Vikinger dypt inni skogen.....Skogbygda!

Vi har hatt en flott dag på Skogbygda skole i dag. Her ser dere hva de 30 elevene fra 2.trinn møtte da de ankom gymsalen: Fanen vår! Menja laget den i sommer, så den var ikke med til skolen da vi var her i fjor. Ved siden av fanen til venstre ser dere så vidt ansiktet og armen til leir-jotnen Mokkurkalve, og til høyre henger selveste Hyrrokken. Hun er også en jotun, og hun rir alltid på ulver med slanger til tømmer, tøff som hun er.

På tross av dette synet, så turte alle å passere under fanen og satte seg forventningsfulle tilrette på saueskinnene vi hadde lagt fram. Og etter en kort konsert med Menja på tromme og meg ( Fenja) på seljefløyte var vi endelig i gang med å fortelle historien vår om hva som skjedde da vi var hos kong Frode og måtte male på grottekverna.  Her er Grotte, forresten:



En flott steinkvern i granatglimmerskifer.

Og her er vi:

Under vikingverkstedet -  etter historien vår - fikk alle male byggkorn til mel på Grotte. De malte også på den andre kverna vår, som vi kaller Heime.

 Så nå har 2. trinn på Skogbygda skole litt mel som de kan bruke når de skal bake. Da skulle vi gjerne vært der og smakt, vi også. Iallefall hvis de baker kaker eller pannekaker!

På musikkverkstedet mitt i teltet, så fikk alle prøve de forskjellige vikingrytmeinstrumentene og lære seg en vikingsang. Det var hyggelig å ha besøk i teltet...

Hos Menja  ble det skrevet runer og alle lagde seg sin egen kornpose.

Vi må få takke alle flotte grønne, brune og hvit-vikinger for innsatsen på verkstedet i dag. Dessuten sender vi en varm takk til de blide kulturvertene som tok i mot oss og hjalp oss da vi kom, og til lærerne Lene og Ingeborg som hjalp oss da vi skulle rigge ned igjen, og som har tatt de fine bildene fra forestillingen og verkstedene. 

Takk for denne gang, Skogbygda...

Løren på leireenga Løyrin

Det bodde nok folk på Løren i vikingtiden. Det gamle navnet på gården Løren var Løyrin. Det kommer av leirr som er leire og vin som er eng. Leiren på Løyrin kom visst fra et stort leireras for 8300 år siden. Gårder med vin i navnet er eldgamle, kanskje helt fra eldre jernalder, mer enn 1500 år gamle. Det var rundt 30 gårder med vin-navn i Oslo.

Det var ikke så lett å finne fram til Løren skole, syns jeg. Da jeg gikk ut av T-banen på Økern, tok jeg feil retning og gikk meg helt bort så jeg kom til Sinsen skole isteden. Heldigvis kom lærer Ole Aleksander syklende og reddet meg. Det var nok lettere å finne fram på den tiden da det bare var de tre gårdene Løyrin, Øykrin og Sinnvin - Leireenga, Eikeenga og Enga ved veien - Løren, Økern og Sinsen - og ikke masse hus og biler og veier og T-baner over alt.

Det var litt rart at elevene på Leireenga Løren spurte om leirekjempen Mokkurkalve, han som er brodert på den ene fessing-vesken vår. Jotnene laget ham for å slåss mot Tor. Han var enorm, ni mil høy og tre mil bred! Det var ikke lett å finne et hjerte som som passet i en så diger kropp, så jotnene ga Mokkurkalve hjertet til en hoppe.

Men hestehjertet til Mokkurkalve ville ikke holde seg i ro. Da Tor kom farende over himmelen med lyn og rabalder, ble Mokkurkalve så redd at han tisset på seg, enda så diger han var! Stakkars Mokkurkalve. De skulle heller ha gitt ham hjertet til en bjørn uten redsel!