Løren på leireenga Løyrin

Det bodde nok folk på Løren i vikingtiden. Det gamle navnet på gården Løren var Løyrin. Det kommer av leirr som er leire og vin som er eng. Leiren på Løyrin kom visst fra et stort leireras for 8300 år siden. Gårder med vin i navnet er eldgamle, kanskje helt fra eldre jernalder, mer enn 1500 år gamle. Det var rundt 30 gårder med vin-navn i Oslo.

Det var ikke så lett å finne fram til Løren skole, syns jeg. Da jeg gikk ut av T-banen på Økern, tok jeg feil retning og gikk meg helt bort så jeg kom til Sinsen skole isteden. Heldigvis kom lærer Ole Aleksander syklende og reddet meg. Det var nok lettere å finne fram på den tiden da det bare var de tre gårdene Løyrin, Øykrin og Sinnvin - Leireenga, Eikeenga og Enga ved veien - Løren, Økern og Sinsen - og ikke masse hus og biler og veier og T-baner over alt.

Det var litt rart at elevene på Leireenga Løren spurte om leirekjempen Mokkurkalve, han som er brodert på den ene fessing-vesken vår. Jotnene laget ham for å slåss mot Tor. Han var enorm, ni mil høy og tre mil bred! Det var ikke lett å finne et hjerte som som passet i en så diger kropp, så jotnene ga Mokkurkalve hjertet til en hoppe.

Men hestehjertet til Mokkurkalve ville ikke holde seg i ro. Da Tor kom farende over himmelen med lyn og rabalder, ble Mokkurkalve så redd at han tisset på seg, enda så diger han var! Stakkars Mokkurkalve. De skulle heller ha gitt ham hjertet til en bjørn uten redsel!