Ask med flere - i Asker

La oss presentere: Selveste Ask, jordens første mann ...

... i  Asker! 

Ja, at han var  i Asker, det vet 4. klassingene fra skolene Blakstad, Heggedal, Hofstad, Solberg og Vardåsen.  I  forrige uke møtte de både Ask og alle de andre som vi har med oss når vi spiller "Si oss hva verden er laget av " inne i det fine lokalet på låven til kulturskolen i Asker.

Det var en stund siden vi hadde hatt opp riggen vår og spilt forestillingen, så det var ekstra morsomt å spille for Asker-elevene. Mange sa etterpå at de likte det de hadde sett, og Menja fikk et håndfast bevis etter en av forestillingene. Se her: En liten blomsterkrans av markblomster! Hun hengte den opp på fanen vår, så alle skulle få se hvor fin den var. Tusen takk til dere som lagde den!




Asker-elevene møtte som sagt Ask, jordens første mann. Mytene sier at gudene laget en menneskemann av en en tørr aske-stamme, og en menneskedame - som de kalte Embla - av en alme-stamme. I forestillingen vår trekker vi også frem andre myter, f.eks. myten om Fenris-ulven. Slik har Menja tegnet hodet hans- merk hoggtennene... ingen melketenner her, nei.

Og hvem er så han som står foran Fenris?  Elevene fra Asker vet det: Dvergen, smeden fra Svartalvheim som laget en magisk lenke som kunne binde ulven. Ikke verst, egentlig, for gudene klarte det ikke selv!
De som ser nøye etter, kan også se hodet mitt ( Fenja) som snakker med dvergen, og tingene som han måtte ha for å kunne lage lenken.

Bildet er slett ikke tatt i Asker, men ute på et vikingmarked i Gudvangen, på Vestlandet. Det er ute på denne måten vi kommer til å spille forestillingen vår nå i sommer. Vi skal til Årnes, Borre, Lofoten, Sørreisa og Harstad.

Ses vi?

Drengsrud

Se på elevene på Drengsrud skole som vi spilte for!
Hi,hi.... jeg bare tulla. For dette er jo slett ikke de
som vi møtte i dag, Menja og jeg. Jeg tok bare bilde
av et gammelt bilde jeg så på veggen på skolen.
Hvor gammelt det er, vet jeg ikke. Men det er iallefall ikke fra vikingtida. For da fantes det ikke skoler. Det betyr likevel ikke at barn ikke måtte lære seg ting. Det var nok ofte sånn at guttene lærte ting av faren sin og at jentene lærte ting av moren sin. Eller av andre voksne de kjente. Og fra de var ganske små så måtte de være med å jobbe sammen med resten av familien.

På Drengsrud var det lett å komme i godt humør. For det var flere ting enn gamle skolebilder på på veggene.
Se på denne fine teaterspillemannen som hang der så lur og glad! Kanskje det var den som fikk tordenguden Tor så glad og leken der han henger opp ned og venter på at Menja og jeg skal spille forestilling?

Elevene på Drengsrud lo godt og lenge da de møtte Menja og meg. Det var en fryd å spille for dem - vi koste oss riktig godt, ikke sant Menja? Her står Menja og ordner litt med de første menneskene - Ask og Embla - som ble skapt av gudene ved hjelp av en askestamme og en almestamme. Ellers fikk vi god hjelp til å ordne litt av hvert av de rutinerte kulturvertene på skolen. De kjente Menja fra før, så for henne var det ekstra hyggelig å møte dem igjen.

Se så fine de nye T-skjortene deres er!

Etter en fin dag på Drengsrud pakket vi og reiste videre. Sånn er det med oss, akkurat som vi synger i sangen vår: Vi vandrer omkring fra sted til sted.

Eller forresten...vandrer? Kanskje ikke alltid.... vi har jo heldigvis en bil til å hjelpe oss også. Takk for oss, Drengsrud skole!

Her er svar til dere, Son skole!

15.mars var Menja og jeg og spilte forestilling på Son skole. Det begynner jammen å bli en stund siden.

Se bare på bildet jeg tok den gangen:

Gjett hva som mangler nå?  ( Hi, hi, sier Menja, et lite hint er at det er hvitt og kaldt...)

Her ser dere hva vi skrev da vi hadde vært på Son skole: http://fenja-og-menja.blogspot.com/search?updated-max=2011-03-16T05%3A50%3A00-07%3A00&max-results=7

Barna fra Hølen som går på Son skole holdt det de lovet oss. Plutselig en dag fikk vi en stor, tykk konvolutt i posten. Inni den var det 41 tegninger. Det var barna som hadde tegnet etter forestillingen vår.  - Se der er jeg! Ropte Menja begeistret da vi så dem første gangen.  - Og se på Ymer! Og Fenrisulven...Mange Fenrisulver!

Det var så mye fint å se, og det morsomme var at alle hadde tegnet litt forskjellig. Vi har lagt alle tegningene ut på bloggen her, på høyre side. Er de ikke fine? Tusen takk, alle som har tegnet til oss!

Bak på noen av tegningene fant vi også noen spørsmål.  Jeg skal prøve å svare på dem så godt jeg kan:

Hvordan visste vikingene hva ulven sa når dyr ikke kan snakke? I vikingenes gudehistorer  forstod gudene hva alle dyr, troll og mennesker sa. .   

Hvordan ble pinnene til mennesker? Vikingene fortalte hverandre at de to første menneskene, Ask og Embla ble skapt på denne måten:

Gudene Odin, Vilje og Ve gikk langs en strand. På denne fant de to trestokker som hadde drevet i land. En ask- og en alme-stokk. Odin blåste livets pust inn i trestokkene, slik at de kunne puste og leve. Vilje ga dem forstand og bevegelse, mens Ve ga dem form, tale, hørsel og syn. De ga dem varme og farve også, og så var de blitt til mennesker..

Visste dere forresten at Odin, Vilje og Ve var Bures sønner? Husker dere vi fortalte det i forestillingen vår, at Bure var far til de gamle gudene? Det var Bure som kua Audhumla slikket fram med tungen sin. Første dagen slikket hun frem et hårstrå,  andre dagen slikket hun frem et hode og et ansikt og tredje dagen slikket hun fram hele Bure.

Hvordan greide dere å snurre kvernen? Som dere så i forestillingen, så er Menja og jeg temmelig sterke, så det er ikke noe problem.

Hvis dere leter litt på nettet og i bøker med vikinghistorier, finner dere nok historien om da  Fenja og Menja var hos kong Frode i Danmark. På den tiden var det kong Frode som hadde Grotte-kvernen. Men han klarte ikke å snurre den. Til det måtte han ha hjelp av de aller sterkeste  - nemlig Fenja og Menja. Det står i historien at mange trodde at styrken kom av at Fenja og Menja hadde vokst opp i Jotunheimen, og dermed hadde trollblod i årene. 




Kan dere komme flere ganger?   Vi vet ikke, vi skal vandre så mange steder, så det spørs.... men vi håper jo at vi en gang ser dere alle igjen. Vi glemmer nok ikke Son skole så lett, vi som har fått så mange fine tegninger av dere. Ha en riktig fin vår og sommer, alle sammen!

Tanum Tunheimr

Tanum er en eldgammel gård, en av de eldste i Bærum, ihvertfall fra eldre jernalder. Navnet kommer av tun og heimr. Det betyr visst en gård med gjerde rundt. Tunheimr var nok den første av gårdene i området som hadde gjerde.

I 1907 skulle det graves ny potetkjeller på Tanum. Da fant de litt av hvert fra gamle dager: en skafthulløks fra steinalderen, en bronsespenne, spinnehjul av kleberstein, leirkar og glassbeger fra 300-tallet. Ti gravhauger er det på Tanum, så Tunheimrgården var nok stor og viktig i jernalderen og vikingtiden!

Jeg skjønte at Fenja syntes det var skummelt på Tanum. Hun trodde det var troll der. Det er jo ikke troll, Fenja, det er trær. Asketrær. Eller kanskje almetrær, sånne som den første menneskedamen Embla ble laget av. Det er ikke så lett å se forskjell på sånne knortetrær når de ikke har blader.


De ser litt rare ut, jeg er enig i det. Det er fordi de er styvet. Stammene ble kuttet i passelig høyde og så vokste det ut tynne smågrener som var god husdyrmat. Grisen fikk blader, kalvene fikk kalvedrikke av bark, sauen spiste kvist og blader og kua spiste alt - både blader, kvister og bark.

Alm har vært menneskemat også. Almebarken er bra å bruke til barkebrød, for den gjør deigen seig og fin. Heldig var de som hadde alm til tuntre på gården sin, sånn som på Tunheimr.







For å lage barkebrød bruker du den friske, lyse litt slimete innerbarken på almen som kalles silvevet. Innerbarken må tørkes, hakkes opp i småbiter og males til fint mel. Barkemelet blandes med vanlig mel, ihvertfall dobbelt så mye vanlig mel som barkemel. Så blander du i litt salt og vann til en passelig deig, klapper deigen til flate kaker og steker - omtrent som tykt flatbrød. Barkebrødbildet har vi fått fra Arne Juksemage. Det ser nokså grovt ut. Jeg lurer på hvordan det smakte. Og om Arne Julksemage fortsatt har alle tennene på plass i munnen sin.


I Bærum er det både askestyvinger og almestyvinger. Almen liker seg så godt her fordi det er mye kalk i jorda. I Asker er det mange askekaller. En askekall er en styvet ask. Det er jo derfor Asker heter Asker. Kanskje Ask og Embla, de to første menneskene, faktisk kom fra Asker og Bærum?

Kanskje Odin og Vilje og Ve ruslet langs stranden i Bærum, den gangen jorda var nylagd av den digre Ymerkroppen og trærne var nylagde av Ymerhåret? Og så lagde de Ask og Embla av to Asker- og Bærumstrrstammer?





Men Fenja, det må ha vært trollpakk på Tanum før i tiden. Da kirken skulle bygges, rundt år 1100, ble byggematerialene først lagt klare på Kirkehaugen ved Wøyen hvor det var en stor, rund haug. Men om natten ble materialene flyttet til Kirkerud. Og natten etter ble de flyttet til Tanum. Der fikk de endelig ligge i fred, så der ble kirken bygget, like i nærheten av de gamle gravhaugene. Tanumkirken er bygget av stein, og ingen andre enn jotner og kjemper og troll kan vel flytte så mye stein?


Her kan du lese mer om alm og lauving og styving, litt om Tanum kirke og utgravningene på Tanumplatået.

Ask og alm fra Bilder ur Nordens flora, C. A. M. Lindman, 1917. Tanum kirke fra Bærum kommunes hjemmeside.