Evje i bukta

Da Evjegården ble ryddet, kanskje en gang før eldre jernalder, så det annerledes ut der. Rett før vikingtiden gikk havet 5 meter høyere enn i dag! Så Evje lå nok fint til: nær stranden ved en rolig elvebukt. Derfor fikk gården navnet Efja som ble til Evje og visstnok betyr "en grunn og strømløs bukt".

Vikingbonden som bodde på Efja hadde sikkert både hest og gris, sau, høner og ku, og kanskje hund og katt også. Alle husdyrene var mindre enn i dag og greide seg bra ute hele året. Familien var glad i dyrene sine, og særlig i kuene for de ga både melk og kjøtt, og i oksen som var flink til å dra plogen.

Vikingene trodde jo at det første levende vesenet var en ku: Auðumbla, hun som kom ut av isen og ilden i Ginnumgagap, hun som ga melk til Ymer og slikket fram gudenes far Bure.

Det er ikke rart, så viktige som kuene var. I Norge har det vært tamme kuer og okser fra før 4000 f. Kr. Forfedrene deres var uroksen og urkua, store ville skogsdyr, høye som en mann over ryggen, tre meter lange og med ragg og store krumme horn. Kanskje han steinaldermannen som glemte øksa si på Efja jaktet på sånne sværinger?

Nå er uroksene borte. Den siste døde i Polen i 1627. Men sikkert er det at både tamme og ville okser og kuer har vært viktig for mennesker i mange tusen år. Det kan vi skjønne av de eldgamle hulemaleriene i Lascaux i Frankrike.

De hulemaleriene er ikke så langt unna der vi har vært, Fenja. Jeg håper virkelig vi får sett dem når vi skal tilbake til Frankrike til våren! Her kan du se hvordan det er inni hulene. Er ikke oksene flotte? Folk var jammen flinke til å male for 15-17 000 år siden!

Forresten, Fenja, visste du at Evje skole var den første kommunale skolen i Bærum, åpnet i 1865?

Tegningen av Audhumla som slikker frem Bure er fra et gammelt islandsk manuskript fra 1700-tallet, via Wikipedia. Lascaux-oksene er også hentet fra Wikipedia.