemlig tatt med den store kverna til Arne Juksemage også. Den ser dere her, på gulvet i fest-salen i Thiezac.

Mammaene til jentene på kurset vårt syntes også det var spennende å male korn på kvernene våre. Og sannelig kom ikke byens borgermester ruslende også, for å se på kverningen. Menja snakket med ham.

-Han likte kvernene våre, men han likte ikke det norske flattbrødet jeg ga ham, sa Menja etterpå.

Jentene på verkstedene våre var ikke som borgermesteren. De ville ha stadig mer flatbrød! De likte kornet vi hadde med også. Noen spiste ganske mye av det. Får håpe de ikke får vondt i magene sine i kveld...

Alle fikk med seg kornposer hjem. Menja viste dem hvordan de kunne lage kornposer med runeskrift inni. Med kull skrev de navnet sitt i runer, og så valgte de seg et par trolldomsruner i tillegg. Heldigvis kunne Pia oversette alt det spennende  Menja sa om runene.

Da verkstedene var over, gikk vi ut av festsalen og til det deilige sommerværet. To mammaer hadde bakt kaker som vi alle fikk smake på.

  Og da vi reiste videre, hørte vi franske jentestemmer synge så fint: Damduridam!