Disen i gråvær...

I Disen skoles skolegård står det noen flotte, gamle epletrær. Eller - kanskje det er riktigere å si at i den gamle eplehagen på Sanatoriet på Grefsen så har det kommet en hel skole blant epletrærne.....

Da vi ankom skolen, var været litt trist og grått. Men vi ble motatt med varme og omsorg. På denne skolen har de nemlig noen veldig flinke elevarrangører, som tok i mot oss og gav oss varm drikke i vakre Disen-krus.  Og sannelig var det ikke epler fra eplehagen på kruset også....

Det var ikke vanskelig å se at Emil, Tomas og Fredrik var elevarrangører. Se så fine skilt de hadde!

Assisterende vaktmester Einar hjalp også til med riggingen da vi kom. Han hjalp forresten til under forestillingen også - for gjett hvem som turte å legge hånden i Fenrisulvens gap på siste forestilling?  Svaret var nok Einar,ja. Sterk og modig, det var det han var. - Han ville nok ha passet godt i vikingtida, sa Menja etterpå. Ja, det tror jeg også. Styrke og mot var virkelig noe vikingene satte pris på. Derfor hadde de også en vikinggud som var ekstra sterk.  Han dukket opp i forestillingen også, det var denne karen her:

 Tor med hammeren!

Den modigste guden, så vi ikke noe til i forestillingen. Men jeg fortalte om ham, ikke sant? Det var Tyr. Vikingene mente også at han var veldig klok.  -Men var det så klokt å legge hånda si i Fenrisulvens gap, mon tro? På ordentlig?

Akkurat det tenkte jeg på, da jeg og Menja reiste fra Disen skole etter to forestillinger på skolen. Det er alltid mye å tenke på etter å ha møtt elever med mange kloke spørsmål.

Takk for at vi fikk møte dere, Disen-elever og voksne hjelpere. Når vi møter sånne som dere, så gjør det ingenting at dagen er grå....