Kristiansand

I Kristiansand har det bodd folk helt fra steinalderen. Rundt år 0 var det visst landsby på Oddernes. Det er funnet gravhauger, kokegroper og en runestein i kommunen, i vikingtiden var det kongsgård der og kirke fra rundt 1040.



Ordentlig by ble det ikke før danskekongen Christian IV kom. Han fikk laget et forsvarsanlegg og en sommerresidens på Gammeløya på Flekkerøy. Gammeløya kalte han Christiansø. I 1635 fikk han bygget seg en seg en liten kongsgård på Lund og i 1641 grunnla han en ny by på Sanden, der hvor Otra og Tovdalselva renner ut i havet. Der kunne bygges en god havn for utskipning av tømmer og trelast. Byen kalte han Christians sand.  Her kan du lese mer om tømmeret og havna. På kartutsnittene under fra 1662 kan man se havnen med båter, tømmerfløting og festningsanlegg mot sjørøvere, og selve byen - Kvadraturen - med små hus og snorrette gater. Det er rart å se hvor likt det er i dag.

Det gamle navnet på Tovdalselva var Þofn - elva som sveller når det er flom. Otra har navn etter oteren, otr på gammelnorsk. Det var nok mye fisk i Otra i gammel tid og der hvor det er fisk liker oteren seg. Det gamle norrøne navnet på Oddernes var Otrunes, neset med oter. Danske kong Christian kalte oteren for odder. Det er mange steder oppover dalen med både otr og odder i navnet. 

Oteren er en morsom liten tass. Han elsker fisk, liker å leke i vannet og er god til å svømme. Han kan lukke ørene og neseborene og dykke i 5 minutter av gangen. Han kan svømme 400 m under vann og løpe 10-20 km om dagen på leting etter gode fiskeplasser. Han har svømmehud mellom tærne, stive værhår og vannfast pels med varm underull så han ikke fryser i iskaldt vann. Her er en kråke som prøver å ta en fisk fra en oter.

Volsungsagaen forteller om dvergen Oter som ble drept av Odin, Loke og Høne. Som bot måtte de fylle oterhammen med gull, både inni og utenpå. Uheldigvis glemte de et værhår. Hvordan det gikk kan du se her. 

Det var konger i Kristiansand før Christian Quart. Vikingkongen Harald Hårfagre, han med det lange håret som samlet Norge til ett rike, skal ha bodd på Oddernes. Og hvem vet, kanskje kong Agde, han som var den første kongen i Agder, bodde der også? Både Harald Hårfagre og Kong Agde skal ha vært etterkommer av Kong Nor. Under er Harald med samekvinnen Snøfrid som han var fryktelig forelsket i. 

Kong Nor kom nordfra. Han la under seg hele Norge og ble stamfar til Trond og Agde og de andre kongene som de norske fylkene har navn etter. Han var sønn av Torre Barfrost og bror til jygrene Fonn Snøfonn, Mjoll Snøfokk og Driva Snødrev. Bestefaren hans var Sne den gamle, som var sønn av Froste - eller kanskje det var Jøkul Istapp - som var sønn av Kåre Vindgufs, sønn av Fornjot, den aller aller eldste - ihvertfall hvis vi skal tro Flatøyboka i tåtten "Hversu Noreger bygðist" -  historien om hvordan Norge ble bygd. 

Bilder: Kart og kommunevåpen fra wikipedia. Gammelt kart er herfra og herfra. 

Oteren er herfra. Frimerket er herfra. 

Voie

Ensom bukk sett på Voiebyen skole, avdeling Voie!  Kan det være Tanngnjost eller Tanngrisne? En av bukkene som drar vogna til Tor med Hammeren?  Den ligner iallefall, eller?

Men, nei. Vår Tor, han som er med i forestillingen, har jo slett ikke med seg bukkene sine ( ikke hammeren sin heller, for den sakens skyld...). 

Bukken på fjellet er laget av en kunstner fra Kristiansand i 1973, og har hatt tilholdssted i skolegården til glede for store og små siden da. Både Menja og jeg synes den var kjempefin..

Her ser vi av  mer fjellet som geitebukken passer på. Den lave, rødmalte 1 -4 skolen synes så vidt bak... Det var mye fjell i skolegården til Voie skole. Kanskje ikke så rart at det ikke var vanskelig å få fatt i ekte fjellrøtter til Fenris-lenken?  Dvergen fikk faktisk alt han trengte ved hjelp av hjelpsomme elever og lærere, så han hadde nok ingen ting å klage på her på Voie.

Bjørneredsel, for eksempel - fikk den kjempeflinke dvergen  masse av ! 

Menja og jeg hadde en flott dag på Voie, og takker for all hjelp fra både voksne og barn. Det var litt spesielt å pakke sammen etter to forestillinger, for nå var turneen vår her i Vest-Agder slutt. Vi har hatt en flott tur og tar med oss mange gode minner hjem. 

Takk for oss for denne gang!

Åsane skole

Vi har spilt forestillinger i gymsalen på Åsane skole i dag! 

Men la oss begynne med begynnelsen: Klokka var ni torsdag morgen da vi ankom Åsane skole i Kristiansand. Akkurat som i går, så fant vi et skilt der vi kjørte inn mot gymsalen. På Åsane var skiltet sånn: 

Det var ikke lett å tolke det. Betydde det at det var adgang forbudt for larver? Siden vi ikke var larver, så tok vi sjansen og kjørte inn. Det gikk helt greit. Leder for SFO, Ejub, og mange barn hjalp oss til og med inn med tingene våre. Her ser vi Ejub og vikingguden Heimdal. Heimdal til høyre...

Her er også Heimdal til høyre. Men nå er han sammen med en annen viking-gud - guden med bare ett øye: Odin. 

Heimdal er jo en veldig  gammel vikinggud,  - men som alle vet som har sett forestillingen vår: Han hører ekstra godt. I dag hørte han nok hvor ivrige 1,2 og 3 trinn på Åsane skole var underveis i forestillingen. For dette var elever som virkelig var flinke til å hjelpe oss underveis. Tusen takk, alle barn!

Vi vil heller aldri glemme den hyggelige mottakelsen vi fikk av alle de voksne. Og maten. Tenk, på denne skolen fikk vi påsmurte rundstykker, gulrotkake, brus, te og kaffe. Vi spiste både mellom de to forestillingene våre og til slutt før vi rigget ned teltet vårt. Det smakte på en ellers litt grå og våt regnværsdag.

Kulturkontakt Jorunn tok noen bilder underveis i den første forestillingen, som hun har delt med oss. En ekstra takk til Jorunn for de fine fotografiene av skuespillet vårt. Som dere ser, har vi fått lov til å bruke noen av dem på bloggen vår her.

Flekkerøy!

Varelevering og Flekkerøy skole, stod det på skiltet som møtte oss sammen med en haug med sykler da vi ankom skolen i dag tidlig. Vi var litt i tvil om vi kunne kjøre inn der. Var vi varer? Menja og jeg fant ut at det var vi. Og, ja, det gikk helt greit! 

Skolen lå og badet i morgenlyset som et Soria Moria slott. Vi ble tatt i mot av blide kulturverter som bar inn tingene våre på null komma nix. Vi ble ferdige med riggingen så fort at vi rakk å kjede oss litt før 1 og 2 trinn kom - over hundre elever  til sammen.

Forestillingen gikk fint, og etter en liten pause var det på'n igjen med forestilling for 3 trinn.

På Flekkerøy var det to modige lærere - Jorunn og Vidar - som faktisk turte å legge hånda i Fenrisulvens gap. Og de var så raske ut med hånda igjen at de slapp å lide samme skjebne som guden Tyr. Han fikk jo armen spist opp av Fenris-ulven.

På Flekkerøy skole hadde 3. trinn akkurat lært om Tyr, så det var i grunnen greit at vi fikk snakket litt om ham og motet hans i dag. Det var jo ikke akkurat Tyrs-dag ( tirsdag), men faktisk Odins dag ( onsdag ) i dag. De hadde lært om det også, og syntes det var gøy at de fikk "møte" Odin underveis i forestillingen. Her har vi ham - han er lett å kjenne igjen på sitt ene øye og på ravnen som titter opp, er det Hugin eller Munin, mon tro?



Menja og jeg er ganske glade for at høsten her på Sørlandet i år er så mild, slik at vi slipper å kjøre rundt i masse snø og på isete veier. I dag var det høstfarger, sol og veldig vakkert på Flekkerøy. Takk for en fin dag!


   

Mange gode minner fra Karl Johans Minne

Kjempeflinke kulturverter! Kjempesterk og grei lærer Lars som var kulturkontakt! Kjempehyggelig publikum! Kjempegøy å spille forestilling! Og kjempeslitne etterpå.... Sånn minnes Menja og jeg  dagen vår med forestilling på Karl Johans Minne skole i Kristiansand. 

Her ser dere to av kulturvertene som tok i mot oss og hjalp oss gjennom dagen, legg merke til de fine kulturvert-capsene...Sånne er det nok mange kulturverter landet over som kunne ønske seg! 

Vi tror at elevene på Karl Johans Minne vil minnes Menja og meg også, forhåpentligvis med smil og latter. I alle fall var de skikkelig "med" da vi spilte. Publikum hjalp meg med å få fanget kjempen Ymer, de var med i spørrekonkurransen om hva jorda ble skapt av, de hjalp dvergen fra Svartalvheim med å skaffe det han trengte til å få laget en magisk  lenke til gudene. Og heldigvis hadde de en modig lærer - Renate - som uten å nøle puttet hånda si inn i Fenris-ulvens gap. Heldigvis gikk det godt denne gangen også!

Takk for en flott dag - vi glemmer den aldri....

Vest-Agder 2012: Mandal, Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand ved hver sin elv

Vest-Agder fylke er Norges aller sydligste fylke med 15 kommuner. Høsten 2012 spilte vi for 15 store og ørsmå skoler i Mandal, Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommuner. Gjennom hver kommune er det en stor lakseelv som renner ut i havet og blander seg med en utløper av Golfstrømmen. Det er derfor Vest-Agder har det varmeste og mest solrike klima i hele Norge. Gjett om vi hadde en deilig september!   

Navnet Agder kommer fra norrønt Agðir, fra ǫgd som betyr "være skarp" og "utstikker", altså "landet som stikker ut i havet". Eller fra agi som betyr "sjøgang" - altså "landet ved det urolige havet". Fylkesvåpenet og Vest-Agders fylkesblomst er sommereik, Quercus robur på latin. Før var det store eikeskoger i Vest-Agder. Mye ble hugget for eik er bra til mye, for eksempel til båtbygging. Vikingskip ble ofte laget av eik.

Vikingene mente at eika var Tors tre. Når tordenguden kom ramlende og skramlende over himmelen med geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran kjerra, da var det eika lynet oftest slo ned i for den  tålte lynnedslag bedre enn alle andre trær.

Mandal kommune er den sørligste i landet og har fått navn etter elva Marna som også kalles Mandalselva eller Mandalsåni. Navnet kan komme fra norrønt Mǫrn og marr som har med hav og sjø å gjøre. Marna er en god lakseelv og det er nok derfor Mandal har fått laks i kommunevåpenet sitt. I Mandal ligger Hogganviksteinen, Norges eldste runestein, laget av en som kalte seg Jerven for over 1500 år siden.

Det var Loke som oppfant fiskegarnet. Det var den gangen han måtte gjemme seg på et høyt fjell i Jotunheimen, fordi gudene var så sinte på ham. Han bygde et hus med fire dører så han kunne se til alle kanter og lett komme seg unna. Mens han ventet knyttet han nett av lintråd eller skapte seg om til en laks og svømte i Frånangersfossen like ved.

Så kom de rasende gudene. Loke slengte nettet på bålet og hoppet i fossen. Men gudene fant restene og skjønte at det kunne brukes til å fange laksen Loke med. Så knyttet de nytt nett, delte seg i to flokker som holdt i hver sin ende mens Tor vasset ut i fossen. Loke hoppet lett over nettet. Men gudene fant ham likevel og stengte ham inne mellom to steiner på bunnen. Nå måtte Loke enten svømme til havs eller prøve å hoppe over nettet en gang til. Han hoppet. Men Tor fanget ham i luften og holdt ham fast ved halen. Det er etter den gangen at laksen fikk så smal halerot.

Lyngdal kommune har fått navn etter Lyngdalselva eller Lygna. Navnet kommer av norrønt lugn eller logn som betyr "stille", altså "den rolige elva".  Det bodde både folk og fe i Lyngdal i vikingtiden. Bak Lyngdal Gamle kirke er det sju store flotte gravhauger fra eldre jernalder og vikingtiden. I kommunevåpenet til Lyngdal er det en Lyngdalsku.

Lyngdalsfeet en  gammel norsk kurase som kom fra Lyngdal. Kuene var rødbrune og kollet - uten horn - og ikke særlig store, men de ga god og fet melk. Kanskje de lignet  på Audhumla, den aller første kua, hun som ga melk til kjempen Ymer? Noen  mener Auðhumbla betyr "den hornløse, melkerike kua". Det passer bra på Lyngdalsfeet også.

Kvinesdal kommune har fått navn etter elva Kvina. Navnet kommer av norrønt hvína som betyr hvin eller elvebrus, altså "elva som hviner". Kommunevåpenet viser hvordan Kvinesdal ser ut: Rett nord for Liknes deler dalen seg i to, Austerdalen med Litleåna eller Lille-Kvina og Vesterdalen med Storåna eller Store-Kvina.

Det var visst mye ufred i det gamle Kvin i vikingtiden og mange flyttet til Island. En kjent kvinværing var Tjodolf fra Kvine eller Þjóðolfr enn hvinverski som var skald hos Harald Hårfagre. Han diktet skjolddiktet Haustlong som handler om hvordan jotnen Tjatse i ørneham  lurer Odin og Loke og Høne, hvordan han røver Loke og bortfører både Idunn og ungdomseplene og til slutt dør. Kanskje det ble diktet om høsten, når eplene var modne?

Kristiansand kommune ligger også ved elva Otra som også kalles Torridalselva. Otra er Sørlandets største og  Norges åttende lengste elv.  Den har antagelig fått navn etter oteren. Kristiansand her navn etter kong Christian IV av Norge-Danmark. 5. juli 1614 grunnla han byen "Christians sand" på Sanden ved utløpet av Otra. På Oddernes som har navn fra norrønt Otranes eller Otrunes, neset med oter, fikk han bygget seg en kongsgård. Kommunevåpenet er et furutre med Den norske løve, en kongekrone på toppen og kongens og byens valgspråk. 

 

Det skal ha vært kongsgård på Oddernes lenge før Christian Quart, blant annet for Harald Hårfagre.Men det var kanskje en enda eldre kongsgår der også, gården til kong Agde, den aller første kongen i Agder?

Både Harald Hårfagre og Kong Agde skal ha vært etterkommer av Kong Nor. Han kom nordfra og la under seg hele Norge og ble stamfar til Trond og Agde og de andre kongene som de norske fylkene har navn etter. Kong Nor var sønn av Torre Barfrost . Han var bror til jygrene Fonn Snøfonn, Mjoll Snøfokk og Driva Snødrev. Torre var sønn av Sne den gamle, som var sønn av Froste - eller var det Jøkul Istapp - sønn av Kåre Vindgufs, sønn av Fornjot den aller eldste, ihvertfall hvis vi skal tro Flatøyboka i tåtten "Hversu Noreger bygðist" -  historien om hvordan Norge ble bygd.

Skal tro om de ikke  var i slekt med Ull også, han som var gud for vinter, skiløping, ski og skistøvler, jakt, bueskyting og styltegang? Han som hersket i Åsgård i ti år mens Odin var borte, som har et navn som betyr glans og herlighet og som giftet seg med Tjatses datter Skade som jakter på viddene når vintertormene herjer som verst?

Og skal tro om ikke de fire elvene i Vest-Agder, Kvina,  Lygna, Marna og Otra kommer fra Kvergjelme, den brønnen som ligger under Yggdrasils ene rot som det drypper dugg ned i fra hjorten Eiktyrnes horn og hvor ormen Nidhogg ligger og gnager og hvor alt verdens vann og all verdens elver kommer fra -  både Sid, Vid, Søkin, Eikin, Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbul-tul, Rin, Rennende, Gipul, Gopul, Gammel, Geirvimul, Tyn, Vin, Toll, Holl, Gråd, Gunntorinog og hva de heter, alle elvene det står om i Grimnesmål.   


Vest-Agder fylkesvåpen. Mandal,  Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommunevåpen. Tor med hammeren, Loke med fiskegarnet, Audhumla og Ymer, Odin, Loke og Høne som prøver å lage mat og Tjatse i ørneham, og til slutt skiguden Ull fra et islandsk manuskript av Jakob Sigurðsson 1765-1766, SAM 66, via wikipedia.

Kringsjå skole

- Jeg er Odin, og jeg har bare ett øye, sier Odin i forestillingen vår.

Her er han!  Lett å kjenne igjen, ikke sant?

Det er Kristian fra 6. klasse som holder ham, og det er rett før forestillingen på Kringsjå skole skal begynne. Kristian og læreren hans, Trygve, hjalp oss inn med alle tingene våre. Takk skal dere ha, begge to. Både for hjelpen før og etter forestillingen. Selv om vi - Fenja og Menja - er noen sterke jotunsøstre, så setter vi jammen pris på litt hjelp. Særlig når vi har vært på turne en stund, slik som vi hadde da vi var på Kringsjå. Det var rett og slett aller siste forestilling for denne gangen, og vi hadde en lang hjemreise foran oss etter at vi hadde vinket farvel til barna på denne skolen.

På Kringsjå spilte vi for 1, 2, 3 og 4 klasse, så det ble mange elever og lærere samlet i gymsalen på en gang. Ikke alle så like godt, desverre. Men heldigvis fikk de bakerste lov å reise seg for å se bedre. For vi vil jo veldig gjerne at alle ser hva som skjer!

Forestillingen gikk fint. Iallefall synes jeg og Menja det. Jo, forresten, vi VET at noen av barna også likte den. For det fortalte de oss da de traff oss i skolegården mens vi holdt på å legge alle sakene våre i bilen. Både Menja og jeg er svake for ros, så det satte vi selvsagt stor pris på...

Vi satte også stor pris på alt Ellen Margrete gjorde for oss, både da vi kom og da vi skulle dra. Vi fikk te og kaffe, og noen deilige kjeks. Her ser dere henne på lærerværelset etter forestillingen. Hun viser frem et flott kart av området rundt skolen. Det spesielle med kartet er at det er et vevd teppe. Fint, ikke sant?

Det har vært morsomt å være på turne i skolesekken i Vest-Agder i disse to septemberukene. Vi elsker "det blide Sørland", og har mange gode minner fra alle skolene vi har besøkt.

Med dette bildet av det flotte tuntreet i skolegården på Kringsjå skole sier vi takk for oss for denne gangen. Vi kommer gjerne tilbake!

Ve skole

 

- Vi vandrer omkring fra sted til sted, synger vi i sangen vår. Med oss har vi også  alltid kua Audhumla. På Ve skole hadde de noen gardiner i inngangspartiet som passet veldig godt til oss. For hvem er det som vandrer rundt  her - det må da være Audhumla m/ venner?

 

Iallefall gjorde gardinene oss i veldig godt humør da vi ankom skolen og skulle rigge alt utstyret vårt. Det gjorde dette skiltet også:

 

 

 

.... og denne fine vimpelen....

 

.... og denne hyggelige læreren - Anita - som er kulturkontakt og tok så godt i mot oss ....

 

..... og de hjelpsomme kulturvertene fra 5. klasse som hjalp oss både ut og inn av musikkrommet. De feide til og med opp alt kornet Grotte hadde sølt på gulvet!

 

Vi hadde et hyggelig møte med  1 - 4 klasse på Ve. Det var nesten synd at det var midt i spisetida da vi var ferdige med forestillingen, for det var mange som hadde spørsmål de ikke fikk svar på. Noen få rakk å spørre oss, og det var veldig spennende spørsmål. En gutt  spurte for eksempel om fessingen til Fenja, en "vikingbærepose" som hun har brodert jotnen Mokkurkalve på. Fenja fortalte hele historien om den store Mokkurkalve som ble så redd at han tissa på seg, noe som gjorde at han forsvant, for han var jo laget av leire. Mens andre hadde spørsmål om Fenris, -  om hvordan han fikk i seg mat, og om hvordan han døde. Fine spørsmål var de, alle sammen.

 

Dessuten fulgte publikum godt med - faktisk bedre enn Menja, for de husket at vi hadde brukt opp tre Grotte-spørsmål allerede da vi hadde lyst til å spørre Grotte om hvor lenge Fenris kom til å sitte med sverdet i munnen sin.

 

Så kjære alle på Ve - takk for en fin formiddag sammen med dere! 

 

Øvre Slettheia skole

Velkommen til Øvre Slettheia skole stod det på et fint skilt med masse regndråper på da vi ankom i dag. For det regnet skikkelig i dag morges, det var så vidt det var mulig å ta bilder utenfor skolen.  Inne var det litt enklere. Her ser dere  Hans- Petter som tok i mot oss da vi kom og som var sjefen for matter, benker og stoler til alle elevene og lærerne på skolen denne dagen. For Øvre Slettheia skole er en  1 - 4 skole, og derfor fikk alle de 94 elevene lov til å være med på forestillingen vår.  Dere ser også skolens logo på bildet  - et ekorn!

 

Vikingene likte også ekorn.  De fortalte hverandre ofte om ekornet Ratatosk - et lite, raskt ekorn som bodde i det store treet Yggdrasil som stod midt i Åsgård der gudene bodde. Ratatosk hadde jobben med å løpe opp og ned mellom grenene i treet og gi beskjeder. For det var jo ingen mobiltelefoner i vikinggudeverden, og da var ekornet godt å ha....

 

Øvre Slettheia skole virket som en fin skole å gå på,  syntes Menja og jeg. Den var ny og fin, bare to år gammel. Og så hadde den så fine mål: Lek, læring og vennskap.

 

 

 

 

Forestillingen vår var kanskje litt av alle de tre ordene. Den er ganske full av lek, for vi tuller mye. Iallefall Menja.... Men vi håper også at alle lærer litt av oss om vikingtiden og hvordan vikingene trodde at verden var. Dessuten ser nok alle at Menja og jeg er veldig gode venner, selv om vi ikke alltid er enige. For det trenger man jo ikke å være,  - det er jo ikke nødvendig å bli uvenner for det.  Jeg er iallefall veldig glad i Menja!

 

 

Dette fine bildet fra forestillingen vår fant vi på skolens hjemmeside. Det var hyggelig å se, for det er jo så sjelden vi ser oss selv..- Håper de synes det er greit at vi legger det i bloggen vår, sa Menja da hun så det. Og det håper jeg også. Hvis ikke, så håper jeg de sier fra...

 

Publikum på Øvre Slettheia skole var full av undring, latter og glede. Dessuten  spurte de noen vanskelige og fine spørsmål til slutt som nok bare Grotte klarer å svare på. Synd at kverna allerede hadde svart på tre spørsmål...... Vi får spørre den en annen dag!

 

 

 

- Takk for oss -