Dybvåg

"Velkommen til 1.klasse"  strålte det til oss på en dør inne på Dybvåg skole. Så hyggelig!



Vi passerte døra noen ganger både da vi kom og gikk, for vi måtte forbi den med alt utstyret vårt for å få det ned i gymsalen. Heldigvis slapp vi å streve alene - rektor  Tore hjalp oss både med bæring og rygging og te og kaffe og alt vi trengte. Tusen takk, Tore!



Ingen sak å få satt opp riggen vår, å få hengt ut fanen vår og å få satt frem stoler, benker og matter til 1 - 4 klasse. Vi hadde startet veldig tidlig om morgenen for å rekke det, vi dro avgårde kl. kvart over sju  - men vi hadde visst beregnet litt for god tid, for vi rakk en halvtimes kaffeslabras før elevene kom på forestilling.


 

Forestillingen gikk bra, med mye latter, rop og ikke minst en modig lærer som hjalp  til å legge hånda si i Fenris-ulvens gap. Takk til alle!

Det nærmer seg påske,   det var lett å se , for i taket i gangen på skolen hang en påskekylling og smilte til oss - bare se her:

 

Det var fortsatt en del snø utenfor skolen, og i følge Tore er det ganske uvanlig at det er så mye snø i Dybvåg på denne tiden. En skulle neimen ikke trodd det var vårjevndøgn i dag - 20. mars - men det er det!

Forresten, sola skinte i hele formiddag og varmet faktisk litt også. Vi kom tidlig tilbake til Arendal, og koste oss litt ute etter at vi hadde fått i oss en god, varm suppe. Livet er godt på tur med Fenja og Menja!

Arendal International School: Yes!!

Fenja og Menja - here we are again!  Vi fikk lyst til å snakke engelsk, for det gjorde elevene på Arendal International School ( AIS).  Men vi ble bedt om å  fortelle historiene våre på norsk, og det så ut til at de fleste skjønte det vi sa. De lo iallefall masse av Menja!  Jeg synes ikke det er noe gøy i det hele tatt når hun leker at hun har et sverd i munnen, for da er det jo umulig å høre hva hun sier. Men elevene klarte å skjønne hva hun sa, utrolig nok.

Underveis i forestillingen var det heller ikke noe problem for dem å  forstå hvordan de kunne hjelpe til når vi trengte det. På et tidspunkt var det viktig for vikinggudene å få tak i en lenke som kunne binde den fæle Fenrisulven. I gymsalen vi spilte i, så vi at det var flere sterke lenker, men de kunne desverre ikke brukes .

Lenken som holdt tjukkas-matta på plass 

Lenken som holdt bommen på plass 

Vi var nødt til å rope på en smed fra Svartalvheim, og han kom og ordnet biffen ved hjelp av ting som ble kastet  opp på scenen : Kvinneskjegg, kattetramp, fjellets røtter, bjørnens redsel, fuglespytt og fiskepust. Det ble til en usynlig, men veldig sterk lenke!






Da vi var ferdige med forestillingen og alle spørsmålene,  og alt var ryddet - fikk et deilig fat med mat og drikke . Tusen takk, alle gode hjelpere på AIS!

Asdal skole!

Asdal skole stod det på et skilt foran noen store bygninger. Jepp! Vi var fremme. Det var her vi skulle spille 2 forestillinger i dag. Vi fikk hjelp til å lesse av og få inn tingene våre, og så var det ikke lenge før teltet vårt stod klart til forestilling.

Sånn så det ut fra høyt oppe i amfiet. Mange elever lurte nok på hvordan det så ut bak teppene våre. Vanligvis får ingen gå bak. Det fikk de ikke i dag heller. Men her er et bilde som viser litt av det som er å finne bak den grå dvergedøren:

Her finner vi blant annet Tor med Hammeren opp ned, og vår nyeste rekvisitt: Fisken Nemo! Han ble kjøpt i Arendal i går, og ligger forventningsfull og spent foran sin aller første forestilling. Egentlig pleier vi å ha med en ekte, stinkende tørrfisk, men tørrfisken vår fikk små, ekle dyr i seg, og vi måtte kaste den i det vi reiste avgårde til Aust-Agder. Vi ville jo gjerne ha med en fisk, så vi har vært på jakt etter en på denne turen. Så ble det altså Nemo som fikk være med. Det han gjør i forestillingen vet alle elevene fra  1- 4 klasse på Asdal skole: Han hopper høyt i været i det dvergesmeden smir lenke til Fenrisulven. Den inneholder jo blant annet fiskepust, og det er derfor fisken skal hoppe over tverrliggeren sammen med kvinneskjegget, fuglene som spytter, fjellets røtter, katten som tramper og bjørnen som har mistet redselen sin.  Elevene på Asdal likte veldig godt at Nemo var med, det hørte vi på kommentarene som kom da de kjente ham igjen. Bra premiere, Nemo!!

Dagen i dag var nok en fantastisk sol-dag på sørlandet, enda det er midten av september. Menja og jeg var ute mens vi ventet på første forestilling, og her er Menja i solskinnet i det hun gjør sine siste forberedelser:

Foran oss, på asfalten, skinte også sola. Faktisk. Ja, bare se her - sånn så det ut i skolegården på Asdal skole:

Jeg er med på bildet jeg også. Ser dere det?

Tusen takk, alle blide elever på Asdal skole, - takk for en hyggelig dag hos dere!

Strømme oppvekstsenter!

Det er fortsatt sommer her i Arendal, og utenfor Strømme oppvekstsenter var rødkløveren fortsatt frodig og vakker.   Her ser dere det vi så da vi kom. Skolen er ny og ganske spesiell. Da vi kom ordnet rektor og to vaktmestre med å ta vekk den ene veggen i gymsalen, og vips kunne alle elevene sitte i en trapp og se på når Menja og jeg spilte forestilling.

Menja og jeg spilte en forestilling på denne fine skolen, og fikk masse god hjelp til både å bære inn sakene våre og å pakke ned.  Det skulle man kanskje ikke tro, om man ser på denne selfien som vi tok når vi var ferdige med å spille. Vi ser jo helt ferdige ut vi også!  - Det var jammen det rareste bildet vi har av oss, sa Menja da hun så det. Og jeg er enig. Men det er det eneste bildet vi har av oss fra Strømme, så da får det duge på bloggen. 

Det er ikke bare vi som ser litt gamle ut etterhvert. Mye av utstyret vårt begynner å bli ganske slitt etter mange år på veien.  Men banneret vårt er ikke slitent ennå, det er fortsatt like fint som da Menja sydde det. Ikke sant? 

Takk for oss, Strømme oppvekstsenter!

Damduridam - Rykene skole!

Menja og jeg er så glade - for vi vandrer omkring fra sted til sted igjen, Denne gangen har vi reist til Aust-Agder, og den aller første skolen vi besøkte var Rykene skole i Arendal kommune. Der møtte vi alle elevene fra  1- 4 klasse, og det var  SÅ fint å møte så mange glade barn.

Selv ble vi ekstra  glade allerede da vi kom til skolen , for aldri har vi sett finere tegninger på en skolevegg noen gang. Her er litt av det vi så:

Noen merkelige typer ( nesten like rare som oss, sa Menja)...

En opp- ned Pinnochio...

og  - i alle dager - dette må jo være Fenris-ulven!!  Da vi så den, så skjønte vi at vi var kommet til rett sted.

Vi satte opp teltet vårt  på en, to tre  -  pyntet det så godt vi kunne med fargerike stoffer og bånd...

.. og spilte to forestillinger i en ryken(d)e fart!

Takk for oss, alle små og store på Rykene skole - vi kommer gjerne igjen en annen gang!