Borg betyr ihvertfall borg eller vern. Det passer godt på høvdinghuset på vikingmuseet på Borg. Det er som en festning med utsikt til alle kanter. I vikingtiden bodde det en rik og mektig høvding der. Huset hans var 83 meter langt og 9 meter høyt, med plass til 50 kuer og minst like mange folk. Restene av huset hans er det største langhuset som er funnet.
På Borg bodde Olaf Tvennumbruni med husfrua Åshild, sønner og døtre, slektninger og folk, med kuer, sauer, geiter, hester, hunder og treller. Han var en av de rikeste og mektigste av de 15 vikinghøvdingene Hålogaland. Bare Håkon Ladejarl sto over ham. Ingen i hele Norden, ja kanskje i hele Europa, hadde større langhus på flottere plass enn Olaf Tvennumbruni!Olaf drev med handel. Han lastet båten sin full av hvalrosstenner, dun, fjær, pelsverk, skinn, selolje og tørrfisk og seilte sydover. Tilbake kom han med store rikdommer og luksusvarer: kostbare silkestoffer, glassperler, vin, krydder og honning. Han hadde drikkebeger av ekte glass, kanner av keramikk og gullgubber - ørsmå gudebilder av gullblikk som viste selveste Odin og jotunkvinnen Skade.
Høvdingen på Borg var av gudeætt! Han kunne regne slekten sin tilbake til Sæming, sønnen til Skade og Odin som Odin hadde satt til å styre over Norge. Olaf var også en stor blotmann, ble det sagt, og hamram - en som kunne skifte hud og ham, gjøre seg om og forandre utseende. Kanskje han kunne gjøre seg om til gaupe? Og når han tisset ble kanskje gaupetisset hans til verdifulle edelstener? Folk før i tiden trodde ihvertfall det.
Olaf Tvennumbruni var den siste store vikinghøvdingen på Borg. Enda så flott og godt det var der, så dro han fra Lofotr med familien sin og slo seg ned på Olafsvellir på Island. I Landnåmabok hvor alle som kom til Island ble ført inn, står det:“Olaf Tvennumbruni het en mann som for fra Lofot til Island. Han tok hele Skeid mellom Tjorså og Sandløk [sørvest på Island]. Han var en stor blotmann. Olaf bodde på Olafsvellir, og han er hauglagt i Brunahaugen under Vardefjell.”
Bilder: Øverst kart fra wikimedia commons. Så det rekonstruerte høvdinghuset på Lofotr vikingmuseum på Borg. Så gullgubben med Odin og Skade. Så en gaupe fra et latinsk 1300-tallsmanuskript via The Medieval bestiary. Og til slutt Island, utsnitt av Carta Marina tegnet av den svenske kartografen Olaus Magnus i 1539.
Spennende nytt om gaupa! For det ene, så tenker jeg at gaupa er en stor katt, og liker å pille med framfoten. Så Lofoten kan være en utstrakt gaupefot? Vargfoten er kan hende en avledning fra det første? Lo og varg er begge rovdyr.
SvarSlettEdelsteinen gaupa lager må helt sikkert være rav. Rav, forsteinet harpiks finner en ofte i sand på strendene langs Østersjøen. Både farge og egenskaper stemmer. På gresk het rav elektrum, og det blir elektrisk ved gnidning. Da kan det tiltrekke seg strå og annet bøss. Ordet elektrisitet har vi fra grekernes navn på rav.
Så fikk vi en grei forklaring på hvorfor gaupa graver ned vannet sitt: Den vil ikke at mennesker skal finne gaupesteinene!
Katta mi har samme vane, men den gangen han ville gjøre stein, måtte han til dyrlegen for å stakes opp. Steinen hadde størknet før den kom ut!
Ikke sant, morsomme tanker og fakta om gaupeføtter og gaupetiss! Vet du om noen gauper i norrøn mytologi?
SvarSlettPå et nettsted om baltisk rav fant jeg dette: "For example, during the Roman era in the 1st Century, it was thought that amber was created from lynx urine, with the dark amber being the product of the male and light colored amber coming from the female."
Wikipedia sier dette: In medieval times, the lynx was said to produce a gem. According to many bestiaries, the lynx would urinate in a hole that it had dug in ground, and then cover it with dirt. After a number of days, the urine would harden into a gem that resembled a carbuncle. It was believed that the Latin name for amber, 'Lyncurium', was derived from this superstition. However, other medieval scholars pointed out that this amber was mined extensively in Lyguria, which may hint at a more plausible etymology.