Gjerdrum, hjem med gjerde

I går lærte jeg mye: Jeg lærte at Gjerdrum betyr "heimen med gjerde rund" at det kommer fra en gammel gård som het Gjeri. Gerðarin sa de visst i vikingtiden. "Enga ved grenseelva" kan det kanskje også bety?

Den elva er kanskje Gjermåa? Og det gjerdet som er i kommunevåpenet er nok en skigard.

Sånne skigarder har folk brukt helt fra steinalderen. Så Gjerdi-gården er nok gammel. Det bodde sikkert noen der i vikingtiden. Og kanskje lenge før også, for det er funnet saker i jorda som er helt fra steinalderen! Det er gravrøyser fra bronsealderen og mange gravhauger fra jernalderen i Gjerdrum.

Fenja fortalte at senteret i Gjerdrum kommune heter Ask. Så jeg tenker nok at folk i Gjerdrum har god oversikt over hvordan sommeren blir. De kan bare gå ut og se på trær og se om det er eik eller ask som får blader først om våren. Kommer eik før ask blir det plask, kommer ask før eik blir det stik.
Tenk å ha et kommunesenter oppkalt etter selveste Yggdrasil, verdenstreet med krone i himmelen og røtter under jorda. Fenja tror at jeg liker Ratatosk, det vesle ekornet som farer opp og ned i Yggdrasil med sladder og vondord. Men jeg er da ikke sånn?

Hvis jeg kunne velge ville jeg vært hauken Verfolne som får sitte helt i toppen mellom øynene på en ørn! Eller kanskje den skumle ormen Nidhogg som gnager på roten i Nivilheim. For da trengte jeg ikke være redd for noe! Og ihvertfall ikke ormer.

Finn Stokker har designet kommunevåpenet.
Asken er fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885.
Nidhogg er fra Yggdrasilfrisen som henger på Rådhuset i Oslo og er skåret i tre av Dagfinn Werenskiold.

Ask så Ask på Ask

I dag så eleven Ask trestammen Ask på tettstedet Ask i Gjerdrum kommune. For der var jeg og Menja i dag med askestammen vår og alle de andre rare tingene vi pleier å ha med oss. På Ask, i Gjerdrum kommune, der barna går på denne skolen:

- Så rart, sa Menja da vi kom inn i skolegården. - Det er ikke et eneste aske-tre her! Hun hadde nesten rett i det, men ikke helt. For se på skoleskiltet. Der ser iallefall jeg et tre. Det er sikkert en ask, tenkte jeg, men jeg glemte å spørre Kjersti kulturkontakt om det. Hun viste oss nemlig gymsalen der vi skulle spille forestillingen vår. Og da ble det så mye bæring og sjauing og rigging at vi glemte å lete etter aske-trær, både Menja og jeg.

Men midt i forestillingen kom jeg på det igjen. For da vi viste frem to tørre trær og ville ha elevene i 1. og 2. klassse til å fortelle oss hva de gamle gudene lagde av dem, så gjettet barna fra Ask det med en gang. Og en av elevene fortalte til og med at han het Ask, også, akkurat sånn som det første mennesket som gudene laget av en aske-stamme.

Vikingene var veldig glade i aske-trær. De fortalte hverandre ofte om det store aske-treet i Åsgård, hos gudene. Det treet ble kallt for Yggdrasil, eller Lærad.

Visste dere at flere dyr holder til i det treet? Geita Heidrun spiser av bladene, og de fire hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro tygger på knoppene. Øverst oppe i treet sitter en klok ørn, og mellom øynene på ørnen sitter en hauk som het Verfolne. Noen ganger forteller jeg om det til Menja. Men da må jeg passe meg og ikke nevne den ekle ormen Nidhogg som ligger og gnager på treets rot. Menja er litt redd for ormer. Men hun liker veldig godt ekornet Ratatosk - han som løper opp og ned langs stammen med beskjeder mellom dyrene i treet!