Det lurte Menja og jeg på, og tok med oss alle tingene våre - ikke minst tegningen av den redde bjørnen som Menja har tegnet - og reiste nettopp til Bjørndal skole.
Her er vi fremme! Det vil si, jeg er fremme. Menja tok toget denne dagen. Hun ble litt forsinka, for togdøren gikk ikke opp da hun skulle gå av på Hauketo. Så da ble det buss fra Holmlia istedenfor..
Men hun kom da frem i tide så vi fikk satt opp teltet vårt. Alle tingene ble båret inn av en gruppe med blide, sterke jenter. Tusen takk til dere, jenter! Her er alt klart til forestilling;
Vi trodde vi skulle ha en forestilling for 1 og en for 4 klasse, men det endte med at vi spilte for 1, 2 ,3 og 4 trinn. Det visste vi ikke på forhånd, så på siste forestilling var det altfor mange som kom i forhold til hvor mange matter og benker vi hadde satt fram. Men etter en del om og men, kom vi i gang med forestillingen.
Det viste seg at elevene på Bjørndal slett ikke var redde for bjørner. Mange turte til og med å fange bjørners redsel og gi den til dvergen som lagde lenke til Fenrisulven.
- Kanskje de er berserker alle sammen, undret Menja. Men vi ble fort enige om at det var de nok ikke.
Berserker var noe alle vikinger visste hva var: Det var vikingkrigere som tok på seg bjørneskinn, og nesten oppførte seg som ville bjørner selv. Sånne berserker var selvsagt også veldig sterke. Så sterke som bjørner!
Likevel var jotner og troll mye sterkere enn dem. Det finnes en liten historie om det, som vikingene fortalte hverandre. Den handler om en dame, som tilhørte jotnenes slekt. Hennes navn var Hyrokken, og hun bodde i Jotunheimen sammen med de andre jotnene. Hun red på en ulv som har hoggormer til tøyler. Hun var veldig glad i ulven sin. Og så var det bare hun som var så sterk at hun kunne ri på den . For en gang prøvde 4 berserker å ri på den, og de klarte ikke å styre den i det hele tatt.
Her er den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar