Eide!

- Se, høstblader! Menja og jeg var utenfor den siste skolen på turen vår denne gangen, og plutselig skjønte vi at det slett ikke var sommer mer. For når vi finner gule blader, da er ubønnhørlig høsten her.  Men vi likte det ikke...

Uansett: Vi var kommet til Eide skole, og vi hadde en jobb å gjøre! Først fant vi ut hvilket hus vi skulle spille forestilling i, der var det - bak klatrestativet!

Vi gikk inn, og der var det en vegg full av fugler som hadde samlet seg i flokk - kanskje de også hadde funnet ut at det var høst og hadde tenkt å fly sydover ? 

Så fant vi døra til gymsalen. Denne gymsalen hadde faktisk et flott navn: Kastellheia.

Inne i Kastellheia satte vi opp teltet vårt,  - vi fikk god hjelp fra de store elevene på skolen til å bære inn. Før forestillingen for de minste hadde vi også litt tid med de store, slik at vi kunne fortelle hverandre litt om det vi visste om vikingtid. Elevene og læreren på Eide  visste mye mer enn Menja og meg om spor etter vikingtiden i Homborsund,  i nærheten av skolen. Takk for både hjelp og kunnskap! 

Her er Menja foran teltet vårt. Men, hva er det hun putter i munnen, mon tro? 

Å nei, ikke nå igjen! Menja elsker å leke at hun har sverd i munnen, akkurat slik Fenrisulven fikk da han hadde spist opp hånda til Tyr. Men Menja har heldigvis ikke noe sverd i munnen. Det er faktisk kull hun pleier å putte i munnen, det er derfor hun ofte ser så svart ut i ansiktet... Det dumme med å ha kull i munnen, er at det er kul umulig å forstå hva hun sier da. Ofte må jeg ha hjelp av elevene for å forstå henne, det skjedde faktsk også på Eide skole. 

Ellers er jo Menja en veldig fin søster å ha. Noe av det fineste med henne er at hun er så hjelpsom. Hun vil alltid hjelpe til. Hun hjalp også til da jeg hadde spørrekonkurranse med elevene som så forestillingen vår på Eide. Hun gjør så godt hun kan, men det er ikke alltid at det hjelper så mye at hun hjelper til, desverre. For eksempel da hun skulle tegne en mann i lufta. Da så det ut som om hun tegnet en kasse med en fotball på!  På scenen i gymsalen var det faktisk noen sånne kasser, så det ble veldig forvirrende: 

Heldigvis var det en ordentlig mann i salen også , så barna fikk hjelp til svaret sitt etter hvert. Tusen takk for det, kjære Menja!

Takk til alle barn og voksne på Eide skole også. Det var hyggelig å være hos dere, og litt vemodig å reise fra dere. For nå er det flere måneder til vi skal besøke elever og lærere på skoler i Aust-Agder igjen.