Fenja og Menja - sist sett på Borhaug skole!

Vi - Fenja og Menja - har i over ett år vært på vandring langt inn i Jotunheim, men nå i dag dukket vi opp igjen! Det var utrolig hyggelig å møte barn og voksne på Borhaug skole i Farsund kommune i Vest-Agder.

Den aller første vi møtte var rektor på skolen. Han var en kjernekar, som sørget for te og kaffe i flere omganger og super bærehjelp både inn og ut av gymsalen. Takk til dere gutta som gjorde riggingen ut og inn så grei for oss.

Selve forestillingen var for 1,2 og 3 trinn - og Marianne var den aller modigste læreren på Borhaug. Hun var faktisk like modig som Tyr! For hun turte å legge armen i Fenrisulvens gap. Heldigvis rakk ikke Fenris å lukke munnen sin.. Her på bildet kan man se hvor ille det gapet faktisk var - egentlig var dvergesmeden også temmelig modig som turte å stå så nært så lenge...

I forestillingen møtte publikum et annet dyr også: En ku! Kua Audhumla, den store slikkeren! Læreren som ble slikket på sa at det bare var hyggelig å bli slikket på, så akkurat det dyret var visst ikke noe å være redd for, heldigvis.

Egentlig virket det ikke som om barna på Borhaug var redde for noe som helst. De turte å fange bjørners redsel til og med. Hurra for barna på Borhaug! 

Da vi reiste fra Borhaug tok vi oss en tur bort til lista Fyr. Det var så stort at selv Fenrisulven ikke ville rukket opp til toppen med hoggtennenne sine, enda så stor han var.

Og hva fikk vi se på veien tilbake fra fyret? Var det Audhumla som lå der  og koste seg? 

Takk for en fin dag på Borhaug! 

Hellig Olav og kuer i Lyngdal

Lyngdal er dalen som elva Lygna renner igjennom. Lygna kommer fra ordet lugn på norrønt, det språket som vikingene snakket. Lugn betyr stille, så Lygna betyr "den rolige elva".

Lyngdal har ku i kommunevåpenet. Det er en Lyngdalsku. Lyngdalsfeet var en gammel norsk ferase som kom fra fra Lyngdal.

Lyngdalskuene var rødbrune og kollet - uten horn - de var ikke særlig store, rundt 380 kg, og ga fet og god melk med 4,32 % fett.




Kanskje de lignet litt på Audhumla, den digre urkua, hun som kom frem i Ginnungagap sammen med kjempen Ymer og som slikket frem Bure, faren til de gamle gudene - bare at Audhumla var temmelig mye større?


Det var både folk og fe i Lyngdal i vikingtiden. Bakom Lyngdal Gamle kirke er det sju store gravhauger fra eldre jernalder og fra vikingtiden.

Og på Sælør - eller Sæløyene - to øyer som ligger rett sør for Korshamn - var det en gang en vikingkonge som overvintret. Det var Olav Haraldsson II, konge i Norge fra 1015, også kalt Olav Digre, og etter sin død Olav den Hellige. Det er visst rester av en eldgammel kirke på Sælør. Det var kanskje Olav den Hellige som bygget den om vinteren mens han var der?

Det kan ha vært i året 1028. Da angrep kong Knut den mektige Norge med 50 skip. Olav måtte flykte. Knut overtok kongemakten og ble konge over både England, Danmark og Norge. I England kalte de ham Canute the Great, i Danmark Knud I den Store og i Norge Knut den mektige.


Øverst: Lyngdalskua på Lyngdals kommunevåpen. Så «Knut den mægtige ruster sig til Krig», Halfdan Egedius i Olav den helliges saga, Snorre 1899. Så Audhumla som slikker fram Bure, Jakob Sigurðsson, Islandsk manuskript, 1765-1766.

Lunde skole

Ridning forbudt? Tenk om vi hadde kommet med hest, sånn som mange vikinger sikkert ville gjort!
Da måtte vi ha satt fra oss hesten utenfor Lunde skole, det er sikkert.

Det er visst sånn med sykler også. Se bare her!

 Menja og jeg hadde så mye bære på, at vi verken hadde sykkel eller hest, men bil. Og vi fikk kjøre bilen helt inn til gymsaldøra, takk og pris. Der ble vi møtt av rektor og flere hyggelig lærere. En av dem var Kjersti Østmoe. Her ser dere Kjersti ønske oss velkommen:

På Lunde skole spilte vi 2 forestillinger, for 1, 2 og 3 klassingene. Det var gøy! For nå var det en hel måned siden vi hadde spilt teater. Heldigvis hadde vi ikke glemt det. Uansett var det likevel godt å få litt hjelp underveis. Både til å lokke frem kua Audhumla og dvergen, til å svare Grotte-kverna og til å hjelpe dvergen med å finne frem alt han trengte for å lage Fenrislenken. En av elevene kunne til og med fortelle om hvorfor det var logisk at det var røtter under fjell. Dvergen var helt enig med ham, og joda, røttene de ble funnet og brukt i lenken til Fenris. Og godt var det - så ble det beistet endelig bundet! Med hoggtenner og alt....

Da vi skulle reise hjem igjen, så klarte vi ikke la være å stoppe og ta bilder, for det var så fint på Lunde, syntes vi. Vakre hus, båter, og blomster...

Det var faktisk akkurat sånn på Sørlandet som vi hadde drømt om, Menja og jeg. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Pierrefort

Se !Menja hadde fått øye på noe. På biblioteket i Pierrefort hang det en plakat med mange figurer vi dro kjensel på. Det var hyggelig å se den henge der. Vi skjønte at her var vi velkommen! Etterpå fikk vi se at de hadde laget en side om oss i den lokale kulturkalenderen for byen også. Det var vår lokale arrangør som viste oss den. Han viste oss også noe annet spennende: En lokal treskjærerutstilling på biblioteket . Her viser han oss en gammel treskemaskin av tre.

Veldig mange av tingene som lå i utstillingen hadde noe med kuer å gjøre. Se bare her!

Kuene og oksene i Pierrefort i gamle dager ble brukt til trekkdyr. Derfor pleide de her å lage sko til dem som de festet med nagler, som en hestesko.  I dette området har bøndene en kurase som heter Aubrac. De ser mye lysere ut enn Salers-kuene. Disse kuene har bøndene for kjøttets skyld - de melker dem ikke.  -Så osten vi får her i Cantal kommer nok ikke fra Pierrefort, slo Menja fast der hun satt og gumlet på en ostebit mellom forestillingene våre.

På de to forestillingene våre på barneskolen, møtte vi mange barn som visste mye om kuer. De var kjempeflinke til å lokke på Audhumla på sin egen franske måte. "- Beschebe! Bescehebe! " ropte de. Audhumla likte det, for hun kom som et skudd begge gangene. Og slikket og slikket og slikket på publikum.....Barna i Pierrefort tok det med godt humør.De var nok vant til å bli slikket på av kuer. En av dem fortalte at tungene til kuer er veldig varme. Kanskje det var den varme tunga til Audhumla som smeltet isen på den kalde siden av Ginnungagapet?

Vi hadde en strålende dag i Pierrefort. Her ser dere hvor koselig skolen var. Barna var hyggelige, de voksne var hyggelige, og tenk: Her fikk vi ikke 3-retters lunsj, men 4-retters! I tillegg fikk vi brus da vi dro og  kaker og kaffe da vi kom om morgenen. -  Det spørs om noen kommer til å kjenne  oss igjen når vi kommer tilbake til Norge, sa Menja da vi dro. - For antageligvis kommer vi til å trille hjem etter all den franske maten!

St.Projet de Salers

- Hold på Audhumla, for her kan vi komme til å møte mange flotte kyr og okser! Menja var litt bekymret før vi kjørte til St. Projet de Salers. For vi hadde jo begge hørt om kurasen Salers, og vi visste at den kom akkurat fra det området vi skulle spille forestilling i.

Etter en halvtimes kjøring i ettermiddagssola kom vi frem til den gamle skolen hvor vi skulle spille. Der ble vi møtt av Florence, som fortalte at vi var heldige: For nøyaktig et år siden snødde det her! Men i dag var det så varmt at vi kunne sitte ute og kose oss med den deilige maten hun hadde gjort i stand til oss.

Hun fortalte oss også mye vi ikke visste om Salers-kuer. Hun hadde nemlig 43 kyr på båsen, så dette visste hun alt om. Vi skjønte fort at Salers-kuene var noe for seg selv.  De er ikke mulig å melke dem uten at de har kalven sin ved siden av som de kan få slikke på ryggen. Og de føder ute - uten noen hjelp fra mennesker.  - Tøffe som vikinger!

I Norge i vikingtida var også kua viktig. Faktisk var kua vikingenes viktigste husdyr! Kanskje det er derfor de fortalte hverandre at det første levende vesenet i verden var ei ku? Selveste Audhumla.



Her ser dere hvordan det så ut da Audhumla dukket opp i Frankrike for 2 år siden...


Mange steder i Norge  var det så kaldt og så lite jord å dyrke at fiske og husdyr var nødvendig for å overleve. Vikingene hadde også griser, geiter, gjess og hester.

Arkeologer har funnet spor etter kyr som var så gamle som ti år. Det viser at dyrene ikke ble holdt for kjøttet sin del, men fordi de ga melk. Så kunne vikingene bruke melken til  ost og smør som mettet godt  gjennom den kalde vinteren.

Audhumla dukket opp som hun skulle i St. Projet du Salers. De som hadde møtt opp denne fine vårkvelden koste seg - og det gjorde vi også. Noen av våre franske publikummere hadde til og med pyntet seg med norske lusekofter til ære for oss som hadde kommet den lange veien for å spille for dem!

Om kvern, korn, kaker og kloke hoder ..... i Vestby!

Ser dere at dette er trollkverna vår, Grotte? Den kan skimtes så vidt, selv om den er pakket inn. Vi er så glade i den, Menja og jeg. Vår flotte granat-glimmer-skifer-hånd-kvern er tung å bære ( det vet alle som har sett forestillingen vår!) men den er det fineste vi har. For det er jo den vi maler alle historiene våre ut av. Og det er den som svarer på alle spørsmål vi lurer på.  Og en ting til: Det er jo den vi kan male korn på også, korn som blir til mel og som vi kan bake brød og deilige kaker av. Som jeg sier til Menja: - Uten mat og drikke, duger helten ikke!

Her ser dere mel som er malt på grottekverna vår. Det er byggmel . For det er nemlig byggkorn Menja og jeg kverner i kvernen vår.  Akkurat sånt korn som vikingene dyrket mye av. Mange av 1. og 2.klassingene på Vestby barneskole smakte på Grottes byggmel i dag,  og jeg tror de likte det.

Men Menja og jeg spiste ikke mel i dag. For på skolen fikk vi både kaffe og kjempegode kaker. Det var litt av en overraskelse!

- Jeg lurer på om de er laget av byggmel? Sa Menja da hun skulle smake på kakene.

Vi kjente fort at de ikke var laget av byggmel. Men det gjorde ikke noe. For det viste seg så være peppernøtter, laget av hvetemel. De smakte veldig godt, ikke sant Menja?

På Vestby barneskole koste vi oss veldig. Ikke bare med kakene, men med alle menneskene der også. Barna var skikkelig nyskjerrige.  De ville så gjerne se på alle tingene som Menja og jeg brukte i forestillingen, de som vi gjemte bak teltet vårt:  Kua Audhumla, Ymer og trollungene, alle gudene og musikkinstrumentene... 

Her er et bilde jeg tok bak teltet etter siste forestilling. Og jeg er helt sikker på at alle som møtte oss i dag vet at på dette bildet, så titter både ravnen Munin og gudene Heimdal og Odin fram. For aldri har vi møtt elever i 1. og 2. klasse som visste mer om vikingtida enn akkurat her på Vestby!

MØØØ!

Gåte: Hva har barna i Salers, Massiac og Son til felles?


Svar: De får besøk av oss - Fenja og Menja !
Og av kua som var aller først i verden...

Vi har nemlig tenkt å vandre LANGT denne våren. Det ser dere om dere klikker dere inn på spilleplanen vår et annet sted her på bloggen: Først drar vi rundt omkring til barneskoler i Follo og Romerike. Så skal vi over det store havet og over Europas store sletter, helt til noen vulkanske fjell midt i Frankrike. Helt til Cantal! Vi vet at det er fryktelig langt, for vi har vært der to ganger før med Grottekverna vår.  Det er veldig hyggelig å være der,  og alt er veldig anderledes enn her i Norge. Til og med kuene er anderledes.

Og akkurat dit vi skal, så er det veldig mange kuer. Iallefall i Salers, og kuene derfra er veldig berømte, faktisk. Derfor pleier publikum i Cantal å like ekstra godt når vi viser dem kua Audhumla. Da  ler de seg nesten i hjel! For hun er jo litt rar, det vet nok alle som har sett henne. Men visste dere at kubjella hun har rundt halsen sin er kjøpt i Cantal? I en stor butikk med massevis av ting som trengs hvis du skal være bonde. Der fant vi en perfekt bjelle til vår viking-teater-ku.

Vel tilbake i Norge - i mai - da blir det opptredener i mer hjemlige trakter i Follo og Asker. Og i juli  gleder jeg meg veldig til   vikingmarked på Stiklestad -  en hel uke. Det er jo ganske skummelt å tenke på at akkurat der var det en gang et stort vikingslag, der kong Olav Haraldson ble drept. Han som senere ble kallt Olav den hellige.  Men det var jo tusen år siden, Menja, så det trenger du  slett ikke å være redd for!

Løkeberg

- Audhumla! Nå må du love å være snill! Ingen slikking eller spising ! Jeg måtte være litt streng med Audhumla før vi reiste til Laukaberg, eller Løkeberg som dere sier her nå.

For Audhumla er så forferdelig glad i å slikke. Spesielt på lærere. Hun klarte ikke å dy seg på Løkeberg heller. Hun klarte faktisk å få slikket på to lærere før jeg fikk sparket henne bak teltet vårt igjen.

Audhumla er kjempeglad i å spise løk også. Heldigvis tror jeg ikke at hun fant noen løker å spise på Løkeberg.

Enda hun sendte ut Odins ravner Hugin Munin for å finne løk. Hugin og Munin ser jo alt som skjer i verden. Så når de ikke fant løk, så er det nok ikke løk på Løkeberg lenger. Det var bra. Vet dere hvorfor? Jo, for hvis Audhumla hadde spist en løk som heter "ramsløk", så hadde den gjort at melken hennes hadde smakt pyton! Og en annen ting:   Når Audhumla spiser løk, da får hun temmelig mye luft i alle de fire magene sine. Og kupromp lukter ille, faktisk enda verre enn svetten til kjempen Ymer...

På Løkeberg skole skulle vi egentlig ha spilt to forestillinger, men det ble bare en.  Det skulle nemlig være en basketballturnering i nabogymsalen, og det hadde kanskje blitt litt bråkete for alle sammen med både turnering og teater. Så da bestemte Anne Helen og de andre lærerne at 2. og 3.klasse skulle få se teater  sammen, alle 160 elevene på en gang. Menja var litt redd for hvordan det skulle gå med så mange barn på likt, men det gikk alldeles strålende. Modige Mette slo til og la armen i Fenris-ulvens gap, og aldri har vi fått større applaus enn på Løkeberg!!

Så det var en fornøyd Menja som pakket sammen teltet da forestillingen var omme.

Hvordan skulle vi få med oss de lange teltstengene helt til Verdens Ende? Det lurte mange av barna på Løkeberg på. Vi lurte på det vi også. Dessuten visste vi ikke helt hvor vi skulle gå for å komme til Verdens Ende. Så jeg slapp ut ravnene Hugin og Munin igjen og sa at de måtte finne det ut. Vikinger har jo bestandig brukt ravner som en slags kompass. Langt til havs har vikinger sluppet løs en ravn eller to for å se hvilken retning de(n) fløy. Vet dere at Island ble oppdaget på den måten? Da den norske vikingen Floke Vilgerdarson slapp løs en ravn langt til havs, fløy den foran båten helt til de havnet på Island. Jeg håper Hugin og Munin er like flinke til å finne veien til Verdens Ende. Vi vinket iallefall farvel til Løkeberg, og satte av sted etter de to skrikende ravnene. Bra at den gamle guden Heimdal  - han som hører ekstra godt - var pakket godt ned i posen sin, for ellers hadde han nok kjeftet på både ravnene og oss....

Evje i bukta

Da Evjegården ble ryddet, kanskje en gang før eldre jernalder, så det annerledes ut der. Rett før vikingtiden gikk havet 5 meter høyere enn i dag! Så Evje lå nok fint til: nær stranden ved en rolig elvebukt. Derfor fikk gården navnet Efja som ble til Evje og visstnok betyr "en grunn og strømløs bukt".

Vikingbonden som bodde på Efja hadde sikkert både hest og gris, sau, høner og ku, og kanskje hund og katt også. Alle husdyrene var mindre enn i dag og greide seg bra ute hele året. Familien var glad i dyrene sine, og særlig i kuene for de ga både melk og kjøtt, og i oksen som var flink til å dra plogen.

Vikingene trodde jo at det første levende vesenet var en ku: Auðumbla, hun som kom ut av isen og ilden i Ginnumgagap, hun som ga melk til Ymer og slikket fram gudenes far Bure.

Det er ikke rart, så viktige som kuene var. I Norge har det vært tamme kuer og okser fra før 4000 f. Kr. Forfedrene deres var uroksen og urkua, store ville skogsdyr, høye som en mann over ryggen, tre meter lange og med ragg og store krumme horn. Kanskje han steinaldermannen som glemte øksa si på Efja jaktet på sånne sværinger?

Nå er uroksene borte. Den siste døde i Polen i 1627. Men sikkert er det at både tamme og ville okser og kuer har vært viktig for mennesker i mange tusen år. Det kan vi skjønne av de eldgamle hulemaleriene i Lascaux i Frankrike.

De hulemaleriene er ikke så langt unna der vi har vært, Fenja. Jeg håper virkelig vi får sett dem når vi skal tilbake til Frankrike til våren! Her kan du se hvordan det er inni hulene. Er ikke oksene flotte? Folk var jammen flinke til å male for 15-17 000 år siden!

Forresten, Fenja, visste du at Evje skole var den første kommunale skolen i Bærum, åpnet i 1865?

Tegningen av Audhumla som slikker frem Bure er fra et gammelt islandsk manuskript fra 1700-tallet, via Wikipedia. Lascaux-oksene er også hentet fra Wikipedia.