Disen i gråvær...

I Disen skoles skolegård står det noen flotte, gamle epletrær. Eller - kanskje det er riktigere å si at i den gamle eplehagen på Sanatoriet på Grefsen så har det kommet en hel skole blant epletrærne.....

Da vi ankom skolen, var været litt trist og grått. Men vi ble motatt med varme og omsorg. På denne skolen har de nemlig noen veldig flinke elevarrangører, som tok i mot oss og gav oss varm drikke i vakre Disen-krus.  Og sannelig var det ikke epler fra eplehagen på kruset også....

Det var ikke vanskelig å se at Emil, Tomas og Fredrik var elevarrangører. Se så fine skilt de hadde!

Assisterende vaktmester Einar hjalp også til med riggingen da vi kom. Han hjalp forresten til under forestillingen også - for gjett hvem som turte å legge hånden i Fenrisulvens gap på siste forestilling?  Svaret var nok Einar,ja. Sterk og modig, det var det han var. - Han ville nok ha passet godt i vikingtida, sa Menja etterpå. Ja, det tror jeg også. Styrke og mot var virkelig noe vikingene satte pris på. Derfor hadde de også en vikinggud som var ekstra sterk.  Han dukket opp i forestillingen også, det var denne karen her:

 Tor med hammeren!

Den modigste guden, så vi ikke noe til i forestillingen. Men jeg fortalte om ham, ikke sant? Det var Tyr. Vikingene mente også at han var veldig klok.  -Men var det så klokt å legge hånda si i Fenrisulvens gap, mon tro? På ordentlig?

Akkurat det tenkte jeg på, da jeg og Menja reiste fra Disen skole etter to forestillinger på skolen. Det er alltid mye å tenke på etter å ha møtt elever med mange kloke spørsmål.

Takk for at vi fikk møte dere, Disen-elever og voksne hjelpere. Når vi møter sånne som dere, så gjør det ingenting at dagen er grå....

Disen - gudinnesletta Dísin

Disen skole har vel et flott navn! Det kommer fra dis som er gudinne og vin som er gresslette og betyr gudinnesletta. I riktig gamle dager sa folk Dísin eller Disarvin.

Disen var en av de rundt 30 gårdene med vin i navnet i Oslo og de er eldgamle, ryddet tidlig i jernalderen mellom år 0 og folkevandringstiden. Gudinnenes gresslette var kanskje et sted hvor folk hadde store fester, Disablot, til ære for gudinnene og for fruktbarhet og god avling. Skal tro hva slags diser festene var for? Kanskje for Frøya?

Eller kanskje for Nornene, skjebnegudinnene som holdt til ved Urds brønn ved foten av verdenstreet Yggdrasil? De var søstre og het Urd - fortiden, Verdande - nåtiden og Skuld - fremtiden. Jobben deres var å spinne, måle og klippe skjebnetråder til alle som ble født.

Disen skole ligger forresten ikke på Disen men på Grefsen som også er en vin-gård. Grefsen kan ha fått navn etter hulene i åssiden over gården. Ordet grov skal visst komme av grav, grop, grotte.

Helt fra middelalderen reiste folk til Grefsen for å drikke og bade i kilder med helsebringende vann akkurat der hvor skolen ligger. I 1858 ble Grefsen Vandcureanstalt bygget. Hit reiste folk fra mange land for å bli friske. Senere ble det Sanatorium hvor folk med tuberkulose fikk komme for å hvile, puste frisk luft og drikke godt vann.

Fortsatt står det igjen noen gamle, flotte epletrær fra Sanatoriet på skoleplassen. På fanen har skolen sin egen dis som holder et eple. Her kan du lese mer om henne.

Tegningen øverst: Disablot, August Malmstrøm 1829-1901. I midten: Nornerne forsvinner, Arthur Rackham 1911. Nederst Grefsen sanatorium herfra.