Trondarneset Trondenes

Þróndarnes, eller Trondenes som vi sier nå for tiden, har kanskje fått navnet sitt fra det norrøne ordet Þróndr som visstnok betyr gris. Kanskje folk i gamle dager syntes Trondeneset lignet på trynet til en gris eller kanskje et villsvin?

I vikingtiden var Trondenes var et viktig høvdingsete. Der var Sigurd Toresson høvding og Sigrid Skjalgsdatter husfrue. Sønnen deres het Asbjørn. Bare 18 år var Asbjørn Sigurdsson da han arvet storgården og ble høvding på Trondarneset.

Sigurd hadde vært svær til å blote og holde store gjestebud. Til gjestebudene trengtes mye øl, og til øbrygging trengtes mye korn. Asbjørn ville ikke være dårligere enn far sin, like store og fine gjestebud ville han ha. Men så ble det noen år med dårlig kornhøst på Trondarneset. Ikke var det korn å få kjøpt heller, for kong Olav II Haraldsson Digre, han som senere ble kalt "den hellige", hadde forbudt folk sørfra å selge korn i Nord-Norge.

Asbjørn hadde to store naust i Altevågen eller Svansvågen - alptr betyr visst svane. Der hadde han to skip: en byrding til å frakte varer med og et langskip. I året 1022 rigget han byrdingen og seilte sørover til onkelen Erling Skjalgson på Sola ved Stavanger. Der fikk han kjøpt korn av Erlings treller - for trellene, sa onkelen, var utenfor loven. På veien tilbake ble Asbjørn angrepet av Tore Sel som var kongens hirdmann på kongsgården på Avaldsnes ved Sola. Tore tok fra Asbjørn hele kornlasten og det flotte stripete seilet hans og ga ham et gammelt filleseil isteden.

Asbjørn var ikke blid! Året etter rigget han langskipet sitt og dro med 90 mann til Avaldsnes for å hevne seg. Om kvelden skjærtorsdag, sier Snorre, hogg han hodet av Tore Sel så det datt ned på matbordet rett foran kongen og sølte blod på tallerkenen hans. Etter den dagen fikk Asbjørn navnet Selsbane - han som ga Tore Sel banesår. Hvordan det gikk med Asbjørn kan du lese her. 
 

I 1030 døde kong Olav i slaget på Stiklestad. Året etter ble han erklært helgen og det ble bygget kirker i landet. På Trondenes ble det også kirke. Først ble en liten trekirke bygget på 1100-tallet. Senere ble det bygget en steinkirke som fortsatt står. Den er verdens nordligste og norges nest høyeste steinkirke fra middelalderen - 23 meter høy, bare den store Nidarosdomen i Trondheim er høyere.


Det er et sagn om hvordan den kirken ble bygget. "Opskrevet av Olav Knudsen, Strengelvåg, Nordland" fra historier.no

"For flere hundre år siden gikk en natt en prest på Trondenes og drev i dype tanker og grundet på hvordan han skulde bli i stand til å reise sin menighet en ny kirke; for den var liten og fattig og kunde ikke klare det selv. Han hadde alt bestemt hvor kirken skulde stå, og som han nu gikk, var han kommet ned til stedet. Der stod han nu og så utover bergene, og så fikk han med ett se en av de underjordiske komme imot sig.

Redd av sig var presten ikke, og da bergmannen spurte hvorfor han ferdedes ute så sent, svarte presten at han vilde så gjerne bygge en kirke for menigheten, men maktet det ikke.

- Det var ikke så vanskelig, mente bergmannen. «Vi kan gjøre en avtale,» sa han. «Om du kan skaffe oss måne inne i berget, skal vi bygge kirken, og den kan du få så stor du vil!» Presten blev glad og slo til. Stedet hadde han jo, og så avtalte de den dagen den skulde være ferdig, eller kanskje det var en natt, for bergfolkene liker ikke dagslys.

Hver eneste kveld gikk presten ut til neset, og så hvor merkelig fort det gikk med bygningen, skjønt han ikke så en eneste mann i arbeid. Litt engstelig begynte han å bli for hvordan det vilde gå når han ikke kunde skaffe månen, slik han hadde lovet.

Så var det en natt kirken snart var ferdig, at presten gikk og drev ute på neset og tenkte på hvordan han skulde få innfridd sitt løfte. Plutselig hørte han inne fra berget en kone som sang for barnet sitt:

«Bysse, bysse båne, nå må båne sove,
imorra kjem han Dagfinn til berget med måne.»

Da presten hørte navnet Dagfinn, visste han han var berget; for når bergfolk hører sitt navn nevne, så dør de. Han gikk op til kirken og så at de satte en gullkule på tårnet. Da ropte presten: «Pass dig, Dagfinn, at du ikke faller ned!» Men i det samme ramlet hele tårnet overende, og det braket og tordnet rundt i alle bergene. Så hørte presten en stemme rope: «Kirken skal synke sammen på en bededag, og menigheten skal bli begravet under den!»

Det er merkelig, men det har ikke vært mulig å få tårn til å stå på denne kirken, skjønt man har forsøkt flere ganger. Derfor er det at tårnet den dag idag står et stykke bortenfor kirken. Ennu kan en i bergene nedenfor kirken se tre menneskeskikkelser av sten, og vognen de brukte, den står der også.

Villsvinet øverst er fra et latinsk 1300-talls-manuskript fra The medieval Bestiarium. Skipet er fra Bayeuxteppet som ble brodert i Frankrike i 1066.77. Tegningen av Asbjørn Selsbane som halshugger Tore Sel har Th. Kittelsen laget.
Bildet av Trondenes kirke er fra wikipedia. Trollgubben har Th. Kittelsen tegnet. Og frimerket nederst har Knut Løkke-Sørensen laget.