Hyggelige Hornnes!

Ser det ikke hyggelig ut en tidlig torsdags morgen på Hornnes barneskule? Med lys i vinduene, - ja til og med katter i vinduene, det så vi da vi så nærmere etter.  Katter og sko, faktisk. Vi skjønte vi var kommet til et spennende sted.

Menja og jeg fikk veldig lyst til å gå inn. Så vi gjorde det. Inn en dør, opp en trapp, og inn i musikkrommet. 

Det var i musikkrommet vi skulle spille forestilling for 1 - 4 klassingene. Her var de mange flere enn i Hovden og Bykle, her var de tilsammen 69!

Menja gjorde seg klar, og det er slett ikke vanskelig å se at dette er et musikkrom...

De 69 barna satt stille som mus, eller kanskje ikke helt - som rever, kanskje? De er vant til rever.  Vi skvatt litt på veien opp til musikkrommet da vi så en rev som stirret på oss i trappen. Den var heldigvis utstoppet, - men så temmelig truende ut for det:

Barn og voksne på skolen er nok vant til både rev og ulv. Iallefall var det ikke noe problem å gjette hva Menja syntes var skummelt, de skjønte at det var en ulv hun tegnet. Britta var den modigste av lærerne og la hånda i Fenrisulvens gap, ikke noe problem det heller.

Etter forestillingen fikk vi lefse og nykokt kaffe av rektor, og hjelp av store og små til å få kommet oss avgårde med alle sakene våre. Det var hyggelig å prate og bli litt kjent med flere av dere!

Så var det å vinke farvel og kjøre videre nedover Setesdalen...

Vi har hatt det supert i Setesdal - vi kommer gjerne tilbake!!

Vel blåst i Byglandsfjord

Tuuuuut! 

Menja kan kunsten å blåse i horn. Veldig ofte klarer hun å tute i hornet sitt lenger enn meg. Veldig irriterende! Det skjedde på Byglandsfjord oppvekstsenter også. Foran alle elevene i 1 - 4 klasse.  To ganger. Men alle gode ting er tre, og tredje gangen var det jeg som tutet lengst! 

Dette skjedde idag,  i Årdalshallen: 

Vi fikk stenge scenen i gymsalen, og vips ble det et lite, svart rom vi kunne sette teltet vårt opp i:

e 

, 

Elevene satt på de grønne mattene foran teltet, og det så ut som om de koste seg. De hjalp til også. Med gode råd, og ikke minst med ting som dvergesmeden trengte for å lage lenken til å binde den fæle Fenrisulven med. Her er alle tingene: Kvinneskjegg, kattetramp, fjellets røtter, bjørnens redsel, fuglespytt og fiskepust. Alt dette ble brukt til å lage den usynlige lenken som vikinggudene bandt Fenris med. Derfor finnes de heller ikke mer! 

Etter forestillingen fikk elevene lov til å gå rundt teltet vårt og se alle tingene vi hadde brukt i forestillingen. Det var ganske rotete bak teltet. Det var litt av hvert å rydde opp i før vi kunne komme oss avgårde!

I dag fikk vi heldigvis hjelp av Åse Kristin både før og etter forestillingen. Her er det korn fra Grotte som skal feies opp. 

Takk for hjelpen! 

Høyt til fjells på Hovden

Hu og hei hvor det går! Siden vi er i Setesdalen måtte vi selvsagt prøve oss på litt eldgammel skiteknikk.... Eh, nei da, dette er verken Menja eller meg.  Dette er et maleri som hang på veggen i Grendehuset på Hovden, helt øverst i Setesdal. Det var her vi spilte forestilling i dag, for 22 elever fra Fjellgardane skule. 

Det var et flott grendehus!

Her ser dere inngangspartiet: 

Og her ser dere John. Han jobber på Grendehuset og hjalp oss inn og ut med alt det vi hadde med oss av ting og tang.  Han er like sterk som han ser ut....

Her er vi endelig ferdig rigget og klar til å ta i mot elevene. De kom til og med før tiden, men det gjorde ikke noe. Vi bare satte i gang å fortelle historien vår, og de var med på notene fra første "damduridam".  Takk for gode forslag underveis i forestillingen, og takk til modige lærer Bente som ble heiet frem til å utføre bragden det er å legge armen sin i Fenrisulvens gap. Det klarte hun med glans! Dessuten er det godt å melde at hun fortsatt har to armer, i motsetning til vikingguden Tyr.

Etter forestillingen var det å takke for seg, pakke ned og sette kursen mot Byglandsfjord. Vi hadde hatt det lunt og trivelig i Grendehuset. Men utenfor, så vi en liten  gutt,  som holdt på fela si der han stod i snøen. Han så veldig, veldig kald og trist ut. Heldigvis var han bare en statue.

Damduridam!!

Blide barn i Bykle

Blide barn i Bykle! Det møtte vi i dag på vår første forestilling på vår lille "vinter-Setesdals-turne". Men bildet viser ikke disse barna - her er noen blide viking-damer. Nemlig oss, Fenja og Menja. For det var skikkelig gøy for oss også, å spille forestilling i skolesekken igjen.

Her er noen barn fra Bykle. Men det var ikke de som så forestillingen, for dette er ikke ekte barn, det er et maleri på huset vi spilte inne i. Er det ikke flott? Det er bare den hvite snøen som er ekte. Her er hele huset, med maleriet nederst på veggen:

Selve inngangen i huset er her, med Bykles kommunevåpen på, og et blidt barn i døra. Nei, det var visst ikke et barn det heller. Det var inspektøren på Bykle barne- og ungdomsskule,  Olaug.  Hun hjalp oss inn da vi kom for å spille forestilling, og var veldig blid og hyggelig. Takk skal du ha for velkomsten, Olaug!

De blide barna fra Bykle fikk vi ikke tatt noe bilde av. Ikke av læreren deres, Agnes, heller. Men det var 15 blide barn fra 1 - 4 klasse, det er sikkert og visst. De lo og koste seg sammen med oss, og Agnes var kjempemodig og viste oss alle hvordan man legger armen i Fenrisulvens gap.

Takk for en fin dag på Bykle!