Hjemme igjen - på Lofotr

Se så flott vi hadde det på Lofotr! Hver sommer når vi kommer hit til Borg på Vesvågøy så føler vi at vi kommer hjem igjen. For her har vi så mange venner, og føler oss veldig venn med naturen og omgivelsene også. Vi er veldig heldige...

I år var det litt spesielt, for det var et russisk fjernsyns-team som filmet hele uka som viking-festivalen varte. Så nå kommer vi på russisk tv. Damduridam!

Ellers spilte vi vår gamle forestilling for store og små. Vi hadde med oss Senja ( John Vedde) som tok noen fine bilder av oss , og her er en smakebit. Som dere ser, så var både kua, gudene,Ymer, dvergen og Fenris på plass!

Audhumla var helt umulig og begynte å slikke på publikum. De tok det heldigvis pent.

Fenja koste med Frøyas katter. Mjau!

To litt uskikkelige jenter: Idunn og Menja

Ymer dukket overraskende opp, men barna lot seg slett ikke skremme....

.... ikke engang da han fikk to hoder! 

Ymer var ikke bare fæl, han var snill mot babyene sine, iallerfall 

Dvergen var også snill, og sørget for å lage en lenke til å binde den fæle Fenrisulven! Du kan skimte tennene til Fenris på siden av dvergen ( og for å gjøre det helt klart: Fenrisulven var IKKE snill!)

Etter en flott vikingfestival i Lofoten, reiste vi glade og fornøye videre mot Midt-Troms. Tusen takk for denne gang til både publikum og ivrige møllere!

Gøy i Lofoten!

Herlig å være tilbake i Lofoten! Både Menja og jeg var enige om akkurat det. Etter en litt slitsom sommer var vi endelig tilbake i farta igjen. Med både den nye forestillingen "Salt" og med konserten "Grotte-groml". 

På konserten var også Frode med . Her ser dere ham foran teltet vi fikk låne: 

Det fine banneret som henger bak ham, har Menja sydd. Vi hang det på teltet, og da var nok ingen i tvil om hvor vi holdt til. Det var fint, for i år var vi ikke på den samme plassen vi pleide å være. I år var teltene mye mer samlet enn før, og i grunnen var det veldig hyggelig. For da kunne vi sitte foran teltet og se på sverdkamp og akrobater og mye annet spennende. 

Noen syntes nok at vår forestilling "Salt" var litt spennende også. For da fikk de møte den STORE sjøkongen Mysing som ble galdret frem av publikum...

... og den grådige kong Frode som ble risset frem med troll-runer...

.... og se skattekista hans! 

Men aller morsomst var det nok å møte selveste Ræsvelg - som lagde vind og hakket på publikum med nebbet sitt: 

De barna som kom og besøkte oss ved teltet mellom forestillingene kunne velge om de ville gå viking-sti, kverne korn eller lage armbånd med runer på: 

Takk for oss, Lofotr, vi kommer gjerne igjen til neste år  - for da er det 10-års jubileum for vikingfestivalen!

Lofoten!

Vi elsker Lofoten! Derfor var det nok en gang fantastisk å være med på vikingfestivalen ved Lofotr vikingmuseum på Vestvågøy nå i sommer.  Her føler vi oss hjemme i sol, regn og storm...



Her redder vi teltet vårt en stormfull dag. Vi måtte bære det til båt-huset,  og spille teater inne  i steden for ute.



Det gikk jo det også ! Takk til Inger som tok bildene av oss denne dagen...



Men både vi og gudene likte oss nok best ute ....eller hva, Loke?



Selv om det kunne være litt slitsom noen ganger, det også. Dette bildet er tatt under avslutningen av vikingfestivalen. Regnet silte ned, og vi bar og vi bar og vi bar kverna...

Lofotr på Borg på "gaupefotøya"

Lofotr var vikingenes navn på Vestvågøy. Det betyr visst gaupefot. Flakstadøy het Vargfotr, ulvefot. Kanskje tasset det gaupe og ulv rundt der i vikingtiden? Eller kanskje øyene lignet på spor fra gaupe og ulv på den tiden havet sto høyere?

Borg betyr ihvertfall borg eller vern. Det passer godt på høvdinghuset på vikingmuseet på Borg. Det er som en festning med utsikt til alle kanter. I vikingtiden bodde det en rik og mektig høvding der. Huset hans var 83 meter langt og 9 meter høyt, med plass til 50 kuer og minst like mange folk. Restene av huset hans er det største langhuset som er funnet.

På Borg bodde Olaf Tvennumbruni med husfrua Åshild, sønner og døtre, slektninger og folk, med kuer, sauer, geiter, hester, hunder og treller. Han var en av de rikeste og mektigste av de 15 vikinghøvdingene Hålogaland. Bare Håkon Ladejarl sto over ham. Ingen i hele Norden, ja kanskje i hele Europa, hadde større langhus på flottere plass enn Olaf Tvennumbruni!

Olaf drev med handel. Han lastet båten sin full av hvalrosstenner, dun, fjær, pelsverk, skinn, selolje og tørrfisk og seilte sydover. Tilbake kom han med store rikdommer og luksusvarer: kostbare silkestoffer, glassperler, vin, krydder og honning. Han hadde drikkebeger av ekte glass, kanner av keramikk og gullgubber - ørsmå gudebilder av gullblikk som viste selveste Odin og jotunkvinnen Skade.

Høvdingen på Borg var av gudeætt! Han kunne regne slekten sin tilbake til Sæming, sønnen til Skade og Odin som Odin hadde satt til å styre over Norge. Olaf var også en stor blotmann, ble det sagt, og hamram - en som kunne skifte hud og ham, gjøre seg om og forandre utseende. Kanskje han kunne gjøre seg om til gaupe? Og når han tisset ble kanskje gaupetisset hans til verdifulle edelstener? Folk før i tiden trodde ihvertfall det.

Olaf Tvennumbruni var den siste store vikinghøvdingen på Borg. Enda så flott og godt det var der, så dro han fra Lofotr med familien sin og slo seg ned på Olafsvellir på Island. I Landnåmabok hvor alle som kom til Island ble ført inn, står det:

“Olaf Tvennumbruni het en mann som for fra Lofot til Island. Han tok hele Skeid mellom Tjorså og Sandløk [sørvest på Island]. Han var en stor blotmann. Olaf bodde på Olafsvellir, og han er hauglagt i Brunahaugen under Vardefjell.”

Tvennumbruni betyr visst "to-bryn". Skal tro om det var et nidnavn, et mobbenavn fordi han hadde så store buskete øyenbryn at de hadde vokst sammen og så ut som ett digert øyenbryn? Eller kanskje han nesten ikke hadde øyenbryn i det hele tatt? Eller kanskje han bodde ved et fjell på Island som så ut som det hadde øyenbryn? Det får vi aldri vite!

Bilder: Øverst kart fra wikimedia commons. Så det rekonstruerte høvdinghuset på Lofotr vikingmuseum på Borg. Så gullgubben med Odin og Skade. Så en gaupe fra et latinsk 1300-tallsmanuskript via The Medieval bestiary. Og til slutt Island, utsnitt av Carta Marina tegnet av den svenske kartografen Olaus Magnus i 1539.

Fenja og Menja ønsker godt nytt år!

Med kuhorn og fløyte av sauebein spiller vi en fanfare for det nye, fine året 2012 - og gleder oss veldig til å vandre rundt fra sted til sted med forestillingen vår i år også.

I år er det barna i Oslo som først får besøk av oss. I hele mars reiser vi fra skole til skole i hovedstaden. Akkurat når vi er hvor, kan du lese om du klikker på "Spilleplanen til Fenja og Menja" her på denne siden.

Når vinteren er over gleder vi oss til å besøke flere vikingmarkeder. Allerede nå vet vi at vi skal til Yddir Vikinglag sitt marked i Hemnes i Aurskog Høland i juni, at vi skal til Stiklestad under Olsokdagene i juli og til Lofotr Vikingfestival på Vestvågøy i Lofoten i august.

Vi ses!

Hilsen fra Fenja og Menja

P.S: Takk til Christine Heim som tok det flotte vinterbildet av oss !

Borg i Lofotr

Lofotr var vikingenes navn på Vestvågøy. Det betyr gaupefot. Naboøya Flakstadøy het Vargfotr som betyr ulvefot. Borg betyr borg eller vern. Det passer godt på høvdinghuset på Borg. Det ligger som en festning på høyden, med utsyn til alle kanter. I vikingtiden bodde det en rik og mektig høvding der. Huset hans var 83 meter langt og 9 meter høyt, med plass til 50 kuer og minst like mange folk. Restene av huset hans er det største langhuset som er funnet.

Høvdingsetet på Borg var hjemmet til Olaf Tvennumbruni. Der bodde han med husfrua Åshild, sønner og døtre, slekten og folkene sine, kuer, sauer, geiter, hester, hunder og treller. Han var en av de aller rikeste og mektigste av de 15 vikinghøvdingene Hålogaland. Bare Håkon Grjotgardsson, også kalt Håkon Ladejarl, sto over ham. Ingen i hele Norden - ja, kanskje i hele Europa - hadde større langhus på en flottere plass enn han Olaf Tvennumbruni!

Olaf drev med handel. Han seilte sydover med hvalrosstenner, dun og fjær, pelsverk, skinn, selolje og tørrfisk i båten. Tilbake kom han med store rikdommer og luksusvarer, kostbare silkestoffer, glassperler, vin, krydder og honning. Han hadde drikkebeger av ekte glass, kanner av keramikk og gullgubber - ørsmå gudebilder av gullblikk som viste selveste Odin og jotunkvinnen Skade. Høvdingen på Borg var selv av gudeætt må vite, i slekt med Skades og Odins sønn Sæming - ihvertfall om vi skal tro skalden Øyvind Skaldespiller som regner Sæming som stamfar til alle Håløygene.

Olaf Tvennumbruni var den siste store vikinghøvdingen på Borg. Enda så flott og godt det var der, dro han fra Lofotr med familien sin og slo seg ned på Olafsvellir på Island. I Landnåmabok hvor alle som kom til Island ble ført inn, står det:

“Olaf Tvennumbruni het en mann som for fra Lofot til Island. Han tok hele Skeid mellom Tjorså og Sandløk [sørvest på Island]. Han var en stor blotmann. Olaf bodde på Olafsvellir, og han er hauglagt i Brunahaugen under Vardefjell.”

Tvennumbruni betyr visst "to-bryn". Kanskje det var et nidnavn, et mobbenavn? Olaf hadde kanskje veldig markerte og buskete og store øyenbryn, kanskje de til og med hadde vokst sammen sånn at de så ut som ett? Eller kanskje han bodde ved et fjell på Island som så ut som det hadde øyenbryn? Det får vi nok aldri vite.

Bilder: Øverst det rekonstruerte høvdinghuset på Borg, Lofotr vikingmuseet, gullgubben med Odin og Skade og Island fra utsnitt av Carta Marina tegnet av den svenske kartografen Olaus Magnus i 12 år frem til 1539, via wikipedia.

Fenja og Menja i vinden .... i Lofoten

Hui - som det blåste - men hva gjør vel det med litt vind når sola skinner og himmelen er blå? Vikingstien med de fine Menja-tegningene stod iallefall støtt nok under hele Lofotr Vikingfestival.

Fullt så enkelt var det ikke med teltet vårt. Vinden tok tak i guder og gleipnir-ting, og enda verre - den reiste på en måte av gårde med  stemmene våre også.

Uteteater er en utfordring noen ganger, men Menja og jeg  lar oss ikke knekke.  Vi fikk hjelp av to snille vikinger og bar teltet vårt over den lille plassen og til et sted der det var mer ly. Så tjoret vi det fast, og vips - så var alt så mye bedre igjen...

Her ser dere meg mens jeg spiller forestilling utenfor teltet etter at vi har flyttet det. Det var visst vind der også. For bare se på den gule kjolen min! Den snur seg ikke akkurat av seg selv. Men... oops - hva er det for noe mer jeg ser? Er det ikke... jo jammen er det... der ser jeg jo Ymer tittende fram høyt der oppe. Og jeg som trodde at barna bare tøyset med meg. Det derfor jeg ser så morsk ut. For jeg var helt sikker på at de bare ville lure meg til å snu meg, og at alt de sa om at det var troll bak meg bare var noe tull... Ikke hadde jeg Menja å spørre heller, for hun hadde visst tatt seg en tur. Typisk Menja, når sånne skumle ting skjer!