I Massiac skulle vi spille 2 forestillinger for skolebarn i "Salle Polyvalente". Et ganske fint ord. Men hvordan så det ut der, mon tro?
Vår arrangør Celine viste oss huset. Utenfra så det litt stusslig ut. Kjempestort. En slags idrettshall. Eller egentlig en allbrukshall. Det var akkurat det det var.
Da Celine åpnet dørene for oss, skjedde det nemlig mye rart der inne. I det ene hjørnet så vi noen barn som øvde seg på å være akrobater. Sirkusmusikken klang lystig i ørene våre. I den andre enden av salen var det noen musikere som holdt på å ta ut utstyret sitt. De hadde nok hatt konsert på den fine scenen.
Vi satte teltet vårt foran scenen, vi. Der stod og så litt smått ut...Pia og Menja ser litt små ut også.
Så tok Celine oss på restaurant. Tre retters lunsj - det var noe det! Menja og jeg tenkte på hvordan det er når vi skal spille for skoler i Norge. Da pleier vi å få te og kaffe. Og kanskje en liten kjeks. Men ALDRI tre-rettter på restaurant. Her ser dere restaurauranten vi spiste på:
Egentlig er det litt dumt å spise så mye rett før man skal spille to forestilinger. Iallefall for oss som ikke er vant til det. Menja og jeg spiste oss mette og dovne. Menja ser litt doven ut, ikke sant?
Men egentlig er hun bare sliten. Og det er ikke noe rart. For bildet er tatt etter at begge forestillingene var unnagjort. Det er ikke bare bare å spille teater i et annet land og delvis på et annet språk. Barna i dag var i alderen 4 - 10 år, og hadde masse spørsmål til oss etterpå, akkurat som barna i Norge. Men vi oppdaget at de faktisk kunne en del om historien vi forteller, mer enn mange norske barn vi har møtt. Det var imponerende.
Ellers har vi oppdaget en annen ting. Franske barn er nok reddere enn norske barn for ulv. Vi vet ikke hvorfor. For det er ikke vanlig å se ulv her, selv om det kommer et og annet streifdyr i fjellene akkurat som i norsk skog og fjell.
I vikingtiden var ulven et mye vanligere syn, både i Norge og i Frankrike. Vanlig vikingnavn var Ulv og Ulf. Rolf og Rolv var også brukt, og det betyr "berømt ulv". Akkurat det navnet passet jo bra på han som ble kalt for Gange-Rolv - en av de mest berømte vikingene her i Frankrike. Han ble kalt Gange-Rolv hjemme i Norge fordi han var så diger at han alltid måtte gå til fots. Ingen hester kunne bære ham, så stor var han. I Frankrike ble han kalt Rollo. Han kom til Normandie i Frankrike på 900-tallet, og ble hertug! Og så ble han gift med en ekte fransk prinsesse. Men da måtte han nok legge bort mange av vikingvanene sine. For eksempel passet det ikke å tro på de norrøne gudene mer....Han ble en kristen og ble døpt i en stor katedral i Frankrike som heter St.Clair. - Kanskje han ikke en gang trodde på historien om Fenris, sa Menja da jeg fortalte henne om ham. - Han glemte sikkert det meste han hadde lært da han var liten vikinggutt i Norge.
Ja - kanskje? Ikke vet vi. Men vi vet at det er etterkommere etter vikinger her i Frankrike, blant annet etter Gange- Rolv. Og det er kanskje på tide at de også får høre om Fenris? Menja og jeg gjør noe med akkurat det. Og så er det bare å håpe at de ikke får altfor mange ulve-mareritt når vi har vært å besøkt dem på skolene deres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar