Jotunkvinner og gudinner på Birkeland

Vikingudinnen Frøya feiret Kvinnedagen på Birkeland i dag med to av kattene sine. Hun ser ut til å ha det utmerket, der hun skuer utover 1 - 3 trinn fra Birkeland skole.  Men rett etterpå ble hun skikkelig irritert, det husker de som så forestillingen.  Irritert på gudinnen Idunn. Frøya var redd at Idunn slett ikke tok godt nok vare på ungdomseplene. Det er jo fullt forståelig. For tenk om f.eks. Ymer hadde fått kloa i de eplene?

Dete bildet er fra en annen skole, men Ymer dukket opp på Birkeland også. Heldigvis fikk han verken tak i epler eller barn!

Vi var ikke på selve Birkeland skole i dag, for forestillingen var flyttet til Valstrand kulturarena.

Vi rota litt for å finne den arenaen, men klarte det heldigvis til slutt. Det stod jo temmelig tydelig på veggen, da....

Vi to jotunsøstre hadde det helt topp i dag. Vi fikk kjempegod hjelp av mange dyktige kulturverter, som hadde full kontroll på hvor klassene skulle sitte når de kom inn. De bar inn tingene våre da vi kom, og bar dem ut igjen da vi dro. De kom med te og kaffe, og  de kom med påsmurte rundstykker.
Dessuten fikk vi druer. Det likte Menja - det syns på bildet!

Publikum - alle 216 stykker - var et helt fantastisk publikum. De satt akkurat passe stille, lo akkurat passe mye, var akkurat passe snille da vi trengte hjelp av dem, - ja, det var en fryd å spille for dem.

Takk, alle sammen!

Vi har vært på Vatnestrøm!

 Vi har har vært på Vatnestrøm skole i dag! Vi tok en skikkelig jotunsøster-selfie foran teltet etter riggingen. Her er vi klare til å møte alle de 20 elevene! 

Vi hadde en flott gymsal å spille i. Se hvor fint teltet vårt passer inn mellom blå dører og blå matter: 

Vi hadde gjort alt klart bak teltet også, der hadde vi hengt og lagt og satt alt vi skulle bruke underveis. Denne her, for eksempel. - Hva i all verden er det, forresten?

Det er nok ikke så lett å gjette.  Men det har noe med de to tingene som er på bildet under her, - eplet og den hvite hansken.  De som har sett forestillingen vår, husker nok hvem det var som holdt i det fine,røde eplet.

For det var jo Idunn! 

Hun var viktig for viking-gudene, for det var hun som lot dem spise av ungdomseplene sine så de aldri ble hverken gamle eller stygge.  Bare så synd at hun ikke alltid var like flink til å passe på de dyrebare eplene.... 

Menja og jeg har aldri fått smake på de eplene, desverre. Det syns jo godt på oss at vi er mye over hundre år tilsammen. 

Men hva gjør vel det? Vi koser oss med det vi gjør, og er glade for alt vi har fått oppleve gjennom mange år. 

Da vi kom ut etter forestillingen i dag, skinte til og med sola. 

En flott dag i Vatnestrøm!