Ask så Ask på Ask

I dag så eleven Ask trestammen Ask på tettstedet Ask i Gjerdrum kommune. For der var jeg og Menja i dag med askestammen vår og alle de andre rare tingene vi pleier å ha med oss. På Ask, i Gjerdrum kommune, der barna går på denne skolen:

- Så rart, sa Menja da vi kom inn i skolegården. - Det er ikke et eneste aske-tre her! Hun hadde nesten rett i det, men ikke helt. For se på skoleskiltet. Der ser iallefall jeg et tre. Det er sikkert en ask, tenkte jeg, men jeg glemte å spørre Kjersti kulturkontakt om det. Hun viste oss nemlig gymsalen der vi skulle spille forestillingen vår. Og da ble det så mye bæring og sjauing og rigging at vi glemte å lete etter aske-trær, både Menja og jeg.

Men midt i forestillingen kom jeg på det igjen. For da vi viste frem to tørre trær og ville ha elevene i 1. og 2. klassse til å fortelle oss hva de gamle gudene lagde av dem, så gjettet barna fra Ask det med en gang. Og en av elevene fortalte til og med at han het Ask, også, akkurat sånn som det første mennesket som gudene laget av en aske-stamme.

Vikingene var veldig glade i aske-trær. De fortalte hverandre ofte om det store aske-treet i Åsgård, hos gudene. Det treet ble kallt for Yggdrasil, eller Lærad.

Visste dere at flere dyr holder til i det treet? Geita Heidrun spiser av bladene, og de fire hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro tygger på knoppene. Øverst oppe i treet sitter en klok ørn, og mellom øynene på ørnen sitter en hauk som het Verfolne. Noen ganger forteller jeg om det til Menja. Men da må jeg passe meg og ikke nevne den ekle ormen Nidhogg som ligger og gnager på treets rot. Menja er litt redd for ormer. Men hun liker veldig godt ekornet Ratatosk - han som løper opp og ned langs stammen med beskjeder mellom dyrene i treet!

Levre

Et stort tre, med en liten måne bak nakne høstgrener ... Det var fint å komme til Levre en tidlig oktobermorgen! 

Men det var ikke tid til å nyte morgenstillheten: Vi måtte se å komme oss inn i gymsalen og gjøre oss i stand til to forestillinger på skolen.

Inspektør Kjetil ønsket oss velkommen, og etter en stund kom tre av skolens kulturverter med te og kaffe. Det smakte godt mellom teltplugger og stenger og tepper og all verdens ting som vi pakket ut for å bruke i teateret vårt. Og for ikke å snakke om lunsjen, den smakte godt den! Aldri før har Menja og jeg fått påsmurte rundstykker sånn som vi fikk av kulturvertene på Levre. Ser det ikke godt ut ?  Vi spiste så vi nesten sprakk, men så husket vi plutselig at vi hadde en forestilling igjen, så det var nok lurt å stoppe i tide. Ellers regner jeg med at 3.klassingene hadde blitt temmelig sure på oss, sprukne skuespillere er jo ikke akkurat noe vakker syn...

Da skoledagen var over, fikk vi hjelp til å pakke og komme oss av gårde. Da så jeg litt på det fine treet utenfor inngangen igjen. Det stod så fint i skolegården, akkurat som et tuntre. Alle bondegårdene i vikingtida hadde et sånt fint tuntre midt mellom husene på gården. Det treet var liksom midtpunktet på hele gården, og alle måtte passe godt på det treet. Det var strengt forbudt å brekke eller sage av greiner på tuntreet! Og sånn regner jeg med at det er med trærne i skolegården på Levre også...

Til og med de gamle vikinggudene hadde et stort, flott tre i midten av gudeverdenen sin. Et verdenstre, som var kjempedigert. Det treet kan vi fortelle mye mer om en annen gang, ikke sant Menja? En av de tingene som Menja liker aller best å høre om, er om  gudenes geit som heter  Heidrun. Hun står på taket av guden Odins hall og spiser løv av treet Lærad . Fra spenene hennes renner det ikke melk, men mjød. Det ligner litt på øl, men det smaker faktisk honning.Vikingene syntes det var kjempegodt! Hver dag kunne alle Odins krigere drikke seg utørste på mjøden som rant fra geita Heidrun. De fikk kjøtt også, så mye de orket å spise, hver eneste dag. Svinekjøtt, fra grisen Særimne. Ikke alle mennesker spiser svinekjøtt, men Odins krigere gjorde visst det. Til de nesten sprakk, akkurat som Menja og meg i dag. Men rundstykker med ost og paprika er mye bedre enn kjøtt, det synes i alle fall både Menja og jeg.  - Jeg er jammen glad vi ikke fikk lever her på Levre, sa Menja da vi mette og glade reiste hjem. Og det kunne jeg være enig med henne i.....................

Takk for oss på Levre skole!