Høvik

Se her, ropte Menja, da vi kom til Høvik skole. Bærums rareste dør! Hun fikk lyst til å åpne den, men det hang en hengelås på.

Så da gikk vi inn døra ved siden av  i stedenfor. Det var en helt normal dør, faktisk. Så gikk vi opp en normal trapp, og inn i en normal sal, og da var vi fremme der hvor vi skulle spille 2  ( normale? ) forestillinger. Vi lastet ut utstyret og bar det opp i salen. Godt vi er supersterke- ikke sant, Menja?

Benedicte kulturkontakt  hjalp oss å rydde i stand til forestillingen. Hun fortalte også at snart kom kulturvertene....

Og plutselig var kulturvertene der - og gav oss en varm velkomst vi neppe glemmer! Sofie, Henrik, Sonja, Tarjei, Martin, Even og Maceij fra 7.klasse kom med varme drikker, kalde drikker, frukt.... og tursj da vi trengte det også. De ryddet og ordnet, og bar ned alt ustyret vårt da vi skulle dra igjen. Og det enda de ble slikket på av Audhumla. Selv det  tok de med godt humør. 

2. og 3.klassingene holdt også på å le seg i hjel av den slikkende kua.  Men det var jo lettere for dem, for det var ikke de som fikk den lange, røde tungen til Audhumla på magen sin... At den kua aldri kan slutte å slikke!!

Jeg fikk heldigvis Audhumla bort fra kulturvertene  ganske raskt, men på Høvik skole var det så glatt på gulvet at siste gangen jeg sparket ut den innpåslitne kua, så datt jeg så lang jeg var.  Og det var slett ikke med vilje. Menja kunne ikke huske at jeg datt, sa hun etter forestillingen. Men det er jo ikke så rart, for hun gjemmer seg alltid når kua kommer. Alle vet at hun er redd for ulver. Men jeg lurer sannelig på om hun er litt engstelig for kuer også? Men se her -Menja - sånn ser Audhumla ut, hun er da vel ingen å være redd for?

Høvik i høyviken

Høvik - Høyvikum - betyr visst "en vik der det ble høstet høy". Det har vært folk der helt fra bronsealderen. En av dem la igjen en øks etter seg. Det er rart å tenke på at Høvik en gang lå ved sjøen. Nå ligger det et stykke inn på land, men rundt år 600, for 1400 år siden, sto vannet faktisk fem meter høyere enn nå!

Det er fordi landet hever seg. Den landhevningen er litt vanskelig å skjønne, men jeg tror det er sånn: Under istiden lå det mange meter tykk is oppå landet og trykket det ned. Men da isen smeltet fikk landet bedre plass og begynte landet å heve seg, liksom stikke hodet opp og strekke litt på seg. Det hever seg faktisk enda, rundt fire millimeter i året i Oslofjorden.

Jeg tror nok vikingbonden på Høyvikum hadde båt. Kanskje ikke et stort skip med 20 par årer og to roere på hver åre pluss kuer og sauer og koner og barn. Ikke et sånt skip som kunne reise til Snølandet Island, som Naddodd og Ravn-Floke hadde. Eller til Grønland, sånn som Gunnbjørn Ulvsson og Snøbjørn Galte og Eirik Raude med det røde skjegget. Og til Vinland det gode, Amerika, som Leiv Eriksson dro til for rundt 1000 år siden.

Bonden på Høyvikum hadde nok en mindre båt som han rodde fiske med i fjorden. Men når det var tåke og mørkt var han sikkert like redd som alle andre for å seile utfor kanten. For der var Midgardsormen - Lokes lange sønn, Fenris fæle bror. Han lå som en voll utenfor havet, bet seg selv i halen og holdt alt på plass. Midgardsormen ville ingen møte!

Jolanta Dudzińska Pettersen har tatt bildet av isbreen, via Wikipedia. Christian Krogh malte Leiv Eriksson som Amerika og Th. Kittelsen tegnet sjøormen.