Jotunkvinner og gudinner på Birkeland

Vikingudinnen Frøya feiret Kvinnedagen på Birkeland i dag med to av kattene sine. Hun ser ut til å ha det utmerket, der hun skuer utover 1 - 3 trinn fra Birkeland skole.  Men rett etterpå ble hun skikkelig irritert, det husker de som så forestillingen.  Irritert på gudinnen Idunn. Frøya var redd at Idunn slett ikke tok godt nok vare på ungdomseplene. Det er jo fullt forståelig. For tenk om f.eks. Ymer hadde fått kloa i de eplene?

Dete bildet er fra en annen skole, men Ymer dukket opp på Birkeland også. Heldigvis fikk han verken tak i epler eller barn!

Vi var ikke på selve Birkeland skole i dag, for forestillingen var flyttet til Valstrand kulturarena.

Vi rota litt for å finne den arenaen, men klarte det heldigvis til slutt. Det stod jo temmelig tydelig på veggen, da....

Vi to jotunsøstre hadde det helt topp i dag. Vi fikk kjempegod hjelp av mange dyktige kulturverter, som hadde full kontroll på hvor klassene skulle sitte når de kom inn. De bar inn tingene våre da vi kom, og bar dem ut igjen da vi dro. De kom med te og kaffe, og  de kom med påsmurte rundstykker.
Dessuten fikk vi druer. Det likte Menja - det syns på bildet!

Publikum - alle 216 stykker - var et helt fantastisk publikum. De satt akkurat passe stille, lo akkurat passe mye, var akkurat passe snille da vi trengte hjelp av dem, - ja, det var en fryd å spille for dem.

Takk, alle sammen!

Frogn 2014

Ingen vet hvor lenge det har bodd folk i Frogn. De første kom nok en gang i steinalderen, for det funnet både både steinøkser, skålgropfelter, helleristning, gravhauger, bygdeborger og varder og gravhauger i kommunen.

Kommunevåpenet er en borg. Den er ikke en eldgammel bygdeborg fra folkevandringstiden, men bygget på 1800-tallet og oppkalt etter kong Oscar 1. da han var på besøk i 1855. Oscarborg festning ligger på en øy midt uti i Drøbaksundet og var særlig viktig under andre verdenskrig.

På tegningen under her ser du hvordan det v ar i Drøbak rundt 1800 da engelskmannen John Edy var på Norgesreise og tegnet og malte og skrev om Norge. Drøbaksundet er det smaleste sundet i Oslofjorden. Før var Drøbak vinterhavn for Christiania. I harde vintre var det ofte is fra Drøbak og helt inn til Oslo.

Navnet Frogn kommer fra storgården Froen. På gammelnorsk het den Fraun som etter hvert ble til Frogn. Fraun kommer fra fraud som betyr gjødsel eller fruktbar, gjødslet jord. Frogn betyr altså gården med den frodige, fruktbare jorda. Der hadde vanene likt seg!

Vikingene fortalte om to gamle gudeslekter - æser og vaner. En gang kriget de med hverandre. Da krigen var over flyttet noen av vanene til æsene i Åsgård. Vanene var guder for fruktbarhet, kjærlighet og velstand. En av dem var Njord. Han bodde i Noatun og regjerte over havet og all slags sjøfart. Han rådde over vindene, kunne stille storm og slukke ild. Det var Njord du måtte blote og ofre til for lykke på havet, god vind og trygg sjøreise, godt fiske og rikdom til havs og lands.


Njord hadde to barn: Frøy og Frøya. Frøy var så vakker og mektig og god at Snorre kalte ham for Verdensguden. Han rådde over vekst og vær, over regn og solskinn og alt som spirer og gror og vokser seg stort.  Han rådde for god framtid, for fred, velstand og framgang og kaltes også årsguden og rikdomsgiveren. Han hadde en tjenestejente som het Bøyla. Det betyr å baule eller raute som ei ku. Bøyla passet fjøs og kuer. Mannen hennes Bryggve dyrket åkeren og brygget øl. Navnet hans betyr v isst hellig byggkorn. Frøy bodde i Alvheim. Han eide skipet Skidbladner som kunne seile like godt til lands som til vanns, som alltid seilte i medvind og kunne brettes sammen som en duk og puttes i lomma. Frøy eide et magisk sverd som slo ut mot Jotuner på egen hånd. Og den raggete grisen hans Gullinbuste løp gjennom luft og hav og lyste opp mørket med den gyldne busten sin.

Søsteren  hans var fagre Frøya, den vakreste av alle, hun som rådde over kjærlighet og fruktbarhet, hadde en vogn som ble trukket av to katter og en gris som het Hildisvin som hun red på, en fugleham og et fantastisk smykke som het Brisingamen.























Bilder: Frogns våpenskjold, Drøbak malt av John Edy 1800, Njord, Frøy og Frøya  sånn som folk trodde de så ut for mer enn tre hundre år siden, fra et islsandsk Snorre-manuskript 1680, alle wikimedia commons. Oscarsborg festning: visitnorway.com

Høyt henger de - på Høyenhall!

Høyt oppe på veggen på Høyenhall skole henger et epletre!

Dette var jammen et sted for vikinggudinnen Idunn, sa Menja da hun så det.
Det er jo så mange små mennesker her - kanskje det er ungdomsepler som henger på skolen?   Her er Menja med Idunns eple, det som Idunn slett ikke var så flink til å passe på i forestillingen.

Elevene i 3 A og 3 B husker sikkert Idunn. De husker nok de andre gudene også, - noen av dem tok vi bilde av etter forestillingen. Ikke alle bildene ble skarpe og fine, men her er iallefall Heimdal som kunne høre så godt, tordenguden Tor  og kjærlighetsgudinnen Frøya.

Visste dere at Heimdal bor et sted som heter Himinbjorg, som betyr "himmelberget"?

Og at Tor med hammeren bor på Trudvang, som betyr "styrkenes mark"?  Hallen til Tor heter Bilskirne, og det ordet betyr " det som aldri gir etter eller blir svakere".

Frøya bor på Folkvang, som betyr  "folkets slette". Den flotteste salen i huset hennes kalles  Sessrumne, og det betyr " salen med plass til mange seter".

Det var plass til mange stoler  i salen vi skulle opptre i på Høyenhall skole også.

Klasse 3 A satte fram stolene, og 3 B tok vekk stolene igjen. Dere ser stolene så vidt  på bildet.

S Salen var skolens aula. Det var høyt og fint under taket der, så det var ikke noe problem når dvergen kastet alt mulig opp i lufta. Jeg tenkte på at det var en høy hall, og det passet jo godt når vi var på "Høyenhall".

Etter at vi hadde spilt forestilling ble aulaen brukt til kantine. Mange av de eldste elevene på skolen spiste maten sin der mens Menja og jeg pakket sammen. Det er første gang vi har pakket sammen til høy musikk - så det glemmer vi nok ikke så lett.  Vi glemmer ikke våre gode hjelpere som bar tingene våre sammen med oss inn og ut av skolen heller: Takk til eksamensvakt Peter tidlig på morgenen  og til de to hyggelig 9.klasseguttene som hjalp oss da vi skulle reise.  Takk til trivelige 3.klassinger, lærere og andre voksne vi møtte også- vi hadde det kjempefint på Høyenhall!

Slemdal på Ris med gris

Slemdal var husmannsplass under Ris gård. Slemdal-navnet vet jeg ikke hva betyr. Men Ris kommer fra norrønt hris og betyr krattskog, altså skog av busker og småtrær. Risgården var stor i middelalderen, så det bodde kanskje folk der i vikingtiden også.

Utenfor skolen står det en bronsegris - eller egentlig et villsvin. Det er helt likt en villsvinskulptur som står på Mercato Nuevo i Firenze. Der gnir folk den på trynet, for da skal de komme trygt tilbake til Firenze. Firenze-villsvinet ble laget av Pietro Tacca i 1612, etter en gresk antikk marmorskulptur. På italiensk heter det "Il Porcellino". Det betyr grisungen. Det er mange helt like sånne villsvin-skulpturer rundt i verden, ikke bare på Slemdal. Men jeg tror ikke de er like blanke på trynet som grisungen i Firenze.

Kjærlighetsudinnen Frøya hadde et villsvin som hun red på når hun ikke kjørte med vogna som kattene hennes trakk. Villsvinet het Hildisvin. Det betyr Kampsvin. Det hadde biksel av gull og ble laget av to flinke dvergesmeder som het Dain og Nabbe.


Broren til Frøya, fruktbarhetsguden Frøy, hadde også et villsvin. Det het Gyllenbuste og hadde grisebust av gull som lyste om natten så det aldri ble mørkt der det sprang. Det kunne løpe like fort som en hest, både på land, over vann og gjennom luften. Gyllenbuste ble laget av en dvergesmed som het Brokk

Det var også en fantastisk gris som hete Særimne. Hver kveld ble den slaktet og spist, men neste morgen var den like hel igjen. Jeg tror igrunnen vikingene var glade i svinekjøtt.

Øverst bilde av "Il porcellino" laget av Pietro Tacca i Firenze i 1612 1633? . I midten Frøya som rir på Gyllenbuste laget av Alexander Murray i 1865 og nederst Frøy med galten sin laget av Johannes Gehrts i 1901.

Fremme i Frankrike

 - Tenk om vi hadde hatt en vogn trukket av katter!  Menja og jeg snakket om alle måter som det går an å reise på, og alle dyr som kan brukes til trekkdyr. Hester, hunder, bukker .... og katter. Vi var enige om at katter er det fineste. Kattene til Frøya pleier å trekke vognen hennes når hun er ute på reise. Det må være noen ekstra sterke og kanskje ekstra store katter, ikke sant?





Vel fremme i Frankrike møtte vi faktisk en katt. Det var slett ikke en av kattene til Frøya. For dette her er Oscar, en av kattene til Pia og Tim. Det er de som har invitert oss til å spille forestillingen vår i Frankrike. Derfor reiste vi rett til dem.

Jeg kan ikke tenke meg at Oscar og søsteren hans  hadde klart å trekke noen vogn.  Så mye bedre det må være å ligge  i vinduskarmen. Det er varmt og deilig i sola her, enda det er tidlig vår.





Huset Tim og Pia bor i ligger i landsbyen Yolet, like utenfor Aurrilac. I Aurrilac har vi satt opp teltet vårt i teater- lokalene til "Theatre Beliashe". Vi skal nemlig øve her sammen med Pia før vi reiser ut til franske skoler og andre steder vi skal spille. Det er litt av hvert å ordne med også, før vi kan dra av sted.

Som dere ser, så er flittige Menja i full gang!

Bryn

Hva skulle vi gjort uten Justo, vaktmesteren på Bryn skole? Vi hadde iallefall ikke fått spilt forestilling for 2. og 3. klasse, og heller ikke fått laget vikingverksted. For da vi kom til Bryn skole var det meste låst... Først porten som dere ser på bildet. Vi måtte gjennom den for å komme til gymsalen der vi skulle være. Heldigvis klarte Justo å åpne den,  -  selv om låsen hadde frosset fast. Så låste han oss inn i gymsalen. Se hvor glad Menja var da!  Utover dagen var hun ikke like glad, for det viste seg at mange elever og lærere ikke hadde fått beskjed om at vi skulle være i gymsalen denne dagen. Både Menja og jeg syntes det var leit når de kom og ville bruke gymsalen, og vi måtte si at den var opptatt. Men sånn kan det bli når kulturkontakten er syk - vi har virkelig skjønt at kulturkontaktene på skolene gjør en kjempeviktig jobb for oss som reiser rundt i den kulturelle skolesekken...

Uansett:  Vi likte veldig godt å møte 2. og 3.klasseelevene på Bryn, for de var skikkelig lattermilde da vi spilte teater for dem. Jeg la også merke til at mange var veldig glade i å synge. Både på vikingverkstedet og i skolegården. - Syng sangen deres! ropte de til Menja og meg. Og vi sang "damduridam, damduridam", om igjen og om igjen. Det var faktisk veldig lurt. For vi hadde skikkelige problemer da vi skulle dra.

Dette var nemlig dagen for frosne låser: Vår egen tilhengerlås var også frosset!  Og når vi ikke fikk den opp, så kunne vi ikke få kjørt tingene våre hjem. Hva skulle vi gjøre? Kanskje la alle tingene våre stå igjen i skolegården?

Vi hadde nesten gitt opp å få opp tilhengerlåsen, der vi satt mismodige og sang "damduridam" og prøvde igjen og igjen å få låst den opp. Men vips: Så var den oppe! Kanskje "damduridam" var en trylleformel?

De gamle vikinggudene hadde også problemer med låser en gang i blant, det er det flere historier om. Husker du den historien, Menja, om da Loke gjorde seg om til en flue og fløy inn gjennom nøkkelhullet til Frøya, enda hun hadde låst døra? Den sleipingen, han klarte til og med å stjele det fine smykket hun hadde rundt halsen sin mens hun sov...Han er litt av en luring, den Loke. Det er egentlig bra at tordenguden Tor får ham til å forsvinne ganske fort når han viser seg i forestillingen vår. Hvem vet hva han ellers ville ha funnet på?  

Vi var veldig glade da vi endelig fikk pakket tilhengeren og kommet oss av gårde. Det var jo en kald dag, og vi hadde blitt ganske frosne mens vi prøvde å tine låsen som ikke ville opp. - Brrr, sa Menja, nå skal det jammen bli godt å komme seg inn og få seg litt varm te og noe godt å spise foran peisbålet....Gjett om vi gledet oss til nettopp det!

Lysaker, den lyse åkeren

Lysaker - eller Ljósakr - betyr den lyse åkeren. Gården ble kanskje ryddet i yngre jernalder, mellom 600-1050, så det bodde folk på Ljósakr i vikingtiden.

Mon tro hva de dyrket på den lyse den lyse åkeren? Jeg tror nok det var lin. Når linplanten blomstrer blir åkeren blå, så blir den grønn og når linen er moden, blir åkeren strålende, lysende gul.


Linplanten var viktig i vikingtiden. Fra den fikk folk linfrø og linolje som var nyttig i matlagning og for helsa. LinalaukaR er skal være en eldgammel formel for fruktbarhet.

Men viktigst var det nok at det kunne lages klær av lin. Det var en svær jobb: først måtte linen dyrkes. Så måtte den rykkes og repes, røytes og bråkes, skakes og hekles. Og så måtte den spinnes, veves og sys. Mye arbeid for en enkel serk eller skjorte!

Her og her kan du lese mer om hvordan man lager lintråd og hva alle de rare ordene betyr.



Linplanten hører til gudinnen Hørn, hun som passer på lindyrkingen. Navnet hennes kommer fra horr som betyr lin. I Danmark heter lin faktisk hør. Noen mener Hørn er et annet navn for selveste Frøya, kjærlighetsgudinnen.

Og så er det Hlin, eller Lin, hun som trøster. Hlin er Friggs tjenerinne som sendes ut for å beskytte de menneskene Frigg vil ha trygge. Noen mener at Hlin er et annet navn for selveste Frigg, konen til Odin. Frigg er like vakker som Frøya og den mektigste av alle gudinnene, hun som styrer med hjem og barn, ekteskap og kjærlighet. Frigg kjenner menneskenes skjebne like godt som Odin. Det sies at hun spinner de trådene som veves til menneskenes skjebne og at hun spinner skyene.

Noen sier at fredag er Frigg sin dag. Noen sier at det er Frøya sin dag. Og rett som det er blir de blandet sammen, de to kjærlighetsgudinnene.




Alle vikingkvinner og jenter kunne spinne. Mange mannfolk også. Det måtte jo så uhorvelig mye tråd til, både fra lin og ull og nesle, hvis alle skulle få seg klær. Vikingene spant på håndtin og med spinnekjepp. Håndteinen var satt sammen av et snellehjul og en spiss pinne - en sånn som Tornerose stakk seg på. Denne måten å spinne garn på har visst vært brukt i nærmere 2000 år. Ordet tein betyr en liten pinne, rokkr var navnet på kjeppen der linen eller ullen ble festet og snúðr eller snåld var snellehjulet.

Det stjernebildet som vi kaller Orions belte med tre skinnende stjerner på rad, kalte vikingene for Friggs spinnehjul eller Friggs rokk. Tenk at rokken hadde et eget stjernetegn!



Lin: Fra Köhler's Medizinal-Pflanzen 1897. Frigg som spinner skyene er malt av John Charles Dollman (1851-1934). Orions Belte eller Friggs rokk: NASA. Håndtein fra Meyer's Conversationslexikon, alle via Wikipedia Commons.