Skui

Dagen begynte som en skikkelig dårlig dag. For Menja og jeg kom altfor seint til Skui skole! Lærer Unn trodde nesten at vi hadde glemt dem, så seine var vi. Men vi kom da fram til slutt. Og med god hjelp av både lærere og kulturverter så klarte vi også å starte forestillingen for 2. og 3.klasse i tide. Det var i grunnen godt gjort, ikke sant, Menja? For vi har aldri rigget på 1/2 time før!

Jeg likte steinmurene på Skui skole. De røde mursteinsmurene var fine. Men aller mest likte jeg de grå steinmurene. Hva slags stein var det, mon tro?

Kanskje det er det som kalles gråstein. Sånne steiner som trollgubben Lurvelegg har til negler... Ja, for dere kan vel sangen om Lurvelegg?   Første verset er sånn:

Han tar seg frokost på en furustubbe og heter Lurvelegg og er en gubbe.
Med et øye,
og to neser
og tre hoder
og fire bein
og fem føtter
og seks ører
og SJU NEGLER AV GRÅSTEIN

Lurvelegg er akkurat et sånt troll som jeg advarte den lille eple-gudinnen-Idunn mot  i forestillingen vår. Det er faktisk veldig dumt å vifte med et  magisk ungdomseple når sånne troll som Lurvelegg har veldig lyst på akkurat et sånt eple. Men Idunn vil ikke høre, verken på meg eller Frøya...

På Skui skole visste veldig mange elever at steinene på jorda er laget av tennene til kjempen Ymer. Det betyr jo at hele skolen deres er laget av kjempetenner... ikke sant?  Se på dette bildet, for eksempel - her ser dere Unn foran mange rader med "tann-steiner"!!

Og nedenfor her, så ser dere den flinke kulturverten Anine med Grottekverna vår. Den er jo også laget av stein, store steiner, kanskje det var jekslene til Ymer? I hvert fall så er Grotte laget av to veldig fine steiner, og de heter granat-glimmer-skifer.  Sånne steiner passer veldig godt til å lage kverner av.

Alle 3.klassingene fikk prøve å kverne mel på Grotte, og de fleste prøvde hjemmekverna vår, Heime, også.
Både Menja og jeg er enige om at på Skui var de ekstra flinke til å kverne mel til oss, for de brukte god tid og kvernet melet mange ganger.

Tusen takk - både til dere som laget mel til oss, til alle dere som så på forestillingen og til dere snille kulturverter - Anine og Halvor - som hjalp oss med smått og stort gjennom dagen. Dere gjorde en dårlig dag til en riktig god en!

Skui på enga

I gamle dager het Skui Skoðin. Det kommer fra skod og vin. Vin betyr eng eller slette. Skod vet ingen hva betyr lenger. For det er veldig lenge siden Skoðingården ble ryddet, en gang i i eldre jernalder.

Men det var folk på Skui helt fra steinalderen. Vi vet at de var der, for de glemte igjen noe: en hakke, en steinklubbe og en slipestein. Det var kanskje en liten flokk med folk som hadde fangstboplassen sin ved stranda på Skui. Rart å tenke på at det var sjø ved Skui for 7000 år siden!


Jeg har lurt på noe: om ikke Skuigården har navn etter Skade? Eller Skaði som hun het. Det hadde ihvertfall passet bra om Skui var Skades slette. Like ved skolen ligger jo selveste Skuibakken som engang var verdens største hoppbakke!


Skaði var ondurdis. Skigudinne betyr det. Hun var av jotunslekt og likte seg best på ski over ville fjellvidder med og pil og bue i nevene, med neglesprett på tærne, rim i håret og snøføyke i fjeset.



Ull var også gud for skiløping og bueskyting. Han var fostersønnen til Tor og så rask på ski at ingen kunne slå ham.

Ull var en veldig populær gud som har fått mange steder oppkalt etter seg - blant annet Ullevål.

Og hele Skandinavia er visst oppkalt etter Skade og er Skades land.



Vikingene var gode skiløpere. Det var nødvendig hvis de skulle komme seg frem om vinteren, for det var jo ingen som brøytet veier i vikingtiden. Og hvis de skulle få seg fersk kjøttmat vinterstid var det på med skiene og frem med pil og bue. Uten ski ble det dårlig jakt i dypsnøen.

Skiutstyret var litt annerledes i vikingtiden. Vikingene brukte bare en stav og så hadde de en kort og en lang ski. Den lange skien var til å gli med. Den korte var til å skyve fra med. Under den kort skien var det pels. Da ble det lettere å gå oppover bratte bakker. En god vikingskiløper måtte kunne alt, både hopp og utfor, slalom og langrenn.


Skiløping er forresten mye eldre enn fra vikingtiden. Det fins eldgamle bilder hugget i stein av folk med ski og pil og bue. Rødøymannen fra Nordland er over 4000 år gammel. I Karelen er det en hel flokk skiløpere som jakter på ville dyr. De er over 6000 år gamle. Du kan kanskje se dem under her hvis du ser nøye etter. Verdens nest eldste ski, Drevjaskien fra Norge er mer enn 5000 år gammel. Men i Russland er det visst funnet en ski som er rundt 8000 år gammel!


Skade: bearbeidet fra Olaus Magnus 1553. Rødøymannen. Helleristning fra Zalaruga i Karelen i Russland. Ull: Olafur Brynjulfsson, 1760.