Frogn 2014

Ingen vet hvor lenge det har bodd folk i Frogn. De første kom nok en gang i steinalderen, for det funnet både både steinøkser, skålgropfelter, helleristning, gravhauger, bygdeborger og varder og gravhauger i kommunen.

Kommunevåpenet er en borg. Den er ikke en eldgammel bygdeborg fra folkevandringstiden, men bygget på 1800-tallet og oppkalt etter kong Oscar 1. da han var på besøk i 1855. Oscarborg festning ligger på en øy midt uti i Drøbaksundet og var særlig viktig under andre verdenskrig.

På tegningen under her ser du hvordan det v ar i Drøbak rundt 1800 da engelskmannen John Edy var på Norgesreise og tegnet og malte og skrev om Norge. Drøbaksundet er det smaleste sundet i Oslofjorden. Før var Drøbak vinterhavn for Christiania. I harde vintre var det ofte is fra Drøbak og helt inn til Oslo.

Navnet Frogn kommer fra storgården Froen. På gammelnorsk het den Fraun som etter hvert ble til Frogn. Fraun kommer fra fraud som betyr gjødsel eller fruktbar, gjødslet jord. Frogn betyr altså gården med den frodige, fruktbare jorda. Der hadde vanene likt seg!

Vikingene fortalte om to gamle gudeslekter - æser og vaner. En gang kriget de med hverandre. Da krigen var over flyttet noen av vanene til æsene i Åsgård. Vanene var guder for fruktbarhet, kjærlighet og velstand. En av dem var Njord. Han bodde i Noatun og regjerte over havet og all slags sjøfart. Han rådde over vindene, kunne stille storm og slukke ild. Det var Njord du måtte blote og ofre til for lykke på havet, god vind og trygg sjøreise, godt fiske og rikdom til havs og lands.


Njord hadde to barn: Frøy og Frøya. Frøy var så vakker og mektig og god at Snorre kalte ham for Verdensguden. Han rådde over vekst og vær, over regn og solskinn og alt som spirer og gror og vokser seg stort.  Han rådde for god framtid, for fred, velstand og framgang og kaltes også årsguden og rikdomsgiveren. Han hadde en tjenestejente som het Bøyla. Det betyr å baule eller raute som ei ku. Bøyla passet fjøs og kuer. Mannen hennes Bryggve dyrket åkeren og brygget øl. Navnet hans betyr v isst hellig byggkorn. Frøy bodde i Alvheim. Han eide skipet Skidbladner som kunne seile like godt til lands som til vanns, som alltid seilte i medvind og kunne brettes sammen som en duk og puttes i lomma. Frøy eide et magisk sverd som slo ut mot Jotuner på egen hånd. Og den raggete grisen hans Gullinbuste løp gjennom luft og hav og lyste opp mørket med den gyldne busten sin.

Søsteren  hans var fagre Frøya, den vakreste av alle, hun som rådde over kjærlighet og fruktbarhet, hadde en vogn som ble trukket av to katter og en gris som het Hildisvin som hun red på, en fugleham og et fantastisk smykke som het Brisingamen.























Bilder: Frogns våpenskjold, Drøbak malt av John Edy 1800, Njord, Frøy og Frøya  sånn som folk trodde de så ut for mer enn tre hundre år siden, fra et islsandsk Snorre-manuskript 1680, alle wikimedia commons. Oscarsborg festning: visitnorway.com

Blant elger og trær på Dal

Rundt Dal skole i Frogn er det mye skog. Til og med inne, fikk vi følelsen av skog. For se, - her sitter Menja og bretter kapper i musikkrommet  med en elg og et jule-gran-tre bak seg. Ikke verst!

Det var en helt spesiell stemning da Menja brettet kappene etter at elevene var ferdig med å være vikinger sammen med oss. For det var den aller siste gangen hun brettet de kappene på en stund. Turneen vår var slutt. Dal skole var den siste skolen dette skoleåret som fikk høre fortellingen om grottekverna og som fikk være med på vikingverksted. For oss ble det en fin dag, men også litt vemodig.

Det var nesten som om værgudene var litt triste de også. For aldri har vi opplevd verre regn under riggingen! Vanndammene var ganske store. Og tingene våre ble ganske våte. Kulturvertene som hjalp oss også. Takk for hjelpen i regnet!  (Og det gjelder også dere som ikke var kulturverter, men som stilte opp og hjalp oss da vi skulle dra ...)

Forestilling og verksted gikk fint. På Dal var både 3.trinn og 4. trinn med, for det er ganske få på hvert trinn. 3. og 4. var vant til å være sammen, så det hadde jo vært urettferdig om bare 3. skulle få møte oss.

Takk for en fin dag på Dal - og riktig god påske til dere alle!

Drøbak Montesorri skole

Hva i all verden holder Menja på med her?  Jo, hun prater med selveste rektor på Drøbak Montesorri skole, Cecilie!  Cecilie var med 3. trinn da de hadde besøk av oss i allrommet med verksted og vikinghistorie denne torsdagen.  Allrommet var ganske lite, og Menja og jeg var redde for at vi ikke rommet var stort nok  til teltet vårt, skinnene våre og verksted-stasjonene.  Men både rektor og elevene og alt vi hadde med oss fikk heldigvis plass til slutt! Det er kanskje derfor Menja og Cecilie er så blide?

Det var en veldig hyggelig, liten gjeng med 3.klasssinger vi fikk møte denne dagen. De største elevene på skolen var på tur til Kongsberg og stod på ski, og hadde det sikkert gøy med det. Men vi så at 3.trinn også koste seg denne dagen, og det fortalte de oss til slutt også. Det er veldig hyggelig når vi får høre av noen at det er den fineste skoledagen de har hatt...

Elevene hadde allerede lært seg ganske mye om vikinger og vikingtid, og det gjorde det ekstra morsomt å få spørsmål og kommentar fra dem. Takk for fine innspill og stort engasjement! 

Drøbak skole

Så var turen kommet til Drøbak skole. Vi skulle være i et møterom med teppe på gulvet, så vi lurte litt på hvordan det skulle gå. For som alle som har møtt oss i skolesekken vet, så søler vi en del med korn og mel....

Og hvordan skulle det gå med "korn og kvern" -stasjonen, der hvor alle på 3. trinn skulle få lære seg å male mel på de to kvernene våre?  Heldigvis gikk det over all forventning. På Drøbak skole var alle flinke til å bruke kostene flittig, og holde seg på kuskinnet som vi pleier å legge under kvernene våre. Bra jobba!

Drøbak er en liten by som ligger ved Oslofjorden. Selve skolen ligger ikke rett ved fjorden, men inngangspartiet er som dere ser på bildet her pyntet med måker og båter og fisk. Så Menja og jeg skjønte at vi var kommet til en skole ved kysten.  Det fikk meg til å tenke på en av gudene som vikingene trodde på, nemlig Njord. Han hadde nok likt seg her. For Njord trives best ved havet, og elsker å høre sjøens brus og måkenes skrik. Han er nemlig selveste havguden! 

Takk for hyggelig velkomst, lydhørt publikum og topp innsats på vikingverkstedet. Og sist, men ikke minst - super hjelp fra kulturvertene gjennom hele dagen.  Kulturvertene som vi har møtt på alle Frogn-skolene har virkelig stått på for å hjelpe oss, og det setter vi stor pris på.  

Dyrløkkeåsen

Kulturvertene som møtte oss denne tirsdagen i februar  hadde flotte T-skjorter! Og koppene vi fikk med te og kaffe var også flotte....  

Dyrløkkeåsen! 

Med det navnet på skolen, så var det ikke så rart at vi tittet rundt etter både dyr og løkker. Og hva fant vi? Vi  fant flotte løkker av tau hengende på sidene av den fine hallen vi hadde forestilling og verksted i...

Men dyrene, hvor var de? Vi så ingen, hverken inne i hallen eller utenfor...

Men vi brukte iallefall ting som var laget av dyr. Da elevene på 3.trinn kom inn i hallen for å høre fortellingen vår, så fikk de sitte på saueskinnsfellene våre.  Inne i teltet vårt fikk de sitte på kuskinnet. Der fikk også  alle elevene prøve okseskinnstrommen og de fikk slå med elghornet på det store oksehornet. Noen fikk til og med tid til å prøve reinskinnstrommen min! 

Takk til alle vi møtte på Dyrløkkeåsen - vi kommer gjerne tilbake til dere...

( P.S: På dette bildet bruker vi også noe laget av et dyr - tuuuut! )

Sogsti skole i Frogn

Å være kulturvert kan være slitsomt. Sjauing, rydding, kaffekoking, å forsvare gymsalen med sverd og skjold....   Det siste er nok ikke så veldig vanlig. Men når vi - Fenja og Menja - kommer på besøk, så kan det faktisk skje. Bare se på bildet her.  Takk for hjelpen, snille kulturverter!! ( Egentlig var det ikke nødvendig med noe forsvar, men en av de morsomme tingene ved å være kulturvert er at man kan komme til å få prøve litt av hvert...) 

Sogsti skole var moderne og ganske ny, og gymsalen var et fint sted å være.  

Da tredje trinn hadde fått på seg kappene sine og fikk lov til å komme inn i gymsalen, ble de møtt med fløytespill og en gymsal fylt med musikk-vikingtelt-stasjon, runestasjon og korn-og kvern-stasjon. Sånn hadde de aldri sett gymsalen sin før! 

Det var veldig fint å møte elevene på Sogsti. De hadde forberedt seg godt, bedre enn de fleste. For første gang møtte vi en gjeng som kunne hele historien om Kong Frode, Grottekverna og Fenja og Menja  og hvordan havet ble salt.  Men jeg tror ikke de hadde hørt den akkurat sånn som vi fortalte den.... 

Vi var i veldig godt humør da vi rigget ned etter to forestillinger og to verksteder på Sogsti. 

- Takk for en fin dag - 

Heer!

Det er slett ikke verst å komme på jobb i den kulturelle skolesekken når snille kulturverter kommer med rykende varm drikke og søte Twist! 

Etter å ha fått hjelp til å få inn tingene våre var det godt å ta seg en fem-minutters pust i bakken før vi rigget ferdig for å være klare til å i mot 50 forventningsfulle grønne-, brune-  og hvit-vikinger fra 3. trinn. 

Vi håper de hadde en fin dag sammen med oss med fortelling og verksted. I alle fall hadde Menja og jeg det hyggelig. Jeg var så forkjølet at stemmen min nesten hørtes ut som en kråke, men det gjorde ikke noe. I musikk-teltet ble det sunget så fint som bare det, for Heer-elevene var raske til å herme og å lære seg sangen.

 "Drømte meg en drøm i natt, om silke og er lik pel", sang de.  Det er jo en litt rar tekst. For hva i all verden  betyr " er lik pel" ? 

Vi vet ikke hva det betyr, men jeg tror det betyr "herlig pels". Akkurat like herlig saueskinnspels som  den fine lyre-sekken min er laget av. Innvendig er lyresekken faktisk foret med ekte, rød silke. Så jeg trenger ikke drømme om det en gang - jeg har både silke og pels!  

Elevene koste seg  mens de satt på herlig pels denne dagen  - og det gjorde Menja og jeg også .

Takk for oss, Heer...