Viser innlegg med etiketten Nes. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nes. Vis alle innlegg

3. juli 2014

Nesten-forsvinning på Nes!



Se på dette bildet! Ser det ikke ut som om anda gliser litt i nebbet sitt?  Ikke så rart, kanskje, etter å ha laget stor oppstandelse på Store Nes Viking-og Middelaldermarked. For midt i siste forestilling denne helgen på Årnes, så klarte den å stikke av! Den fløy ikke foran teltet  vårt mot publikum slik den ellers alltid gjør, den lot seg  isteden seile med vinden og rett ned i selveste Glomma. Der lå den og duppet og koste seg slik ender gjør, helt til en modig ekspedisjon med store og små vikinger seilte ut med vikingskipet "Mjøsen Lange" og fisket den opp igjen. Da var den klissvåt  - men som dere ser, blid og fornøyd. Akkurat som alle vi andre...



Takk for innsatsen, alle ande-fugl-reddere! 

 Det var gøy å være med på det aller første markedet som ble arrangert på Årnes. Vi tror ikke det blir det siste, for på Årnes var det mange ivrige folk som sammen sørget for at det ble et flott marked. Selv om anda vår prøvde å stikke av, så likte vi godt at markedet lå så og si i vannkanten. Når Menja og jeg ikke spilte teater, så kunne vi sitte i sola og vinke til "Mjøsen Lange" der det passerte forbi oss, hvis vi så det, da.

Her har Malin Rikardsdotter Ahlin tatt bilde av oss en gang vi ikke så det... Det er hun som har tatt alle de andre fine bildene fra forestillingen vår også. Takk til deg, Malin! 


Se bare hvor fin Idunn var med eplet sitt ( hva Menja har å gjøre bak henne, det skjønner jeg derimot ikke...)


Her har Malin tatt bilde av Ymer som skremmer barn på Nes.  Eh, egentlig ble de ikke redde, men han prøvde iallefall. 




Ymer var iallefall glad for de fine babyene som han svettet ut av armene sine! 



Dette bildet synes jeg - Fenja - er ganske stillig. Jeg tror jeg forteller om at modige Menja snart skal legge hånda si i Fenrisulvens gap ( det ble det forøvrig ingenting av, for Menja turte ikke likevel - typisk!) 

Er det noe rart at jeg blir litt oppgitt noen ganger? 



Men: Egentlig er vi veldig gode venner, Menja og jeg. Og vi koser oss når vi kan vandre rundt fra sted til sted og møte nye og gamle pubklikummere.  I morgen reiser vi igjen - og nå er det Borre-kaupangen som står for tur.  
Håper vi ses der! 






14. apr. 2014

Årnes!



Endelig kom vi til Årnes igjen!  Etter to utsettelser, var det på tide, det syntes både elevene i 2. trinn og Menja og jeg. Vi husket godt gymsalen igjen, og etter god hjelp fra snille og flinke kulturverter for å få lastet sakene våre inn, så kunne vi få rigget og gjort det fint til elevene kom.  Her er teltet slått opp opp og  fanen  hengt opp. Den fanen er til å bli i godt humør av...

Barna på Årnes var en trivelig gjeng, som  koste seg med fortelling om hvordan havet ble salt. Det var nok ikke så mange som visste om på forhånd at uten Fenja og Menja hadde vi slett ikke hatt saltvann! Iallefall om man tror på det vikingene trodde på. Kort fortalt så malte vi ( Fenja og Menja) en hel masse salt på den magiske grottekverna ombord på et vikingskip langt til havs. Vi malte så mye at det ble hauger med salt på dekket, hauger så store som fjell. Til slutt ble det altfor mye salt, skipet ble for tungt, og sank. Og saltet virvlet ut i det store vide havet. Siden den gangen har havet vært salt.

Etter fortellingen sang vi sanger i vikingteltet, risset runer, laget kornposer og malte masse mel. Takk for flott innsats, alle elever og lærere. 

Etter litt mat og nedrigging og god hjelp til å bære alt ut igjen, så kunne vi  vinke farvel til Årnes skole for denne gang. 


Men vi er snart tilbake til Nes, heldigvis. For i år blir det vikingmarked på Årnes i juni:, "Store Nes Viking og Middelaldermarked 2014". Og dit kommer vi : Lørdag 21.juni og søndag 22.juni. Da skal vi lage vikingteater og fortelle en helt annen historie enn vi har fortalt skole-elevene i kommunen denne vinteren og våren. Vi skal blant annet fortelle om guder og jotner og en temmelig skummel ulv!




Kanskje vi ses?  

2. apr. 2014

Skolen ved fjellets fot....







Hmm, la oss se, ja: Her er fjellets fot.
Og her: Fjellfoten skole!





Det var over ett år siden vi hadde vært på Fjellfoten skole, men vi kjente oss igjen.  Det er blitt vår i vår del av landet, og vi ankom tidlig om morgenen i flott sol. Ved gymsalen ble vi møtt av "velkomst-komiteen" ( rektor Anne og altmuligmann Jonatan) som også begge strålte som soler. Dermed hadde både Menja og jeg fått en skikkelig flott start på dagen...



Etter riggingen - ved hjelp av raske 7.klassinger -, var det klart for forestilling og verksted med 2.trinn. Også de var en strålende, positiv gjeng. Så vi koste oss sammen i et par timer, og tiden fløy veldig fort. Sånn er det når man er i godt selskap! Elevene hadde forberedt seg godt, og visste godt hvem vi var på forhånd. De hadde jo også ventet på oss en stund - to ganger før hadde vi måttet melde avbud - så nå var det godt å  få vært litt vikinger sammen til slutt. Nå vet endelig 2. klassingene på Fjellfoten litt av hvert om kong Frode i Danmark, Grottekvernen, hvordan man maler mel, korn, runer og vikingsang... og om hvordan Menja synes man skal gå om man skal gå pent.... ( men var det egentlig pent?)

Skiltet på veggen i gangen innenfor døra var i alle fall pent. Som skiltet sier: Skolekjøkkenet  ligger i samme bygning som gymsalen. Det var slett ikke så dumt... for da vi holdt på å pakke sammen kom noen snille elever inn til oss med nystekte vafler. Tusen takk!



8. feb. 2014

Nes i Akershus 2014

Det var kjempehyggelig å komme tilbake til Nes-skolene igjen! Og enda har vi tre skoler vi skal tilbake til etter vinterferien. Her kommer det vi skrev om Nes i fjor:

"Nes i Akershus - Store Nes som de ofte sa før i tiden - har navn etter en eldgammel gård på neset der hvor de to store elvene Glomma og Vorma møtes. Kommunevåpenet ser ut som en Y laget av tre tømmerstokker. De blir liksom fløtet nedover elvene, gjennom store skoger og over fine grønne frodige jorder, akkurat sånn som det er i Nes.


Vorma kommer av norrønt Varma som betyr "den varme". Det er nok fordi elva ofte er isfri om vinteren. Når det er flom er Vorma den elva i Norge som har mest vann. Glomma kommer fra Gláma. Det kan bety "den blekblå, den som skinner svakt og blekt". Men det kommer nok heller av glaumr som betyr "bråk" - altså "elva som larmer og bråker".

Før ble Nesgården kalt Raumnes. Raumr betyr "dunder og larm". Det var nok Glomma og Vorma som dundret og larmet og ikke de mektige raumarene som bodde på Raumnes og ellers i raumarenes rike,  Raumariki, det som kalles Romerike nå for tiden. På Raumneset lå Disen - gudinne-enga - og Ullershov - Ull sitt hov. Etter vikingtiden, rundt år 1100, ble det bygget kirke der, slik det ofte ble når den nye guden overtok etter de gamle.


Ull var litt av en kar: stor og flott og kjekk og pen og sterk og staut. Han var flink på jakt og i kamp med alle slags våpen og særlig med pil og bue, og i alle slags idretter og tvekamp. Og ingen var bedre enn Ull ski! Han ble kalt skigud, buegud, jaktgud og skjoldgud, og når vikinger skulle i strid var det ofte Ull de ba om hjelp.

Huset til Ull het Ydalir, Barlinddalen. Der vokste det barlind, det aller beste treslaget til å lage buer av. På norrønt betyr ýr både barlind og bue. Barlindrunen YR er den siste i den yngre futharken, runealfabetet som vikingene brukte. Og Eo eller ë er barlindrunen i den eldre futharken fra før vikingtiden.



Jeg  vet ikke om noen av de tre stokkene i Y-en i kommunevåpenet i Nes er barlind. De er vel helst gran, for det er nesten ikke barlind igjen i skogene våre i forhold til hva det var i vikingtiden. Barlind kan bli diger og eldgammel, oppimot 1000 år, og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.    


Ull må ha vært en viktig gud. En gang skal han ha styrt i Åsgård i 10 år mens Odin var borte. Kanskje var han en mye eldre gud enn Odin, fra tiden før vikingtiden, før Odin fikk plassen som den viktigste. Ihvertfall er det mange flere steder i Norge som har navn etter Ull enn etter Odin - sånn som Ullershov."

Bilder: Nes Akershus kommunevåpen. Runer fra Store norske leksikon. Ullr fra islandsk manuskript Olafur Brynjulfsson 1760, via Wikimedia Commons. Barlind fra Flora von Deutchland, Österreich und Schweiz, 1885, Wikimedia Commons.

20. jan. 2014

Østgård!



Vi hadde vært  før på Østgård skole, likevel var vi litt usikre da vi kjørte langs den øde, snødekte veien mot der vi trodde skolen var. Var vi på rett vei? Jada, Snart så vi dette skiltet, og vi kunne puste lettet ut.
Nå kjente vi igjen skolen også:


Den lyste opp i alt det hvite.....

Vi var litt forsinket, men kulturvertene ventet på oss og fikk oss raskt inn. Det var veldig hyggelig at noen husket oss fra i fjor! Så vanket det kaffe og te og så rigget vi for harde livet. 


På Østgård har de så fin sal å være i for sånne som oss. Dette bildet tok vi forrige gang vi var der, men det var like fint der i år

Elevene på 2 .trinn fikk høre historien vår og lærte både vikingsang, vikingruner og malte på kvernen som ekte vikingbarn. Vi koste oss- og det tror vi elevene gjorde også.

Takk for oss, Østgård!




Fint på Fenstad!



Den fargerike regnbuen lyste opp på himmelen bak teltet vårt, der det stod i enden av gymsalen på Fenstad skole. Vi har hørt at i enden av regnbuen er det en skatt. Og det stemte faktisk her, selv om det ikke synes på bildet. For i den enden av regnbuen som ikke synes, så står faktisk skattekista til den grådige kong Frode! Men var Frode fornøyd? Neida, han ville ha mer og mer og mer og mer...



Elevene på Fenstad var ikke grådige. De var glade for det de fikk, - for hos Menja på vikingverkstedet fikk de lage fine kornposer med runer, som de fikk ta med seg hjem. Det blir spennende om noen får kornet til å spire! 



Utpå dagen måtte vi forlate Fenstad. Vi vinket farvel til fjesene på skoleveggen og syntes vi hadde hatt en fin dag...


Auli skole en snørik dag...



Vi kom seint, til Auli barneskole, denne tirsdagen. For snøværet gjorde veiene glatte, og det gikk veldig sakte å komme seg frem. Men vi rakk det! Heldigvis var det snille elever som bar inn tingene for oss da vi kom, slik at vi slapp å bruke så mye tid på det. 
Barna på Auli var en koselig gjeng. Vi koste oss sammen med dem denne formiddagen, både med fortelling om kong Frode og grottekverna og oss, og med vikingverksted. 
På  en av verkstedstasjonene var det maling av byggkorn til mel  på Grottekverna  og den litt større Heimekverna vår ( bildet under),


Det ble en del mel, ja. Det melet blir nok brukt når klassen skal lage noe ekstra godt. Og vi tror at alle husker hva slags stein kvernen er laget av: Granatglimmeskifter!


Takk for oss, alle sammen - vi kommer gjerne tilbake til dere!


9. jan. 2014

Vikinger dypt inni skogen.....Skogbygda!



Vi har hatt en flott dag på Skogbygda skole i dag. Her ser dere hva de 30 elevene fra 2.trinn møtte da de ankom gymsalen: Fanen vår! Menja laget den i sommer, så den var ikke med til skolen da vi var her i fjor. Ved siden av fanen til venstre ser dere så vidt ansiktet og armen til leir-jotnen Mokkurkalve, og til høyre henger selveste Hyrrokken. Hun er også en jotun, og hun rir alltid på ulver med slanger til tømmer, tøff som hun er.

På tross av dette synet, så turte alle å passere under fanen og satte seg forventningsfulle tilrette på saueskinnene vi hadde lagt fram. Og etter en kort konsert med Menja på tromme og meg ( Fenja) på seljefløyte var vi endelig i gang med å fortelle historien vår om hva som skjedde da vi var hos kong Frode og måtte male på grottekverna.  Her er Grotte, forresten:



En flott steinkvern i granatglimmerskifer.

Og her er vi:


Under vikingverkstedet -  etter historien vår - fikk alle male byggkorn til mel på Grotte. De malte også på den andre kverna vår, som vi kaller Heime.






 Så nå har 2. trinn på Skogbygda skole litt mel som de kan bruke når de skal bake. Da skulle vi gjerne vært der og smakt, vi også. Iallefall hvis de baker kaker eller pannekaker!

På musikkverkstedet mitt i teltet, så fikk alle prøve de forskjellige vikingrytmeinstrumentene og lære seg en vikingsang. Det var hyggelig å ha besøk i teltet...








Hos Menja  ble det skrevet runer og alle lagde seg sin egen kornpose.








Vi må få takke alle flotte grønne, brune og hvit-vikinger for innsatsen på verkstedet i dag. Dessuten sender vi en varm takk til de blide kulturvertene som tok i mot oss og hjalp oss da vi kom, og til lærerne Lene og Ingeborg som hjalp oss da vi skulle rigge ned igjen, og som har tatt de fine bildene fra forestillingen og verkstedene. 



Takk for denne gang, Skogbygda...

10. feb. 2013

Nes i Akershus

Nes i Akershus - Store Nes som de ofte sa før i tiden - har navn etter en eldgammel gård på neset der hvor de to store elvene Glomma og Vorma møtes. Kommunevåpenet ser ut som en Y laget av tre tømmerstokker. De blir liksom fløtet nedover elvene, gjennom store skoger og over fine grønne frodige jorder, akkurat sånn som det er i Nes.
  
  
Vorma kommer av norrønt Varma som betyr "den varme". Det er nok fordi elva ofte er isfri om vinteren. Når det er flom er Vorma den elva i Norge som har mest vann.

Glomma kommer fra Gláma. Det kan bety "den blekblå, den som skinner svakt og blekt". Men det kommer nok heller av glaumr som betyr "bråk" - altså "elva som larmer og bråker".

Før ble Nesgården kalt Raumnes. Raumr betyr "dunder og larm". Det var nok Glomma og Vorma som dundret og larmet og ikke de mektige raumarene som bodde på Raumnes og ellers i raumarenes rike,  Raumariki, det som kalles Romerike nå for tiden. På Raumneset lå Disen - gudinne-enga - og Ullershov - Ull sitt hov. Etter vikingtiden, rundt år 1100, ble det bygget kirke der, slik det ofte ble når den nye guden overtok etter de gamle.


Ull var litt av en kar: stor og flott og kjekk og pen og sterk og staut. Han var flink på jakt og i kamp med alle slags våpen og særlig med pil og bue, og i alle slags idretter og tvekamp. Og ingen var bedre enn Ull ski! Han ble kalt skigud, buegud, jaktgud og skjoldgud, og når vikinger skulle i strid var det ofte Ull de ba om hjelp.  

Huset til Ull het Ydalir, Barlinddalen. Der vokste det barlind, det aller beste treslaget til å lage buer av. På norrønt betyr ýr både barlind og bue. Barlindrunen YR er den siste i den yngre futharken, runealfabetet som vikingene brukte. Og Eo eller ë er barlindrunen i den eldre futharken fra før vikingtiden. 




Jeg  vet ikke om noen av de tre stokkene i Y-en i kommunevåpenet i Nes er barlind. De er vel helst gran, for det er nesten ikke barlind igjen i skogene våre i forhold til hva det var i vikingtiden. Barlind kan bli diger og eldgammel, oppimot 1000 år, og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.    
     

Ull må ha vært en viktig gud. En gang skal han ha styrt i Åsgård i 10 år mens Odin var borte. Kanskje var han en mye eldre gud enn Odin, fra tiden før vikingtiden, før Odin fikk plassen som den viktigste. Ihvertfall er det mange flere steder i Norge som har navn etter Ull enn etter Odin - sånn som Ullershov.

Bilder: Nes Akershus kommunevåpen. Runer fra Store norske leksikon. Ullr fra islandsk manuskript Olafur Brynjulfsson 1760, via Wikimedia Commons. Barlind fra Flora von Deutchland, Österreich und Schweiz, 1885, Wikimedia Commons.

4. feb. 2013

Fenja og Menjas trolldomstelt i Nes




Vi har ankommet Auli
Vi - Fenja og Menja - har i to kalde januaruker reist rundt til alle barneskolene i Nes kommune på Romerike i Akershus med verkstedet vårt "Fenja og Menjas trolldomstelt".

I  nesten et år har vi planlagt og gjort i stand og jobbet med hvordan vi skulle gjøre dette til en flott opplevelse for elevene som skulle få besøk av oss på turne for den kulturelle skolesekken i Akershus. Og endelig var vi klare. Vi pakket bilen og kjørte ut i det blå vinterlyset på isete veier ...



De skolene vi besøkte i Nes var:  Auli, Fjellfoten, Framtun, Fenstad, Neskollen, Østgård, Skogbygda og Årnes barneskoler.  Denne gangen var det 2. klassingene som fikk besøk fra skolesekken. Det var kjempehyggelig  å møte dem!

Her er noen av skolene slik de så ut tidlig på morgenen da vi kom dit. De som går på skolene kjenner seg nok igjen....

Fjellfoten
Framtun

Neskollen

Østgård 
Årnes 



Fenstad 


" Fenja og Menjas trolldomstelt"  er et nytt opplegg vi har laget for skolesekken. I Nes fikk vi prøve det for første gang. Det foregår sånn  ( bildene er tatt på Årnes av Jørgen Bøckmann og på Skogbygda av  Lena Lundseth ) :

Først deler vi ut vikingkapper til alle som skal være med. Her på Skogbygda fikk vi hjelp av vennen vår, Arne Juksemage
Så forteller vi historien om da vi var hos kong Frode i Danmark... og om sjøkongen Mysing..

Frode 
Mysing 



















Så er det verkstedtid. Hos Fenja kan alle lage kornposer med runer på.





Og er det tid, så lærer hun bort trollruner også.

Hos meg - Fenja - inne i trolldomsteltet - er det musikkverksted.


Og lærerne hjelper oss med verkstedet der alle får male bygg-korn til mel.

Helt til slutt samles vi i ringen på de myke saueskinnene  og snakker om vikingene og  det vi har holdt på med.


Og sånn ser det ut helt til slutt, når det bare er pakkingen igjen før Menja og jeg kan reise videre på vår vei. Takk for oss, 2.trinn i Nes!

Dette flotte bildet var malt på veggen i en trappeoppgang på Framtun skole