Men: O gru!! Det skulle jeg visst ikke ha gjort. For plutselig så jeg nesten bare blå himmel.
For nå lå jeg på bakken. Jeg hadde snublet, hadde fått føle skolegården på kroppen, bokstavelig talt. Først trodde jeg det hadde gått bra, men så skjønte jeg at jeg hadde slått meg skikkelig. Faktisk hadde jeg brukket et ribbein. Skumle greier...
I sånne situasjoner er det godt å ikke reise rundt aleine. Heldigvis kom Menja, og hun og elevarrangørene fikk båret inn alle tingene og satt matter og stoler på plass, mens jeg tok det litt ekstra med ro. Og ikke lenge etterpå ble vi servert oppskåret frukt av elevarrangørene,
Den frukten virket jammen bra. Jeg klarte faktisk å gjennomføre forestillingene for 1. og 2.klassingene på Linderud. "An apple a day, keeps the doctor away", lærte jeg da jeg var liten. Et eple om dagen holder doktoren borte! Mon tro om det var eplet som var littegranne magisk, akkurat som Idunns magiske epler som var med i forestillingen?
Her ser dere flere av gudene fra forestillingen: Heimdal, Loke, Frøya, Tor og helt til høyre står lille Idunn. Uten eplet sitt. Men det er ikke jeg som har spist det, jeg garanterer! For jeg følte meg VELDIG gammel da jeg fikk kreket meg hjem etter dagen på Linderud skole. Om eplet til Idunn er spist, så tror jeg heller det er den skumle Fenrisulven som har spist det. Et lite jafs med hoggtennene bare... og vips var det borte....kanskje? Men i så fall var det ikke særlig lurt av ham. Idunns epler er jo ungdomsepler. De som spiser dem blir yngre i en fei. Det gjelder å ikke ta for mange biter av gangen! Men Fenrisulven er sikkert temmelig grådig. Du skal se at han snart blir så ung og liten som den lille ulvevalpen som Menja tegnet først. En Fenrisulv med melketenner - det er iallefall ikke særlig skummelt!!
