Tanum Tunheimr

Tanum er en eldgammel gård, en av de eldste i Bærum, ihvertfall fra eldre jernalder. Navnet kommer av tun og heimr. Det betyr visst en gård med gjerde rundt. Tunheimr var nok den første av gårdene i området som hadde gjerde.

I 1907 skulle det graves ny potetkjeller på Tanum. Da fant de litt av hvert fra gamle dager: en skafthulløks fra steinalderen, en bronsespenne, spinnehjul av kleberstein, leirkar og glassbeger fra 300-tallet. Ti gravhauger er det på Tanum, så Tunheimrgården var nok stor og viktig i jernalderen og vikingtiden!

Jeg skjønte at Fenja syntes det var skummelt på Tanum. Hun trodde det var troll der. Det er jo ikke troll, Fenja, det er trær. Asketrær. Eller kanskje almetrær, sånne som den første menneskedamen Embla ble laget av. Det er ikke så lett å se forskjell på sånne knortetrær når de ikke har blader.


De ser litt rare ut, jeg er enig i det. Det er fordi de er styvet. Stammene ble kuttet i passelig høyde og så vokste det ut tynne smågrener som var god husdyrmat. Grisen fikk blader, kalvene fikk kalvedrikke av bark, sauen spiste kvist og blader og kua spiste alt - både blader, kvister og bark.

Alm har vært menneskemat også. Almebarken er bra å bruke til barkebrød, for den gjør deigen seig og fin. Heldig var de som hadde alm til tuntre på gården sin, sånn som på Tunheimr.







For å lage barkebrød bruker du den friske, lyse litt slimete innerbarken på almen som kalles silvevet. Innerbarken må tørkes, hakkes opp i småbiter og males til fint mel. Barkemelet blandes med vanlig mel, ihvertfall dobbelt så mye vanlig mel som barkemel. Så blander du i litt salt og vann til en passelig deig, klapper deigen til flate kaker og steker - omtrent som tykt flatbrød. Barkebrødbildet har vi fått fra Arne Juksemage. Det ser nokså grovt ut. Jeg lurer på hvordan det smakte. Og om Arne Julksemage fortsatt har alle tennene på plass i munnen sin.


I Bærum er det både askestyvinger og almestyvinger. Almen liker seg så godt her fordi det er mye kalk i jorda. I Asker er det mange askekaller. En askekall er en styvet ask. Det er jo derfor Asker heter Asker. Kanskje Ask og Embla, de to første menneskene, faktisk kom fra Asker og Bærum?

Kanskje Odin og Vilje og Ve ruslet langs stranden i Bærum, den gangen jorda var nylagd av den digre Ymerkroppen og trærne var nylagde av Ymerhåret? Og så lagde de Ask og Embla av to Asker- og Bærumstrrstammer?





Men Fenja, det må ha vært trollpakk på Tanum før i tiden. Da kirken skulle bygges, rundt år 1100, ble byggematerialene først lagt klare på Kirkehaugen ved Wøyen hvor det var en stor, rund haug. Men om natten ble materialene flyttet til Kirkerud. Og natten etter ble de flyttet til Tanum. Der fikk de endelig ligge i fred, så der ble kirken bygget, like i nærheten av de gamle gravhaugene. Tanumkirken er bygget av stein, og ingen andre enn jotner og kjemper og troll kan vel flytte så mye stein?


Her kan du lese mer om alm og lauving og styving, litt om Tanum kirke og utgravningene på Tanumplatået.

Ask og alm fra Bilder ur Nordens flora, C. A. M. Lindman, 1917. Tanum kirke fra Bærum kommunes hjemmeside.