Jepp! Fenja og Menja på Jappa!

- Jepp, sa musa.  - Dere er kommet til rett sted. Dette er Jappa skole. Og dere skal spille to forestillinger i gymsalen rett ved siden av meg her...

Det er ikke helt sikkert musa sa det. Men den kunne ha gjort det. For det var sant: Vi spilte våre to siste forestillinger på denne lille turneen på Jappa skole i Grimstad. Hele turen nedover Setesdalen hadde vi spilt på kulturhus, grendehus, musikkrom og små scenerom. Men denne dagen var vi i gymsalen. Det er faktisk det vanligste når vi reiser rundt for skolesekken. Å se et kurvball-stativ bak teltet vårt er faktisk noe vi har sett veeeeeldig mange ganger før...

Gymsaler er bra å spille forestilling i når vi skal ha mange elever på en gang. Det hadde vi på Jappa. Over 200 elever på en dag! Det var mange flere enn vi hadde spilt for tilsammen  i løpet av de første fire dagene på turen vår.  Det ble stor stemning og fullt trøkk.

Selv katten som dvergesmeden kastet opp i lufta da han smidde lenken til Fenris, ser litt fortumlet ut der han ligger. Lydnivået var ganske høyt da katten kom susende over teltstanga og havnet på gulvet sammen med alle de andre tingene som dvergesmeden brukte for å lage den sterke lenken: Kvinneskjegg, fjellrøtter, bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust. Alt samlet inn av elevene på Jappa. Takk skal dere ha!

"Nå skal vi slutte, nå skal vi gå
Takk for at dere, kom hit og hørte på",
sang vi for aller siste gang på turen vår.  Så var det pakking og bæring og hyggelig farvel-prat med elever og lærere før vi satte kursen hjemover igjen.

Vi reiste IKKE hjem på ulver med hogg-ormer til tømmer, slik som jotunkvinnen Hyrokken gjør her.  Det hadde vært en fin avskjed, det.  Men kanskje barna på Jappa hadde blitt litt redde. Kanskje Menja hadde blitt redd også. Hun var jo ikke særlig høy i hatten da hun skulle legge armen sin i gapet på en annen ulv, Fenris, litt tidligere på dagen. Hun var faktisk så redd at hun måtte få hjelp fra lærerne. Godt de var modigere enn henne.

Takk til de som hjalp oss!

Eide!

- Se, høstblader! Menja og jeg var utenfor den siste skolen på turen vår denne gangen, og plutselig skjønte vi at det slett ikke var sommer mer. For når vi finner gule blader, da er ubønnhørlig høsten her.  Men vi likte det ikke...

Uansett: Vi var kommet til Eide skole, og vi hadde en jobb å gjøre! Først fant vi ut hvilket hus vi skulle spille forestilling i, der var det - bak klatrestativet!

Vi gikk inn, og der var det en vegg full av fugler som hadde samlet seg i flokk - kanskje de også hadde funnet ut at det var høst og hadde tenkt å fly sydover ? 

Så fant vi døra til gymsalen. Denne gymsalen hadde faktisk et flott navn: Kastellheia.

Inne i Kastellheia satte vi opp teltet vårt,  - vi fikk god hjelp fra de store elevene på skolen til å bære inn. Før forestillingen for de minste hadde vi også litt tid med de store, slik at vi kunne fortelle hverandre litt om det vi visste om vikingtid. Elevene og læreren på Eide  visste mye mer enn Menja og meg om spor etter vikingtiden i Homborsund,  i nærheten av skolen. Takk for både hjelp og kunnskap! 

Her er Menja foran teltet vårt. Men, hva er det hun putter i munnen, mon tro? 

Å nei, ikke nå igjen! Menja elsker å leke at hun har sverd i munnen, akkurat slik Fenrisulven fikk da han hadde spist opp hånda til Tyr. Men Menja har heldigvis ikke noe sverd i munnen. Det er faktisk kull hun pleier å putte i munnen, det er derfor hun ofte ser så svart ut i ansiktet... Det dumme med å ha kull i munnen, er at det er kul umulig å forstå hva hun sier da. Ofte må jeg ha hjelp av elevene for å forstå henne, det skjedde faktsk også på Eide skole. 

Ellers er jo Menja en veldig fin søster å ha. Noe av det fineste med henne er at hun er så hjelpsom. Hun vil alltid hjelpe til. Hun hjalp også til da jeg hadde spørrekonkurranse med elevene som så forestillingen vår på Eide. Hun gjør så godt hun kan, men det er ikke alltid at det hjelper så mye at hun hjelper til, desverre. For eksempel da hun skulle tegne en mann i lufta. Da så det ut som om hun tegnet en kasse med en fotball på!  På scenen i gymsalen var det faktisk noen sånne kasser, så det ble veldig forvirrende: 

Heldigvis var det en ordentlig mann i salen også , så barna fikk hjelp til svaret sitt etter hvert. Tusen takk for det, kjære Menja!

Takk til alle barn og voksne på Eide skole også. Det var hyggelig å være hos dere, og litt vemodig å reise fra dere. For nå er det flere måneder til vi skal besøke elever og lærere på skoler i Aust-Agder igjen.

Holviga skole!

Vi har lagt Arendal kommune bak oss, og nå i dag var vi i en ny kommune: Grimstad. Kommunen har et flott kommunevåpen med en seilskute på, og det passer bra, for her har vi sett mye hav og mange båter. Skolen vi reiste til i morges het Holviga, og Menja og jeg skulle spille i Holvigahallen. Det var en kjempesvær hall, som vi var nødt til å dele opp med en skillevegg for ikke å drukne helt i det store rommet.

Vi ble møtt ved døra av snille Berit, som både viste oss til rette, sørget for å få opp skilleveggen og hentet kaffe til Menja og te til meg ( akkurat det vi ønsket oss).

Sånn så det ut da vi hadde fått opp teltet vårt:

Vi spilte to forestillinger i Holviga, begge to for 1 - 4 klasse. Mellom de to forestillingene hadde vi en ganske lang pause. Været var så fint ute, at vi tok med oss brettet fra Berit og satte oss til ute på en fjellknaus rett utenfor hallen. Det angret vi ikke på! Sola var varm og lufta frisk, og vi fikk nye krefter til dagens siste forestilling.  

Det var noen fine trær utenfor hallen, noe jeg også fortalte smeden fra Svartalvheim om da han kom og spurte etter røtter. Jeg mente at han kunne ta med seg noen røtter fra disse trærne og bruke når han skulle lage lenke til Fenris. Men nei da, det ville han ikke. Han ville bare ha røtter fra fjell, sa han. Mon tro om det er røtter under det fjellet Menja og jeg sitter på? Iallefall hadde elevene fra Holviga funnet fine fjellrøtter som de hadde med seg i lommene sine og kastet til smeden. Heldigvis. Smeden ble glad, og han fikk laget ferdig lenken til Fenris. 

Vi hadde en fin dag på Holviga skole - hjertelig takk for oss!