Fenja og Menja i midten av verden

- Hvor er midt i verden? Spurte Menja. For vi skulle til Garder i dag. Og i Garder har vellet gitt ut en historie- bok som heter "Garder - den frodige bygda midt i verden".  - Det er iallefall langt fra Fenrisulven på verdens ende, sa jeg beroligende til henne. Da ble hun glad.

I vikingtida trodde mange at det var gudene som bodde midt i verden. De kalte gudenes sted for Åsgard. Der hvor menneskene bodde,  kalte de Midtgard. - Men er ikke Midgard midt i verden da, spurte Menja, da jeg fortalte henne det. - Det høres jo iallefall sånn ut på navnet? Jeg sa at jeg visste ikke helt, og at det måtte vi huske å spørre Grotte om en gang. Men nå måtte vi lete etter Garder.

Det var faktisk ikke noe vanskelig å finne midten av verden. Først fant vi et skilt der det stod "Garderveien". Så så vi en skole.Vi skjønte fort at vi var kommet til rett plass, da vi så skiltet på den hvite skolebygningen:

Midt i verden er barna glade i skolen sin! Ingen tvil. 

Etter at vi hadde møtt Ruth Dyste Nordheim og Tone Pedersen på lærerværelset, så ble vi glade i Garder vi også. For se hva vi fikk:

- Ummmm - deilige kaker! Jublet Menja. Nå skjønte vi at i Vestby kommune er det mange flinke kakebakere. Tone er nok en av de flinkeste.

 - Nå føler jeg meg temmelig tykk og frodig jeg også, sa jeg og klappet meg på magen da jeg hadde spist meg stappmett. -  Like frodig som hele Garder-bygda!

Vi ble veldig mette og dyktig dovne. Men snart  var det på tide å gå over i det gule huset der vi skulle spille forestillingen vår. Vi fikk heldigvis hjelp til å bære tingene våre. Så rigget vi oss opp og ventet på at alle barna fra 1 - 4 klasse skulle komme å se på oss.

Mens vi spilte teater, så skjedde det noe vi ikke hadde regnet med: Plutselig dukket det opp et tv-team med røde jakker og digert fjernsynskamera. De kom akkurat da Ymer holdt på skremme barna. Men det så ikke ut som hverken barna eller tv-teamet ble skremt. Det er tydeligvis tøffe folk i midten av verden!!

- Vi visste at vi skulle til midten av verden, men ikke at vi skulle havne midt i en TV i dag, lo Menja fornøyd da vi dro avgårde etter at vi hadde pakket sammen. Sånn er det å være oss. Vi har det ikke akkurat kjedelig, heldigvis. Hver dag har sine overraskelser for Fenja og Menja!

Garder med gjerder

I dag på månedagen mandag var vi på Garder skole. Før, på norrønt mål, het det visst Garðar, fra garð som betyr gjerde. Garder betyr "inngjerdede jordstykker" eller rett og slett "gårder", sier leksikon.

Jeg så ingen sånne plankegjerder, skigarder, på Garder. Men skigarder har det nok vært på Garder, for sånne gjerder har folk brukt for å holde husdyr på plass, kanskje helt fra steinalderen. Og på Garder har det visst bodd folk like lenge som det har vært skigarder! På den tiden det var vikinger på Garder, for 1000 år siden, var det kanskje sånn som på bildet, med skigard og langhus?

På Gadere var det flinke barn. De kunne masse om steinalderen og spurte kloke spørsmål om mange ting, blant annet om hvordan vikingene laget sverd og redskaper av jern. Fenja og jeg er jo ikke så veldig gode smeder akkurat, så derfor må vår gode venn Arne Juksemage fortelle om akkurat det.

Så hvis du klikker her FRA MALM I MYR TIL JERN I SLIR finner du Arnes forklaring og noen bilder som forteller mye om hvordan vikingene laget jern. Da skjønner dere nok mer om hvordan de lagde sverdene sine. Og at det var en svær jobb!

Forresten - vikingene lagde andre ting av jern som var mye vikitigere enn sverd. De lagde øks til å hugge trør med, sigd til å skjære kornet med, spade og ard eller plog med jernbeslag som kunne pløye og grave dypt i jorda. Alle disse redskapene gjorde det lettere å rydde jorda og bygge nye gårder, og mye lettere å skaffe nok mat så alle ble mette. Jeg syns ihvertfall at spader er bedre enn sverd.

Øverst er det bilde av langhuset på Lofotr med skigard foran, hvor Fenja og jeg skal til sommeren. Så er det Arne Juksemage. Under der er det vikingsverd fra Bergen. Og helt nederst er det en bronsealdermann som pløyer med to okser foran arden.