Viser innlegg med etiketten Eiksmarka. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Eiksmarka. Vis alle innlegg

27. sep. 2010

Eiksmarka

Da vi kom til Eiksmarka barneskole lurte vi litt på om vi skulle tørre å gå inn. Det var jo ikke så rart - for som dere ser på bildet, så ser det jo ut som skolen har fått utslett, ikke sant? Menja syntes det var litt skummelt.


Men heldigvis så turte vi å gå nærmere.Og gjett hva vi fant ut? Skolen hadde jo bare pyntet seg! Men fine keramikkfliser i alle regnbuens farger.

Det er den fineste skoleveggen jeg har sett. Bare se hvordan det ser ut når man kommer helt nærme:





Skolen hadde mange andre overraskelser også. Ute på skoleplassen hørte vi noen rare lyder, som viste seg å komme fra en skulptur. Og på lærerværelset var veggene proppfulle med fine bilder og andre kunstverk.
Men selv om alle på Eiksmarka er vant til å se mye fint, så tror jeg de syntes at teltet vi satte opp i den lille gymsalen heller ikke var så verst. Med det store Fenrishodet med hoggtennene, med de fine tegningene av dame med skjegg og trampende katt og fjell med røtter og bjørnens redsel og fugl som spyttet og fisk som pustet... alt sammen som Menja har tegnet.

Vi spilte to forestillinger, for på denne skolen var det veldig mange 2.klassinger og 3.klassinger. Da vi var ferdige for dagen, så fikk vi hjelp av en hel 3.klasse til å pakke sammen og bære tingene ut. Da fikk vi også snakket med mange av elevene, og det var veldig hyggelig, ikke sant Menja?

Eiksmarka - beitemark med eik

Hvor er alle eiketrærne på Eiks mark? Ikke en eneste har jeg sett. Men det må ha vært mange der før i tiden, kanskje en hel skog. Hvorfor skulle ellers gården som Eiksmarka hørte til hete Eik? Og Eiksmarka, det var Eik sin mark, kanskje beitemark eller et jorde hvor det ble dyrket korn.

På Eik gård bodde det folk mange hundre år før vikingtiden. Kanskje det vokste en stor eik ved huset, et tuntre eller en stor eik på en haug.

Under den eika bodde nok gardvorden. Folk mente han var den aller første rydningsmannen på gården og forfar til hele slekten, som fortsatte å passe på gården etter at han var død. Gardvorden kunne ha mange navn: Haugbonde, tunkall, tuftekall, rudkall eller godbonde.

Det var viktig å stelle pent med gardvorden. Han måtte få god mat og godt drikke. Nybrygget mjød og den første melken etter kalvinga ble helt over røttene på treet, det ble satt ut skinke og rømmegraut og alt slikt som godt var, og det måtte ikke bråkes for mye utover kvelden.

Da Norge ble kristnet og folk sluttet å tro på de gamle gudene, ble gardvorden til fjøsnisse, han vesle med den røde lua som får graut på låven hver julekveld.

Visste du forresten at de første eikebladene kan spå om sommerværet? "Ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask" Eller sånn:

"Spretter eik før ask,
får sommærn plask.
Spretter ask før eik,
blir sommærn bleik."

Den store eiken er fra Wikipedia, Nissen har Th. Kittelsen tegnet og eikebildet er fra en tysk flora fra 1796.